KOMMENTAR

På en måte, ikke sant!

Mediekritikk: Vi har kommet langt i å få tatt knekken på forholdismen og det brede fokuset, men andre språklige oppheng holder ut.

Publisert

For en del år siden ble feilaktig bruk av «i forhold til» så utbredt at det måtte en slags kampanje med offentlig uthenging til for å stoppe det verste. Alle mulige slags fokus – mye, stort, sterkt og bredt er nok også noe mindre i bruk enn tidligere.

Disse feilene er vanlige både muntlig og skriftlig. Muntlig putter vi også inn pauseord, som egentlig ikke betyr noe, men som fungere som forsinkelser mens vi tenker oss om – eller bare er en uvane. Typisk er et lite «da», et «ja» eller i verste fall et «øhh», men det gjør jo ikke noe, dersom disse fyllordene ikke overdrives. Tvert imot kan det lette kommunikasjonen og gjøre at den fremstår som mer ekte dersom vi ikke snakker som om vi leste fra et manus.

Men når de blir mange og kommer etter hverandre er slike småord og fraser irriterende for mange, og i hvert fall for meg. To slike dukket opp i NRK Radios program Språksnakk på fredag.

Formålet her er ikke å henge ut en bestemt person. Vi gjør alle feil, men her ble det veldig mye gjentakelser av uttrykkene «på en måte» og «ikke sant». Jeg hører dem ofte i klynger ellers også. «Ikke sant» var uvanlig ved årtusenskiftet, men kom raskt inn i språket deretter, og har blitt der.

Språksnakk er altså et program som handler nettopp om språk, og han som snakket er anmelder i en regionavis, altså et profesjonelt språkprogram med folk som lever av sitt språk. Det er lettere å overse feil fra «mannen i gata», som for eksempel de som i mediene snakker den avarten av norsk jeg kaller sportsk.

«På en måte» kan tolkes som forbeholdent språk, og «ikke sant» som fisking etter bekreftelse, men også som et virkemiddel for å engasjere den man snakker til. Som regel fungerer de rett og slett som fyllord.

Vår mann snakket tre ganger i programmet, som handlet om voldsspråk i norsk krim. I den første sekvensen, som varte i 54 sekunder, finner vi tre tilfeller av «på en måte» og syv av «ikke sant». Slik lød det på det verste:

«Nå er vi jo på en måte, altså, samfunnsutviklingen og velstanden har jo på en måte blitt bedre og bedre og bedre, ikke sant. Så, som Ole Paus sa: Vi har alt, men det er også alt vi har. Kan det være en av grunnene til at det er blitt så drøyt, ikke sant. Og det gjelder for så vidt ikke bare krim, ikke sant. Vi har jo nettopp NRKs serie Exit, ikke sant

Den andre sekvensen var på 107 sekunder, og her finner vi syv «på en måte», konsentrert i denne passasjen:

«En ting er at det er usannsynlig, men det blir på en måte konstruert, og det flytter på en måte fokus bort fra det som på en måte kan være et godt krim-plott, da. Det blir på en måte vold for voldens skyld. Og det blir så mye, på en måte, at det hverken blir skummelt eller ekkelt til slutt.»

Så derfor synes jeg vi skal hensynta gretne gubber gjennom et bredt og robust fokus i forhold til å redusere bruken av «på en måte».

Ikke sant?

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.