KOMMENTAR

Trump kan håpe på at målingene undervurderer ham, men det er trolig ikke nok.
Trump kan håpe på at målingene undervurderer ham, men det er trolig ikke nok.

Målinger bommer, men ikke mer enn før

DNs Frithjof Jacobsen antyder at meningsmålingene er blitt mindre treffsikre. Men hans eksempler, Brexit og presidentvalget i 2016 er unntaket, ikke regelen.

Publisert

Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv advarer i dagens papiravis om at meningsmålingene i det amerikanske presidentvalget kan ta feil. Det har han åpenbart rett i. Jacobsen har flere gode poenger rundt usikkerheten i meningsmålingene, men hans artikkel underbygger også sentrale myter som det er verdt å kommentere.

Et underliggende premiss hos Jacobsen, selv om det ikke sies rett ut, er at målingene er blitt mindre til å stole på over tid. Han starter med å vise til Brexit i 2016 og Trumps seier samme år og skriver at «vår nære historie er rik på politiske sjokk som meningsmålerne slet med å forutse. Tilliten til meningsmålingsinstituttene har fått seg en knekk. Bommer de på dette presidentvalget også, så tror jeg løpet er kjørt for de tradisjonelle målemetodene». Senere skriver han om «svakhet med meningsmålinger i dagens samfunn».

Men sannheten er at de to nevnte avstemningene, viktige som de var, er unntakene som har fått mange til å tro at de snarere er regelen. Det er rett og slett ikke riktig at politiske meningsmålinger er blitt mindre pålitelige over tid. En autoritativ gjennomgang av 351 valg i 45 land mellom 1942 og 2017 – i alt 30.000 målinger, viser ingen slik negativ trend, på tross av at svarprosenten har gått kraftig ned (Jennings og Wlezien, 2018).

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her