Kultur

– Mediekommentatorer er en privilegert elite

Utviklingen med fallende opplag og brukerbetaling på nett gir et konkurransefortrinn til de alternative mediene, sier medieforsker Tellef S. Raabe.

Bilde: Sigrid S. Raabe

Men heller ikke Resett, Document og Rights står for en majoritet i befolkningen, mener medieforsker ved Universitetet i Cambridge Tellef S. Raabe.

PhD-student Tellef S. Raabe ved Universitetet i Cambridge har undersøkt rollen og innflytelsen til norske aviskommentatorer. Som en del av sitt masterarbeid har Raabe intervjuet et utvalg lederskribenter i Norges største aviser. Funnene han har kommet frem til kan virke dystre både på kommentatorene og avisenes vegne:

De store avisenes opplag har stupt. Stadig mer digitalt innhold, også kommentarer, legges bak betalingsmur. Fordi de færreste abonnerer på avisene, er kommentatorenes lesertall lave.

I intervjuene avdekket Raabe at det er sjelden en lederartikkel i en stor avis får over 5000 klikk, mens øvrig kommentarstoff sjelden får mer enn 20 000 klikk. Og de som leser, er ofte eldre, urbane, velstående og politisk sosialliberale – altså ikke representative for befolkningen ellers.

Kommentarstoff har heller ikke vist seg å være inntektsdrivende for avisene – de utløser hverken flest klikk eller abonnementssalg sammenliknet med annet stoff. Av den grunn har det ifølge Raabes funn oppstått nye og mer subjektive suksesskriterier for kommentarer: «kvalitet», «nøyaktighet» og «gjennomslag».

Fordi kommentarer og lederartikler er viktige prestisje- og identitetsmarkører for avisene, må de hverken selge abonnement eller leses av mange for å regnes som vellykkede, skriver Raabe i en kronikk i Aftenposten.

Medieforskeren er kritisk til utviklingen. Han mener avisene bør jobbe for å i større grad appellere til hele befolkningen. Det bør de gjøre fordi kommentatorene i utgangspunktet har en viktig funksjon: de er godt egnet til å oppsummere og analysere kompliserte politiske sakskomplekser for befolkningen, skriver Raabe i kronikken.

– Hvordan skal de appellere til flere?

– Avisene bør sikte mot bredere etnisk, politisk, geografisk, akademisk og aldersmessig representasjon, sier Raabe.

– I dag er samtlige kommentatorer i de største avisene hvite, urbane, universitetsutdannede og sentrumsorienterte – og snittalderen er nesten femti år.

– Men noen av disse egenskapene, universitetsutdannelse og alder, gjør dem kanskje egnet til å oppsummere og analysere det som skjer i samfunnet vårt?

– Jeg mener ikke at kvalifikasjoner skal være diskvalifiserende, men det går an å gjøre mer for at ulike bakgrunner representeres. De aller fleste kommentatorene er for eksempel hvite og norskættede. Noen unntak er det, men det er som regel blant spaltister og ikke blant faste ansatte.

Det har også vært en forgubbing i redaksjonene, mener Raabe.

– Menn rundt femti er overrepresentert, noe som har sin naturlige forklaring i  stillingsvernet. Samtidig er det ikke alt som er helt mørkt – kjønnsbalansen er for eksempel blitt mye bedre, og i dag er 51 prosent av kommentatorene kvinner.

Raabe trekker frem Aftenpostens Ingeborg Senneset som et eksempel på en kommentator som med sin bakgrunn som blogger og sykepleier skiller seg fra mange av de andre, og som også når bredere ut.  

– Du skriver at det er et problem at subjektiv «kvalitet», «nøyaktighet» og «gjennomslag» blir de viktigste suksesskriteriene for kommentarer. Men er det ikke bra at mediene bevarer andre kriterier enn bare salg og klikk?

– Jeg tror man har beveget seg for langt bort fra klikkjaget. Det hjelper ikke å være en motvekt til klikkjaget hvis man ikke når ut til folk.

Raabe mener dessuten at kommentatorene har blitt mer elitistiske etterhvert som situasjonen har tilspisset seg. Det gir næring til de alternative mediene som Resett, Document og Rights, samt de mer kommersielle som Nettavisen.

– Men også debattstoff i de mer etablerte mediene kan bli godt lest. Dette er et anekdotisk eksempel, men da jeg jobbet i debattavdelingen i BT, var det ofte slik at innsendte debattinnlegg fra et bredere lag av befolkningen ble mye bedre lest enn det de interne kommentatorene skrev, som lå bak betalingsmur. Likevel var det et klart skille i status, sier Raabe, som mener man bør motvirke holdninger som at lederartikler «uansett bare leses av eliten».

– Men tror du folk vil betale for kommentarstoff selv om kommentatorene appellerer bredere? Det vil jo fortsatt være mange kostnadsfrie alternativer for leserne, alt fra bloggere til alternative medier til NRK.

– Det er dessverre ingen forskning som tyder på det. Årets Reuters-undersøkelse forteller at 30% har betalt for nyheter på nettet siste året, oftest gjennom et digitalt abonnement eller ved tilgang gjennom andre tjenester. De som ikke betaler for nyheter, ser i liten grad for seg at de skal begynne å betale.

– Tilsier det at kommentarstoff bør være utenfor betalingsmur?

– I en ideell verden burde det vært det.

Men Raabe understreker at vi må anerkjenne at mediene har behov for å tjene penger og at de digitale forretningsmodellene fortsatt er i støpeskjeen.

Selv skriver Raabe doktorgrad om betalingsløsninger i norske medier. Han beskriver så langt en virkelighet som blir mer og mer fragmentert, fordi man låser seg til nyhets-”brands” som sammenfaller med egen identitet.

– Utviklingen gir dessuten et enormt konkurransefortrinn for de alternative mediene, fordi de er gratis og har færre utgifter enn de etablerte. Dette er små redaksjoner med få ansatte som ikke trenger å bekymre seg for trykk og distribusjon, sier Raabe.

Minerva spør om de som leser alternative medier er en gruppe som fra før er vant til å dele nyheter på sosiale medier, og derfor skaffer flere klikk og lesere.

– Det er jo også mange som ikke bruker sosiale medier på den måten. Så hvor mye sier engasjementet i sosiale medier oss om hvor store disse mediene egentlig er?

– Det er foreløpig ingen som har forsket på hvor stor overlapp det er mellom leserne til Resett, Document og Rights, eller om dette er en gruppe som er mer aktive i sosiale medier enn andre deler av befolkningen. Men ved Universitetet i Bergen er det nå en forskningsgruppe som er i gang med å se på dette, forteller Raabe.

– Min kvalifiserte gjetning er likevel at det er en del overlapp, og at disse sidene til sammen ikke leses av så mange som det kan virke som. Derfor tror jeg heller ikke at disse utgjør en majoritet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden