Målinger bommer, men ikke mer enn før

Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv advarer i dagens papiravis om at meningsmålingene i det amerikanske presidentvalget kan ta feil. Det har han åpenbart rett i. Jacobsen har flere gode poenger rundt usikkerheten i meningsmålingene, men hans artikkel underbygger også sentrale myter som det er verdt å kommentere.

Et underliggende premiss hos Jacobsen, selv om det ikke sies rett ut, er at målingene er blitt mindre til å stole på over tid. Han starter med å vise til Brexit i 2016 og Trumps seier samme år og skriver at «vår nære historie er rik på politiske sjokk som meningsmålerne slet med å forutse. Tilliten til meningsmålingsinstituttene har fått seg en knekk. Bommer de på dette presidentvalget også, så tror jeg løpet er kjørt for de tradisjonelle målemetodene». Senere skriver han om «svakhet med meningsmålinger i dagens samfunn».

Men sannheten er at de to nevnte avstemningene, viktige som de var, er unntakene som har fått mange til å tro at de snarere er regelen. Det er rett og slett ikke riktig at politiske meningsmålinger er blitt mindre pålitelige over tid. En autoritativ gjennomgang av 351 valg i 45 land mellom 1942 og 2017 – i alt 30.000 målinger, viser ingen slik negativ trend, på tross av at svarprosenten har gått kraftig ned (Jennings og Wlezien, 2018).