På en måte, ikke sant!

For en del år siden ble feilaktig bruk av «i forhold til» så utbredt at det måtte en slags kampanje med offentlig uthenging til for å stoppe det verste. Alle mulige slags fokus – mye, stort, sterkt og bredt er nok også noe mindre i bruk enn tidligere.

Disse feilene er vanlige både muntlig og skriftlig. Muntlig putter vi også inn pauseord, som egentlig ikke betyr noe, men som fungere som forsinkelser mens vi tenker oss om – eller bare er en uvane. Typisk er et lite «da», et «ja» eller i verste fall et «øhh», men det gjør jo ikke noe, dersom disse fyllordene ikke overdrives. Tvert imot kan det lette kommunikasjonen og gjøre at den fremstår som mer ekte dersom vi ikke snakker som om vi leste fra et manus.

Men når de blir mange og kommer etter hverandre er slike småord og fraser irriterende for mange, og i hvert fall for meg. To slike dukket opp i NRK Radios program Språksnakk på fredag.