Politikk

Mener Forsvaret skades av lekkasjer

Etter det Minerva erfarer drives det klappjakt på utro tjenere internt i Forsvaret basert på flere lekkasjer til nettstedet Aldrimer.no.

Forsvarssjefens pressetalsmann mener lekkasjer publisert av nettstedet aldrimer.no er skadelige for de militære beslutningsprosessene.

De siste månedene har det nye nettstedet Aldrimer.no med Kjetil Stormark som redaktør publisert en rekke lekkasjer, som har fått stor oppmerksomhet også i andre medier. Blant annet har nettstedet omtalt Forsvarssjefens planer for Hæren og Sjøforsvaret i forkant av at de ble offentliggjort og evalueringen av en antiterrorøvelse der det meste gikk galt. Nettstedet har også skildret interne prosesser i regjeringsapparatet.

– Det er svært skuffende at vi opplever lekkasjer i dette omfanget. Det skader prosessen ved at interne vurderinger som er under behandling internt presenteres offentlig før de er endelig besluttet. Ofte gir dette et galt bilde som skaper unødig usikkerhet og spekulasjoner. I tillegg fremstår vi i Forsvaret som uprofesjonelle gjennom de mange lekkasjene. Selv om de lekkede dokumentene ikke er høyt gradert, og i mange tilfeller kunne unntatt offentlighet, må man kunne forvente at ansatte i Forsvaret behandler de korrekt sier oberstløytnant Sven Harald Halvorsen, talsmann for Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Kildejakt
Å videreformidle gradert informasjon kan være lovstridig. Etter det Minerva erfarer drives det klappjakt på utro tjenere internt i Forsvaret basert på flere lekkasjer til nettstedet Aldrimer.no.

Bakgrunnen for den angivelige kildejakten er at deler av innholdet fra en rekke graderte dokumenter som har blitt publisert på nettstedet der Stormark er redaktør.

Kjetil Stormark er kjent med at det foregår kildejakt internt i Forsvarsdepartementet.

– Mitt inntrykk er at det foregår en intens jakt på kildene bak lekkasjene til oss, sier Stormark.

Forsvarssjefens pressekontakt avviser imidlertid dette.

– Nei, det foregår ingen kildejakt fra Forsvarets side. Samtidig vurderer vi fortløpende hvilke tiltak vi kan treffe for å hindre denne type lekkasjer, sier Sven Harald Halvorsen, pressetalsmann for Forsvarssjefen.

Den erfarne journalisten Kjetil Stormarks nyskapning Aldrimer.no har skapt internt hodebry etter at en rekke graderte dokumenter har blitt publisert på nettsiden, som har som formål å rette oppmerksomhet på beredskap og sikkerhet i lys av den nye trusselen mot Norge og våre strategiske interesser.

En rekke saker som aldri var ment å slippe ut i offentligheten har blitt gjort kjent for et større publikum. Blant annet dreier det seg om lekkasjer fra fagmilitært råd. Selv mener Stormark at han ikke driver med annet en vanlig journalistikk og at det han har publisert har offentlighetens interesse. Han mener videre at kildene er motivert av å hindre at landet betår samme feil som 9. april 1940. Og lover at det er mer i vente.

Reagerer
Stormark reagerer sterkt på at kildene hans nå angivelig settes under press.

– Ja, det bekymrer meg. Det er udemokratisk og ytterst problematisk at man driver klappjakt på kilder. Det bør snarest mulig etableres et lovverk her i Norge slik som i Sverige og som gjør jakt på pressens ulovlig. Kildevern er noe som opptar meg sterkt og som jeg bruker mye tid på å ivareta. Nettopp denne kildejakten, som jeg fryktet ville komme, er noe av grunnen til at vi har sørget for å ha solide tekniske løsninger på plass for å kunne beskytte våre kilder. Og selv om aldrimer.no har vært nyhetsledende på nyheter om arbeidet med fagmilitært råd og mange andre nyheter fra Forsvaret de siste månedene, registrerer jeg at også NRK, VG, Aftenposten, Klassekampen, Nordlys og et stort antall lokalaviser har hatt eller omtalt lekkasjer fra fagmilitært råd før sluttdokumentet ble offentlig tilgjengelig. Da regner jeg med at Forsvaret driver klappjakt på kildene til alle disse mediene.

Ankeinstans
En sentralt plassert kilde tegner et annet bilde: Stormarks nettside, der man helt anonymt kan sende graderte dokumenter, har blitt en slags ankeinstans der de som er misfornøyde med interne vedtak og planer kan gå for å skape en plattform for sin misnøye. På den måten kan man lett ramme politiske prosesser, før de er ferdigarbeidet. Stormark avviser denne beskrivelsen og understreker at det aller meste aldrimer.no formidler av nyhetssaker baserer seg på informasjon innhetenet ved hjelp av tradisjonelle, journalistiske metoder.

– Det er ikke noen vesentlig forskjell på aldrimer.no og ordinære mediebedrifter. Men vi er små, driver spesialisert journalistikk og har tipsplattformer som er hakket sikrere enn det kanskje andre mediebedrifter har, sier Stormark.

Lammer prosesser
Det skal etter det Minerva erfarer ha gått så langt at man internt i Forsvarsdepartementet føler at virksomheten til Aldrimer.no virker lammende for politiske og fagmilitære prosesser.

– Hovedproblemet er snarere at sentrale krefter i Forsvarsdepartementet ikke evner å etterleve Grunnlovens nye bestemmelse i paragraf 100 om at myndighetene plikter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. I stedet velger man å drive det kilder i Forsvaret selv karakteriserer som «psykologisk krigføring» mot det man opplever som plagsomme enkeltjournalister. Det er uverdig og det er dypt problematisk at deler av regjeringsapparatet opererer på denne måten. Hovedformålet er å skremme folk fra å snakke med journalister og for å få stadig flere til å gå i takt. Konsekvensen er at viktige beslutninger med tanke på å sikre at Norges militære forsvar blir tatt på sviktende og feilaktig grunnlag. Det bør skremme mange.

Fryktkultur
Stormark advarer mot en fryktkultur internt i Forsvaret.

– Over flere år har det i økende grad vært en utvikling av et fryktmiljø i Forsvaret der folk ikke lenger tør i snakke med journalister om selv ugraderte og enkle faktaspørsmål. Selv å ytre seg kritisk internt, uten å ha noe med journalister å gjøre, kan ødelegge karrieren til offiserer slik at de blir stående fast på oberst eller oberstløytnants nivå. Vi har derfor vært opptatt av at de som ønsker å gjøre bruk av de mest elementære borgerrettighetene i et demokrati skal kunne kommunisere med oss på en trygg måte.

Journalist Lars Akerhaug kom i første versjon av denne skaden skade for å bruke galt navn på Forsvarssjefens talsmann. Vi beklager feilen. 

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden