Politikk

Med Smolensk-ulykken er konspirasjonsteorier blitt politikk

Meningsmålinger tyder på at mellom 25 og 30 prosent av den polske befolkningen tror at Smolensk-ulykken var en planlagt operasjon.

Bilde: Serge Serebro / Wikimedia Commons

Kanskje avhenger levedyktigheten til konspirasjonsteoriene av hva PiS-leder Jaroslaw Kaczynski selv tror, sier NUPI-forsker.

Det er en grå aprilmorgen, året er 2010. Tåken ligger så tett over den russiske byen Smolensk at det knapt er mulig å skimte tretoppene som omkranser flyplassen. I luften over er et polsk fly, på vei til en minnesmarkering for Katyń-massakren – den grusomme hendelsen der 22.000 polske militære og intellektuelle ble henrettet av sovjetisk sikkerhetstjeneste. Det skjedde i 1940 i skogen utenfor Katyń, ikke langt fra Smolensk.

Som vi vet gikk det som skulle bli en verdig markering, så forferdelig galt. Like etter at flyet hadde lettet fra Warszawa, ble det meldt om tett tåke rundt flyplassen i Smolensk. Slike landingsforhold var ikke flyplassen utstyrt for. Da personalet i kabinen likevel forsøkte å lande, til tross for advarsler, endte det med flystyrt og tragedie.

Alle de 96 passasjerene mistet livet. Ombord var president Lech Kaczyński, tvillingbroren til lederen for det nåværende regjeringspartiet PiS. Ombord var også landets hærsjef, sentralbanksjef og flere andre polske politikere.

– Uforståelig

Norskpolske Leiv Igor Devold spoler tilbake til den samme aprilmorgenen, dagen som skulle snu polakkenes virkelighet på hodet.

– Det er så uvirkelig at det knapt er mulig å forestille seg.

Han beskriver en nærmest lammende vantro: Hvordan kunne noe sånt skje så sent som i 2010? All teknologi og kompetanse tilsier at en flyulykke på grunn av været kunne vært unngått.

Selv hadde Devold akkurat flyttet hjem til Norge etter 6 års studier da ulykken skjedde. Nå er han dokumentarfilmskaper og universitetslektor ved NTNU i Trondheim, men engasjerer seg aktivt i polsk politikk.

– Når vi har det uforståelige ved ulykken i tankene, er det ikke unaturlig at det oppsto konspirasjonsteorier så snart ulykken var et faktum, sier Devold. Han mener det psykologisk sett nærmest er å forvente etter en slik hendelse:

– Man lurer på hva som kan ha skjedd, hva som foregikk i hodene på dem som bestemte seg for å lande under sånne værforhold med mangelfulle teknologiske hjelpemidler. Man leter dermed automatisk etter den bakenforliggende årsaken, spesielt når ulykken skjer med svært viktige mennesker i maktposisjoner.

Smolensk-konspirasjonene

De to offisielle granskningene av ulykken i etterkant, én fra polsk og én fra russisk side, forteller at krasjlandingen skyldes avgjørelsen om å lande, samt mangelen på kompetanse for landing under de rådende værforholdene hos pilotene. De ulike konspirasjonsteoriene sier derimot noe helt annet.

Jakub Godzimirski, selv polsk og forsker på Øst-Europa ved Norsk Utenrikspolitisk institutt, deler inn konspirasjonsteoriene om ulykken i fire:

– Den første teorien er at det ikke var en ulykke, men et attentat fremprovosert av Putin og Russland. En forklaring som brukes her er at flyet ble vedlikeholdt av et russisk selskap, med bånd til Putin.

Én teori sier at tåken var kunstig fremprovosert, en annen at det var en eksplosjon inne i flyet.

Den andre konspirasjonsteorien som florerer, kommer fra den russiske presidenten selv, forteller forskeren:

–- Putin sa under en pressekonferanse at siden polakkene er så ivrig etter å legge skylden for ulykken på russerne, har de kanskje ikke rent mel i posen selv – altså må det være noen i Polen som står bak ulykken.

Den tredje teorien er at ulykken var en sammensvergelse mellom Putin og den daværende polske statsministeren Donald Tusk for å bli kvitt Tusks politiske motstander og sittende president Lech Kaczyński. Den fjerde legger skylden på russisk landingspersonell.

Teoriene om hva som fysisk skjedde, er også flere. Én sier at tåken var kunstig fremprovosert, en annen at det var en eksplosjon inne i flyet.

– Må settes i et større system

NUPI-forskeren mener Smolensk-ulykken er perfekt for konspirasjonsteorier nettopp fordi den har alle elementene i et historisk drama:

– For det første har du forholdet mellom Russland og Polen, som mildt sagt er anstrengt. Polakkene har historisk sett god grunn til å være skeptisk til russerne. At ulykken skjedde på vei til en markering av Katyń-massakren, en henrettelse utført av nettopp russere, gjør det hele symbolsk – det perfekte plottet i et drama.

– I tillegg er det en familietragedie, sier forskeren, men mener at konspirasjonsteoriene fremdeles må settes i et større system:

– Grobunnen for konspirasjonsteorier har vært sterk i flere øst-europeiske land, og de finnes både på høyre- og venstresiden.

– Ifølge høyreorienterte krefter i Polen er det jødene eller EU som sitter med den «egentlige» makten i landet.

– Teoriene om Smolensk bør for eksempel settes i sammenheng med de konspirasjonsteoriene som florerer om den jødiske filantropen George Soros: at Soros er en pengespekulant som vil «islamisere» Europa og kvitte seg med det kristne verdigrunnlaget.

Begge disse teoriene handler igjen om en grunnleggende forestilling om hvordan verden er skrudd sammen, mener Godzimirski, og sammenlikner nettet av konspirasjonsteorier med en pyramide:

– Hvis grunnmuren i pyramiden er at man tror noen styrer verden i det skjulte, passer disse teoriene fint inn på toppen av det. Ifølge høyreorienterte krefter i Polen er det jødene eller EU som sitter med den «egentlige» makten i landet. Jo lenger ut mot høyre, jo flere konspirasjonsteorier finner du.

Godzimirski understreker at teoriene også finnes på den ytre venstresiden i politikken:

– Der sier man at «alle» problemer skyldes klasse eller at det er kapitalistene og høyrevridde som kontrollerer verden.

Konspirasjonsteoretiker til Norge

Også blant polakker i Norge har det vært en viss interesse for konspirasjoner om jøder, kan Leiv Igor Devold fortelle. Han viser til en historie fra 2016, da polske Leszek Zebrowski holdt foredrag i lokalene til de katolske kirkene i Drammen og Stavanger.

Zebrowski er kjent for sin forbindelse til den fascistiske organisasjonen ONR, og er blant annet kjent for å snakke om «jødekommunistene», altså at mange av kommunistene i Polen «egentlig» var jøder.

Ifølge en Facebook-side for polske nasjonalister i Norge, Nardowcy RP Norwegia, møtte 100 personer på foredraget i Stavanger. Den katolske kirken i Norge avlyste gjenstående foredrag da Zebrowskis ideologiske bakgrunn ble kjent, med den begrunnelse at de i utgangspunktet ikke hadde hatt god nok kontroll over alle aktivitetene som bookes i menighetslokalene.

– Det var en feilvurdering, sa kommunikasjonssjef i Oslo Katolske bispedømme, Hans Rossiné, til VG den gangen.

– Politiske eller rasistiske forsamlinger får ikke leie hos oss, det er formål i strid med kirkens lære.

Lav tillit

Da undertegnede var på reportasjereise i Polen i 2017, var det flere som fortalte at mange polakker tolker virkeligheten og historiske hendelser ekstremt forskjellig. Ikke minst kunne skillet mellom virkelighet og konspirasjoner være flytende.

Mange la vekt på at fordi Polen gjennom historien utvilsomt har opplevd urett gang på gang, er det ikke så rart at man mistenker uærlighet hos makthavere.

I valgkampen spilte PiS på at nå skulle man få slutt på uærligheter og hemmelige forbindelser, og bygge landet på nytt.

Senest under kommunismen var det en selvfølge at avgjørelser ble tatt bak lukkede dører. At makt og penger havnet i hendene på dem som var i partiets innerste sirkler.

Ifølge dagens regjering har disse forbindelsene påvirket hvem som har hatt sentrale posisjoner også etter kommunismen. I valgkampen spilte PiS på at nå skulle man få slutt på uærligheter og hemmelige forbindelser, og bygge landet på nytt.

– At samfunnet gjennomsyres av mistenksomhet, er kanskje ikke så rart?

– Det kan du si, men en del av grunnlaget for mistenksomheten er noe alle samfunn har, nemlig uformelle nettverk. Slike har vi også i Norge: det er jo ikke sånn at politikerne på Stortinget i Norge ikke snakker sammen på bakrommet og sonderer hva de andre mener, sier Godzmirski.

– Historisk sett har det vært et gap mellom samfunnet og institusjoner: Samfunnet var polsk, mens staten representerte andre makter.

Leiv Igor Devold er enig:

– I ethvert demokrati er det forhandlinger og kompromisser. Når Stoltenberg gikk bort til Bondevik for å forhandle over et laksesmørbrød i Stortingskantinen, var det noe vi kunne forvente oss. Men det er det ikke en utbredt forståelse for en sånn kultur i Polen.

Det som skiller øst-europeiske samfunn fra de nordiske er at Øst-Europa har flere og viktigere uformelle nettverk, sier Godzimirski, og viser til at Russland for eksempel blir kalt en «dual state», der grunnloven og de legale rammene er formelle, mens de uformelle rammene er viktigere.

Men alle samfunn deler til en viss grad denne motsetningen, sier Godzimirski. Han understreker at det er et generelt problem i Øst-Europa at tillitsnivået er veldig lavt:

– Hvis du treffer en person på gata, tror du personen har gode eller dårlige hensikter? I Polen er det bare en fjerdedel som tror hensiktene er gode, og det samme gjelder statlige institusjoner: man har ikke tillit til dem. Historisk sett har det også vært et gap mellom samfunnet og institusjoner: Samfunnet var polsk, mens staten representerte andre makter.

Press fra Putin

Én av de som er skeptiske den offisielle versjonen av ulykken er Henryk Malinowski, polsk journalist og bosatt i Norge. Malinowski viser til at de polsk-russiske forholdene har vært dårlige lenge, og at Russland har forsøkt å «underkaste seg Polen de siste 300 årene». Det danner bakteppe for hele hendelsen, mener han.

– Man må ta hensyn til at Russland ikke er underlagt normale, demokratiske systemer, og at de har hatt en aggressiv holdning til naboene helt siden 1709, sier Malinowski til Minerva.

– Det er flere elementer ved historien som gir grunn til mistanke mot Putin, blant annet at han satte som et krav at minnesmarkeringen for Katyń-massakren skulle deles i to.

Mens statsminister Donald Tusk ankom tre dager før for å delta i en markering sammen med Putin selv, skulle president Kaczyński komme senere for å holde en markering for en delegasjon bestående av blant annet etterkommere av ofrene for Katyń-massakren, polske militære og høytstående politikere.

Samtidig visste man at presidenten hadde et anstrengt forhold til Putin og var under press fra opposisjonen fordi det var valgkamp, sier Malinowski, og legger til at det mistenkelige ved ulykken er blitt forsterket av det som skjedde etterpå:

– Putin nektet å utlevere vraket. Det var et militært fly, men Russland insisterte på å etterforske det sivilt. Hvis etterforskningen hadde vært militær, ville Polen fått fri tilgang til å etterforske vraket.

At Donald Tusk tillot dette, mener Malinowski var et svik, og han tror det har skapt grobunn for teoriene om at Tusk selv var involvert i ulykken.

– Donald Tusk fremsto som handlingslammet i det hele. Da er det ikke unaturlig å spørre seg: hvor kom den handlingslammelsen fra?

– Et annet relevant poeng er at russerne ga ordre om å lodde igjen likkistene fra ulykken.

Når kistene nylig ble åpnet, fikk man se at flere lik var forbyttet og skjendet på det mest groteske, forteller journalisten.

– Da kunne man se at noen hadde slått hull i skallene, stumpet sigaretter på de nakne kroppene som ble pakket i svarte søppelsekker og snurret rundt med hyssing. En kiste inneholdt to hoder og tre bekkener. Det var jord, søppel, sigarettsneiper og papirkopper i kistene, forteller han.

– Selv Kaczyńskis kiste inneholdt flere fremmede kroppsdeler. Ved en så stor nasjonal katastrofe er det utilgivelig at Donald Tusk ikke stoppet dette, mener journalisten.

– Ewa Kopacz, som var helseminister under katastrofe, sa den gangen at hver minste kroppsdel ble omhyggelig registrert. Det står i grell kontrast til de forbyttelsene som vi nå vet fant sted.

– Donald Tusk fremsto som handlingslammet i det hele. Da er det ikke unaturlig å spørre seg: hvor kom den handlingslammelsen fra?

Ikke alene

Henryk Malinowski er ikke alene om å være mistenksom til hva som skjedde i Smolensk den tåkefulle april-morgenen i 2010. Tvert imot er teoriene om ulykkesdagen blitt mainstream i Polen:

Meningsmålinger om spørsmålet varierer, men tyder på at mellom 25 og 30 prosent av befolkningen tror at Smolensk-ulykken var en planlagt operasjon. Mye tyder på at det er et tall som er representativt også for polakker i Norge, skal jeg tro kildene i denne saken.

Malinowski understreker at mistilliten til Donald Tusk og opposisjonen også skyldes korrupsjonsskandaler. Han trekker blant annet frem Amber Gold-skandalen, der Donald Tusks sønn var involvert. 19 tusen polakker mistet 2 milliarder kroner i sparepenger som ble investert i et selskap som viste seg å være en finanspyramide, forteller journalisten.

– Det er helt naturlig at man ikke vet hva man skal tro om det som ble sagt og gjort under den forrige regjeringen. At man vil komme til bunns i det og starte på nytt.

Verken Devold eller Godzimirski benekter korrupsjonsskandalene, og sier seg enige i  konflikten mellom PiS og opposisjonen er mer kompleks enn hva det kan virke som i vestlige medier.

– Bare tenk på at Polen er et land hvor bare halvparten av befolkningen stemmer ved valg.

– Korrupsjon har det alltid vært mye av, og derfor er det viktig at man kan spore hvordan avgjørelser taes, sier NUPI-forskeren.

– Men da må man forholde seg til problemene, og forsøke å løse dem på en måte som hører hjemme i et demokrati – nemlig gjennom debatt og vedtak fattet i Stortinget gjennom lovlige avstemninger, og kontrollert av en uavhengig konstitusjonsdomstol – i stedet for å gi inntrykk av at man forkaste alt det gamle for å starte helt på nytt, sier Devold.

– Nå ender vi opp med å kaste babyen ut med badevannet.

Mangel på demokratisk kultur

Det som mangler for at polakkene skal takle sin egen historie og kunne gå videre, er ifølge Devold en demokratisk kultur, med mulighet for debatt og kritisk gjennomgang av hva som har skjedd.

– Bare tenk på at Polen er et land hvor bare halvparten av befolkningen stemmer ved valg.

Da han bodde i landet, oppdaget Devold at hvis han kjørte omtrent 20 kilometer utenfor Warszawa, fikk han ikke lenger inn de nasjonale radiokanalene.

– Det eneste jeg fikk inn, var en ytterliggående katolsk radio som heter «Radio Maryja», uten noe bredt nyhetsbilde. Det gjør noe med oppfatningen din om verden hvis det er din eneste kilde til informasjon, sier Devold.

Mange polakker i Norge kommer nettopp fra slike områder –  fordi det der er stor arbeidsledighet og dermed stor motivasjon for å reise ut å søke arbeid –  og ikke de store byene der det er et større mangfold av medier, understreker han.

Han mener resultatene av det siste polske valget i Norge også antyder en avsmak mot demokratiet og politikk generelt. Partiet som gjorde det best blant polakker i Norge var anti-etablissementbevegelsen Kukiz15. De ledes av rockestjernen Pawel Kukiz og er kjent for å ville endre både grunnloven og dagens politiske systemet fullstendig.

Devold hevder at Polens manglende demokratiske tradisjon også har gjort seg utslag i skolesystemet.

– Man har ingen tradisjon for meningsbrytning og det å lytte til motpartens argumentasjon, i stedet pugger man fakta. Det minner om diktaturet, og mange post-kommunistiske land sliter i dag med dette.

Fra konspirasjon til politikk

Det er utvilsomt verre å forholde seg kritisk når en konspirasjon blir en så sentral del av nyhetsbildet som det fortellingene om Smolensk-ulykken er blitt.

Kort etter at de kom til makten, nedsatte PiS’ forsvarsminister en parlamentarisk kommisjon for å granske ulykken på nytt. Den endelige rapporten ventes i løpet av våren, og granskningen dekkes tett av de statlige mediene.

De som er mest opptatt av å rive opp i sårene etter ulykken, går under tilnavnet «Smolensk-sekten».

Ulykken er blitt en politisk kampsak for PiS – ikke minst er den blitt symbolsk viktig for partiet. Hver måned har det inntil nylig blitt holdt markeringer med blomster for å minnes ulykken utenfor presidentpalasset. Det politiske fokuset på Smolensk handler imidlertid vel så mye om hvilket ansvar som bør plasseres på Donald Tusk og opposisjonen, og om håndteringen i etterkant, som om selve ulykken.

Mytisk

Leiv Igor Devold mener at PiS har klart å skape en myte om ulykken i befolkningen, som sammen med de fiendebildene som tegnes opp rundt den, enten det er Putin, Tusk eller opposisjonen, er med på å skape en emosjonell tilknytning og følelse av fellesskap.

– Bare tenk på de månedlige markeringene. Det blir litt som om Jonas Gahr Støre hver måned skulle arrangert en minnestund om Utøya – og hver gang benyttet anledningen til å minne om at Breivik var medlem av Frp. Hvordan ville det piske opp den politiske debatten i Norge?

De som er mest opptatt av å rive opp i sårene etter ulykken, går under tilnavnet «Smolensk-sekten». Det gir politiske gevinster for PiS å fortsette denne linjen, tror Jakub Godzimirski:

– De 25 prosentene som tror at ulykken var planlagt, er jo tross alt en del av PiS’ velgerbase.

Stiller Tusk for retten

Kaczynski fastholder anklagene mot Tusk. Den tidligere statsministeren har det siste året måttet stille til flere avhør om sin rolle i håndteringen av Smolensk-ulykken.

Ifølge Devold illustrerer denne saken hvordan ulykken kan få direkte konsekvenser for det polske demokratiet. Det han sikter til, er sammenhengen med de kontroversielle reformene i rettsystemet som PiS har forsøkt å tvinge gjennom:

Reformen, som nylig ble vedtatt av det polske parlamentet, vil gi politikerne langt større innflytelse over utnevnelsen og avsettelsen av dommere, noe polske kritikerne og EU, som truer med å frata Polen stemmeretten, sier vil true domstolenes uavhengighet.

Leiv Igor Devold er blant dem som mener en av flere hensikter med reformene i rettsystemet er å få Tusk dømt.

– Jeg er sikker på at den nye granskningen av ulykken vil slå fast noe som vil kunne få Tusk dømt. Å ha kontroll på rettsvesenet er jo også beleilig når man sitter ved makten. Da kan man unngå at at PiS’ egne stilles for retten, sier Devold.

Polens neste presidentvalg er i 2020, og Tusk er på meningsmålingene den fremste utfordreren til sittende president Andrzej Duda.

Henryk Malinowski mener derimot at reformene er nødvendige, og sier at at bildet av at Polen demonterer rettsstaten er skapt av utenlandske journalister som dropper all kildekritikk og tar opposisjonens jamringer for god fisk.

Malinowski viser til at Borgerplattformen utnevnte flere dommere rett før de måtte gi fra seg makten, og at det PiS i prinsippet gjør, er å reversere det som allerede var en politisering, men i Borgerplattformens favør.

Godzimirski sier selv at han inntar en mellomposisjon.

– Også den forrige regjeringen gjorde feil, men det var likevel mer spiselig enn det PiS gjør nå. Noen mener reformene i rettsystemet er til for å få hevnet seg på Tusk, men det fører til ytterligere polarisering, mener han:

– Rettsprosessen dreier seg ikke om en mulig konspirasjon, men å straffe byråkrater som ikke gjorde jobben sin.

– Men hvis retten finner det riktig å dømme byråkratene, vil det brukes mot Tusk, og gi mulighet til å stille Tusk politisk ansvarlig, understreker han.

Usikkert hva Kaczynski selv tror 

Noen tror at tåken som lå tett rundt tretoppene i Smolensk var kunstig. At den skyldtes heliumballonger som var plassert rundt flyplassen. Noen tror det var en bombe som gikk av inne i flyet.

Alt dette har blitt diskutert på konferanser helt siden PiS kom til makten. Men selv om den nye kommisjonen hevder at det var en eksplosjon inne i flyet, har de ikke greid å legge frem bevis på at ulykken var planlagt.

Selv tror NUPI-forskeren at hva Kaczynski tror og ikke tror, forandrer seg fra dag til dag.

Samtalene på de berømte «svarteboksene», opptakene som viser hva som ble sagt i cockpit i forkant av krasjet, bekrefter de offisielle versjonene: at landingen var en feilvurdering av pilotenes side, samt at det skal ha blitt lagt press på pilotene for å forsøke å lande.

Kanskje avhenger levedyktigheten til konspirasjonsteoriene av den gjenlevende tvillingbroren selv. Tror Jaroslaw Kaczynski på konspirasjonene? Kommer han til å kunne legge dem fra seg?

Der er vi inne på sakens kjerne, mener Jakub Godzimirski: Nemlig om PiS-lederen faktisk tror at Tusk var en del av et attentat, eller om det først og fremst er det politiske ansvaret han vil plassere.

Selv tror NUPI-forskeren at hva Kaczynski tror og ikke tror, forandrer seg fra dag til dag. Politisk blir det en utfordring, mener han: Å både holde på de 25 prosentene som tror på attentatet – og å tilfredstille de mer moderate og sentrumsorienterte velgerne.

– Men han avsluttet de månedlige markeringene av ulykken. Kanskje betyr det at han ser at det ikke lenger er like mye å tjene på Smolensk.

Artikkelen er publisert i Minervas papirutgave, nr. 1/2018. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden