Mediekritikk

Med vinden i håret

I Amsterdam bruker nesten ingen sykkelhjelm, og få syklister skades i trafikken.

Bilde: pixabay CC0

Sykkelhjelm reduserer din risiko for hodeskade når ulykken er ute, om enn trolig mindre enn Dagsrevyen påstår. Men mye forskning tyder på at andre faktorer spiser opp gevinsten på samfunnsnivå.

I Dagsrevyen i går ble det sendt et innslag om bruken av sykkelhjelm, som går ned fra barneskolen til ungdomsskolen. Yama Wolasmal innledet reportasjen med å si at.

«Hjelmen er svært viktig, fordi den reduserer hodeskader med 60-80 prosent, ifølge forskning».

I reportasjen gjentas denne påstanden, med tilføyelsen: «Det er faktiske tall».

At bruk av hjelm reduserer faren for hodeskade er sannsynligvis riktig, men bare i en snever forstand, nemlig dersom man utsettes for en sykkelulykke.

Derimot er det ikke påvist at en økning i andelen som bruker sykkelhjelm fører til at syklister påføres færre hodeskader på samfunnsnivå. Dette kalles gjerne sykkelhjelm-paradokset. Sagt på en annen måte: Å bruke hjelm beskytter hodet dersom du først er utsatt for en ulykke, men kan samtidig øke faren for at du utsettes for en ulykke.

Beskyttelse ved ulykke overdrives

Også påstanden om at hjelm beskytter dersom man er utsatt for en ulykke er diskutabel. Anslagene prestert i Dagsrevyen, basert på ikke spesifisert «forskning» stammer muligens fra Trygg Trafikk, som opptrer i reportasjen.

Hos Trygg Trafikk viser de til en undersøkelse fra svenske Folksam som skal underbygge anslaget på 60 prosent. Folksam er altså et forsikringsselskap, og ingen forskningsinstitusjon, og jeg har ikke funnet den omtalte kilden, siden verken Trygg Trafikk eller Folksam bryr seg med å dokumentere gjennom lenker.

Uansett er anslagene på 60-80 prosent ikke i samsvar med det vi kan finne i TØIs «Trafikksikkerhetshåndbok», der dette kapitlet er revidert av Rune Elvik i 2012. (Elviks publiserte en forskningsartikkel om studiene på dette i 2011).

Han skriver at eldre sammenfatninger gir skjeve resultater på grunn av publication bias: «Dette innebærer at resultater som viser små virkninger av sykkelhjelm sjeldnere blir publisert enn resultater som viser større virkning.»

Han oppsummerer forskningen etter 2000 i en tabell som viser at beste anslag for reduksjon i hodeskader er 44 prosent, mens hals- og nakkeskadene faktisk øker. Elvik tilføyer at også disse anslagene sannsynligvis overvurderer virkningene av sykkelhjelm og:

«Hvis man bygger bare på undersøkelser publisert etter 2000, korrigerer for publikasjonsskjevhet og benytter en variabel-effekt (random-effects) analysemodell, forsvinner virkningen av sykkelhjelm helt.»

En nyere meta-analyse (Olivier & Creighton, 2017) angir større effekt enn Elvik – 51 prosent reduksjon for hodeskader. For nakkeskader er det ingen tydelig effekt. Disse to finner ikke noen publication bias eller at nyere studier gir mindre utslag, når de ser på dem som er publisert etter 1998.

Tillegg 20.04: Elvik forklarer at hans analyse nå er foreldet, og viser til Høye (2017) som angir effekter lignende Olivier & Creighton.

La oss derfor anta at hjelmen har en langt fra ubetydelige effekt dersom uhellet først er ute.

Ingen effekt i stort

Hvordan påvirkes risikoen for at uhellet faktisk inntreffer?

Allerede i 2001 pekte en artikkel i New York Times på at mens andelen som brukte hjelm i USA hadde gått opp fra 18 prosent til nesten halvparten det siste tiåret, blant annet hjulpet frem av hjelmpåbud for barn og unge i mange delstater, hadde hodeskader hos syklister faktisk gått opp, samtidig som sykkelbruken hadde gått ned. Andre faktorer kan selvsagt ha spilt inn, men dette illustrerer paradokset.

Elvik viser til syv undersøkelser fra Australia og New Zealand før 2000. Disse landene var tidlig ute med hjelmpåbud. Han konkluderer med at det er «kun en meget svak tendens til at nedgangen i antall hodeskader blant syklister øker når det er en stor økning i bruken av hjelm sammenlignet med når det er en liten økning i bruken av hjelm.»

Robinson (2006) undersøkte effekten av hjelmpåbud, og påfølgende kraftige økning i bruken av hjelm i disse landene, samt Nova Scotia (Canada), og fant ingen effekt på hodeskader.

Teschke et al (2015) undersøkte ulike deler av Canada, der noen stater har hjempåbud, andre ikke, i tidsrommet 2006 og 2011. I områder med påbud brukte 67 prosent hjelm, i andre områder 39 prosent. Forskerne konkluderte med at:

«Helmet legislation was not associated with hospitalisation rates for brain, head, scalp, skull, face or neck injuries».

En tidligere studie (Dennis et al, 2013) på kanadiske forhold fant også at effekten av hjelmpåbud på hodeskader var «minimal».

I Sverige ble det innført hjelmpåbud for barn under 15 år i 2005. I Reflexen, som er tidsskriftet for Trafiktekniska Föreningen, oppsummerte Erik Sandblom resultatene i 2015. Bruken av hjelm økte kraftig, og hodeskadene gikk ned. Men dette kan skyldes tryggere veier eller mindre sykling.

Syklister med hjelm, siden de føler seg beskyttet, tar større risiko.

Et mer relevant mål på effekten av hjembruk, og ikke andre forhold, er å se på om andelen hodeskader faller som andel av totalt antall trafikkskader, siden det jo er hodet som beskyttes av hjelmen. Trenden er svakt fallende fra 1998 til 2012, og det er umulig å lese noen effekt av den sterke økningen i hjelmbruk. Trenden er også omtrent lik, (dog er fallet noe mindre) for fotgjengere og de som sitter i bil, noe som tyder på at det er andre forhold enn bruk av hjelm som ligger bak nedgangen.

I en forskningsartikkel fra 2012 skrev Aslak Fyhri ved TØI og hans norske kolleger:

“Several studies have shown that bicycle helmets have the potential of reducing injuries from accidents. Yet, no studies have found good evidence of an injury reducing effect in countries that have introduced bicycle helmet legislation.”

Adferd endres

Forskningen har ingen entydig forklaring på den manglende sammenhengen mellom en individuell beskyttelse i det enkelte ulykkestilfellet, og den samfunnsmessige effekten av økt bruk av hjelm. Endret adferd er en mulig forklaring, men forskningen på dette området, som blant annet foregår ved TØI, er foreløpig begrenset.

Den første teorien tar utgangspunkt i syklisten: Syklister med hjelm, siden de føler seg beskyttet, tar større risiko, for eksempel ved å sykle fortere og ta større sjanser når de kjører forbi noen.

En slik risikokompenserende effekt er påvist i laboratorieeksperimenter (Gamble & Walker, 2016, Kang et al, 2018), og i et kontrollert eksperiment (for menn, ikke kvinner – Messiah et al, 2012) og et annet eksperiment (Phillips et al , 2011), samt observasjoner av oppførsel i rundkjøringer (Zaki et al, 2013).

TØI fant i 2016 ingen slik effekt på kort sikt i et eksperiment der ikke-brukere tar på seg hjelm (Sundfør et al), men det kan skyldes at man må venne seg til å bruke hjelm over tid før det slår ut i mer risikabel adferd.

Fyhri et al (2012) finner begrenset støtte for slik risikokompenserende adferd. Det vil si, hjelm er bare en del av en “proff-pakke”:

“The results give less support to a risk-compensation explanation, in particular because the speeding behaviour of the speed-happy group is more connected to other types of equipment than to bicycle helmets. The helmet is more or less just one element in the total equipment package. So it is not because of the helmet that these cyclists ride fast; they use all the equipment (including helmets) because they want to ride fast.”

Den andre teorien tar utgangspunkt i bilistene, som er innblandet i de fleste av syklistens hodeskader: Bilister tar mindre hensyn til syklister dersom de oppfatter dem som beskyttet, og dette kan forsterkes dersom syklister med hjelm er mer uvørne i trafikken. En studie (Walker, 2007) som bekreftet dette er senere blitt tilbakevist av to andre forskere (Olivier & Walter, 2013).

Vanlige syklister dropper ut

I tillegg til endret adferd, kan paradokset også forklares ved at press for å bruke hjelm, i sin sterkeste form et påbud, vil få mange av de vanlige syklistene, som har lav ulykkesfrekvens, til å slutte å sykle, mens «gutta» med dyre sykler, stramme sykkelbukser og alskens utstyr ikke avskrekkes. Fyhri et al trekker frem dette som den viktigste forklaringen:

“The results of this study indicate that the lacking effect of helmet legislation most likely has to do with a population shift effect, in which the introduction of mandatory bicycle helmet wearing will lead to a decrease of traditional cyclists in the cycling population, who do not have much accidents anyway, whereas the speed-happy helmet- and equipment using cyclists will remain.”

Mange forskere peker også på en “safety in numbers”-effekt. Når andelen syklister øker, så reduseres risikoen. Det kan forklares med at bilistene blir mer oppmerksomme på dem. Dersom hjelmpåbud fører til mindre sykling, kan det altså bli farligere for dem som er igjen.

Færre som sykler

Og da er vi fremme ved en annen viktig faktor i et folkehelseperspektiv. Vi vet at sykling generelt er helsefremmende.

Flere studier, primært fra Australia og New Zealand, har vist at sykkelhjempåbud fører til at vesentlig færre sykler (se for eksempel Robinson, 2006, Rissel & Wen, 2011, og Walker, 2012). Olivier et al, 2016 viser imidlertid til andre data som ikke viser noen vesentlig endring i Australia etter at forbudet ble innført. I Canada konkluderer Dennis et al, 2010 med at påbudet i noen stater ikke hadde noen negativ effekt på syklingen. I Sverige falt sykkelbruken blant barn etter at hjelmpåbudet kom i 2005.

Det viktigste rådet er altså at folk bør sykle, og så er bruken av hjelm underordnet.

Mens sykkeldelingssystemer tar av i mange større byer, skjer ikke dette i Australia.  Hjelmpåbudet undergraver den fleksibiliteten som er selve grunnlaget for slike tilbud. (Bysykler er for øvrig betydelig tryggere enn andre sykler, og svært få bruker hjelm. Men det sier oss lite om sammenhengen mellom hjelm og sikkerhet, siden syklene går sakere, delvis opererer i et annet miljø og brukerne har gjerne andre karakteristika).

Det er ikke entydig at hjelmpåbud fører til mindre bruk av sykkel, men som Fyhri er inne på er det mer som peker i den retningen enn at det ikke har en slik effekt. En eventuell gevinst i færre sykkelrelaterte skader kan altså motvirkes av negative helseeffekter av at færre sykler. De Jong (2012) konkluderte slik:

“In jurisdictions where cycling is safe, a helmet law is likely to have a large unintended negative health impact.”

Et påbud har ikke nødvendigvis samme effekt på syklingen som en norm eller kampanjer for å få flere til å bruke hjelm, siden man uten et påbud kan velge å sykle uten. Å fraråde et påbud av hjelm betyr dermed ikke at man skal fraråde folk å bruke hjelm.

Men man kan godt tenke seg at unggutten som stadig utsettes for morens mas om å bruke hjelm, heller velger å ta bussen. En overdreven vekt på farene ved å sykle kan også føre til at noen lar være. Det viktigste rådet er altså at folk bør sykle, og så er bruken av hjelm underordnet.

Oppsummert vil økt bruk av sykkelhjelm i beste fall ha marginal virkning på hodeskader, og samlede helsevirkninger kan like gjerne bli negative dersom dette fører til at færre sykler.

Derimot vet vi at bedre infrastruktur, konkret det å skille syklister og bilister, vil ha stor effekt på trafikkskader. Det er hovedgrunnen til at få syklister skades i land som Nederland og Danmark, selv om nesten ingen der bruker hjelm. Men slike tiltak koster mye penger, og kommer gjerne i strid med andre samfunnsmål og interessegrupper.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden