Medisinsk marihuana og forbruket

AUF-leder Hussaini mener legalisering av medisinsk marihuana i USA har økt det generelle forbruket. Blant voksne er resultatet usikkert. Blant ungdom stemmer det ikke.

Publisert   Sist oppdatert

AUF-leder Hussaini mener legalisering av medisinsk marihuana i USA har økt det generelle forbruket. Blant voksne er resultatet usikkert. Blant ungdom stemmer det ikke.

I Dagbladet 9. januar mener AUFs leder Mani Hussaini at FpU tar feil når organisasjonen vil legalisere cannabis, og angir 10 grunner til det. Jeg skal nøye meg med å se på Hussainis grunn nr. 2.

”Klar sammenheng mellom legalisering og bruk

Dette bør være et relativt enkelt regnestykke: øker man tilgjengelighet og aksept vil også forbruke øke. USA er det landet som i størst grad har tilrettelagt for cannabisbruk. Der har de over lang tid økt tilgjengeligheten av lovlig cannabis fra utsalg for medisinsk marihuana, som i realiteten er tilgjengelig for alle som ønsker det, til full legalisering. De siste tallene fra USAs nasjonale institutt for alkoholmisbruk, NIAAA, viser at cannabisbruken er doblet på ti år og at hver tiende amerikaner nå bruker cannabis regelmessig. Om lag tre av ti brukere kategoriseres som avhengige.”

Sammenhengen er langt fra så enkel som Hussaini vil ha det til. Snarere er det en rimelig oppsummering av forskningen på dette at det er vanskelig å se noen klar sammenheng mellom lovverket og forbruket. Det konkluderte Verdens Helseorganisasjon med i 2008 (se også Ole Røgebergs artikkel i Minerva i 2011). Portugal er et godt eksempel på at liberalisering kan gå sammen med redusert forbruk. At USA skulle være det landet som ”i størst grad har tilrettelagt for cannabisbruk” er vanskelig å forstå.

Men la meg her konsentrere meg om påstanden om sammenhengen mellom legalisering av medisinsk bruk i USA og det generelle forbruket. For det første er det jo direkte feil at legalisering av medisinsk bruk gir fri tilgang for alle. Men det er riktig at en slik legalisering også vil ha lekkasjeeffekter i det øvrige markedet, så det er rimelig å påstå at tilgangen øker. Det kan også tenkes at denne type legalisering fjerner litt av stigmatiseringen av marihuana.

Stor  - eller beskjeden - økning i bruken?

Hussaini viser til en undersøkelse av andel brukere. Det er to problemer med dette.

Det ene er at det finnes to ulike nasjonale undersøkelser, med ulik metodikk i USA. Den ene er NESARCH, som Hussainis tall er hentet fra, og der er det riktig at bruken er mer enn doblet fra 2001 til 2013, når man ser på andelen som brukte cannabis det siste året (altså ikke ”regelmessig” bruk, slik Hussaini skriver).

Den andre er NSDUH, og der er økningen langt mer beskjeden, fra 6,2 prosent i 2002 til 7,5 prosent i 2013, når man ser på bruk siste måned (økningen i daglig bruk er noe større). Det er denne mer hyppige bruken som kan være problematisk, i mindre grad den sjeldnere bruken som fanges opp av de årlige tallene.

Liten endring blant unge

Bryter vi dette ned på alder, ser vi at økningen i bruk av ulovlige stoffer (der marihuana dominerer) relativt sett er sterkest for dem over 26 år. Blant de unge – 12-17 år, er det en tydelig nedadgående trend. Bruken har økt noe for ungdom mellom 18 og 25 år, men relativt sett mindre enn for de voksne.

Fra 2013 til 2015 viser data fra University of Michigans Monitoring the Future-prosjekt en viss nedgang for 8. og 12. klassinger, og en betydelig nedgang for 10. klassinger.

Dette er interessant, fordi det gjerne er faren for nyrekruttering av unge som anføres som argument mot mer liberal lovgivning eller mer liberale holdninger til narkotika generelt. Som kjent har opinionen svingt kraftig til fordel for legalisering av marihuana i USA de senere år. Det er derfor ikke overraskende at oppfatningen av stoffet som farlig blant ungdom er betydelig redusert.

Samtidig viser andre spørsmål i NSDUH at blant de yngste er det nå betydelig flere som tar avstand fra bruken enn for ti år siden, blant dem mellom 15 og 17 er dette stabilt, mens færre fra 18 til 25 tar avstand (de siste årene har andelen som tar avstand riktignok falt en del igjen). Michigan-universitetets undersøkelse viser noe mer liberale holdninger over tid blant 10. og 12. klassinger, ganske stabile tall blant 8. klassingene.

Vi ser altså at det er liten sammenheng mellom økt oppslutning om legalisering og at marihuana oppfattes som mindre farlig, og delvis hvorvidt ungdom tar avstand fra bruken på den ene siden og hvorvidt ungdommen faktisk bruker selv på den andre. Dette er i strid med Hussainis påstand, og utbredte oppfatninger.

Medisinsk marihuana

Hussaini påstår at det er sammenheng mellom økt tilgang til medisinsk marihuana og økt generell bruk. Først er det verdt å nevne at legalisering av medisinsk marihuana nettopp har til hensikt å øke denne bruken blant dem som kan ha medisinsk nytte av dette – marihuana er for disse medisin. På den annen side er det som nevnt ingen tvil om at en betydelig del av marihuana som kjøpes under denne bestemmelsen egentlig går til annet bruk.

Men det viktigste er at dersom man ønsker å vurdere effekten av legalisering av medisinsk marihuana, så bør man se på de statene som faktisk har gjort dette, ikke på USA som helhet. Hva skjedde med forbruket før og etter endringen i loven?

Delstatsforsamlingen i Kansas vurderer å legalisere medisinsk bruk. (Det bør være et tankekors at dypt konservative Kansas ser ut til å være mer liberale på dette området enn AUF). I den forbindelse har Kansas Health Institute foretatt en gjennomgang av hva vi vet om effekten i de 23 statene som allerede har gjort dette. Rapporten er fra september 2015, og derfor svært anvendelig for vårt formål.

Også i Kansas er de opptatt av rekrutteringen av unge. Tabellen viser brukerprevalens før og etter at medisinsk marihuana ble lovlig. Som vi ser økte bruken i en av de ti statene det finnes data fra – Colorado, mens den gikk betydelig ned i seks, og var ganske stabil i tre, dersom vi ser på månedstallene.

Dette resultatet bekreftes av i artikkel publisert i Lancet Psychiatry i juni i fjor (Hasin m.fl.). Undersøkelsen omfatter mer enn en million tenåringer i perioden 1991 til 2014:

“Our findings, consistent with previous evidence, suggest that passage of state medical marijuana laws does not increase adolescent use of marijuana.”

For 8. klassingene er utviklingen litt bedre i stater som legaliserte, mens den er omtrent identisk for 10. og 12. klassingene i de to gruppene stater. Her er et par av de tidligere studiene Hasin viser til – publisert i 2014 og 2013.

For den voksne befolkningen finnes data bare for fem stater, og bare for andelen som en eller annen gang i løpet av livet har prøvd stoffet. Her kan man lese en viss økende tendens. Men slik "lifetime use" for hele befolkningen er problematisk å tolke, siden alderskohorter som vokste opp før marihuana ble utbredt etter hvert dør ut, og erstattes av kohorter med høyere bruk.

Vi kan altså konkludere med at legalisering av medisinsk marihuana ikke har ført til økt bruk av stoffet blant de yngre, snarere peker dataene mot det motsatte. Blant voksne kan det muligens ha vært en beskjeden økning. Dette i så fall konsistent med hensikten med en slik legalisering, som jeg nevnte ovenfor. Siden marihuana i beskjeden grad har medisinsk effekt for plager som ungdom sliter med, kan man forvente en viss økning i bruken blant voksne, men ikke blant ungdom.