10 kule kvinner

– Menn er ikke bedre skribenter enn kvinner

– Man må tåle å høre at man tar feil, sier Frøy Gudbrandsen. Foto: Bergens Tidende / Jan M. Lillebø.

KUL KVINNE: – Kvinners skriveform er undervurdert, mener Frøy Gudbrandsen. Hun er først ut i Minervas kåring.

Høsten 2015 overtok Frøy Gudbrandsen jobben til Frank Rossavik som politisk redaktør i Bergens Tidende, en avis hun har jobbet i siden 2012. Minerva kårer henne nå til en av ti kule kvinner.

– For å si det med sportskommentatorene: Hva føler du nå?

– Jeg er 38 år gammel, gift og bor i rekkehus, og har nok følt meg kulere i andre deler av livet. Jeg prøver ikke lenger å være kul. Men det er veldig hyggelig, altså!

Les også: Minerva kårer 10 kule kvinner.

Bestemte seg for å bli forsker

Gudbrandsen har en imponerende utdanning med blant annet en doktorgrad i sammenlignende politikk. Avhandlingen handlet om innvandringspolitikk.

– Drømte du om å bli politisk redaktør da du var liten?

– Nei, det gjorde jeg ikke, man kan jo ikke utdanne seg til å bli politisk redaktør, men jeg bestemte meg ganske tidlig for å bli journalist. Da jeg var veldig ung jobbet jeg litt som journalist, og jeg skjønte at jeg var for ung.

Gudbrandsen studerte mer, og hun bestemte seg egentlig for å bli forsker.

– Jeg tok doktorgrad fordi jeg syntes faget var utrolig interessant. Men da jeg nesten var ferdig , fikk jeg et ettårsvikariat i kommentaravdelingen i Bergens Tidende. Etter en stund bestemte jeg meg for at jeg ville fortsette, og da fikk jeg mulighet til det.

– Har du alltid vært politisk interessert?

– Ja, det tror jeg. Jeg var tidlig politisk aktiv og har nok alltid hatt sterke meninger.

– Innvandring var lenge et tema som var betraktet som vanskelig å skrive om, men det syntes ikke jeg.

Det er ingen politiske temaer hun vegrer seg for å ta opp, forteller Gudbrandsen.

– Temaer jeg ikke kan så mye om, er tyngre. Forsvar og helse er for eksempel svært interessante områder, men det er komplekst å gå inn i dem. Innvandring var lenge et tema som var betraktet som vanskelig å skrive om, men det syntes ikke jeg.

Takk for at du leser Minerva! I denne borgerlige nettavisen skriver vi om politikk, kultur og annet. Det er billig å abonnere, 49 kr. i måneden, og du kan tegne abonnement her!

Kvinner uttrykker seg mer personlig

Undersøkelser har vist at kvinner er mindre interessert i «harde nyheter» enn menn.

– Hva tenker du om det?

– Det stemmer sikkert, men da jeg var student, var det noen som undersøkte politisk kunnskap blant studentene. Mennene scoret bedre enn kvinnene, særlig i å huske detaljopplysninger, men jeg mener at jeg hadde like god politisk forståelse selv om jeg for eksempel ikke husket nøyaktig hvem som var president når, for eksempel.

Minerva kårer 10 kule kvinner

  • I forbindelse med 8. mars kårer Minerva 10 kule kvinner. Kåringen er uformell og skal gi en oppmerksomhet til kvinner som har preget det norske samfunnet på en måte vi har sans for. De er ikke nødvendigvis etablerte, men vi er sikre på at de vil prege Norge i lang tid fremover.
  • Juryen har bestått av Ingebjørg Sofie Larsen (juryleder), Kristian Meisingset og Ragnhild Ulltveit-Moe (Minerva), Sigrid Hagerup Melhuus (rådgiver i Agenda), Maryam Iqbal Tahir (skribent og samfunnsdebattant), Margrete Løbben Hansen (student og ansvarlig redaktør i Kulturutvalget) og Jens Kihl (politisk journalist i Klassekampen).
  • Resultatet av kåringen: Her er Minervas 10 kule kvinner.

Kvinner velger ofte en mer personlig form når de skriver og argumenterer, påpeker Gudbrandsen, og hun mener at den formen kanskje er litt undervurdert.

– Hva gjør man da? Bør kvinner skrive mer som menn? spør hun, og svarer selv.

– Man må anerkjenne at mange kvinner uttrykker seg på andre måter. Men det er ikke noe jeg merker i det daglige. Min kollega Eirin Eikefjord skriver for eksempel om alt fra lov og rett til politireform. Jeg er omgitt av kvinner som arbeider med tunge temaer.

Har ingen problemer med motstand

Man får ofte høre at kvinner blir utsatt for mer hets enn menn når de ytrer seg offentlig. Det empiriske belegget er ofte tynt, men man hører igjen og igjen at det skal være så mye verre for kvinner å ytre seg offentlig enn det er for menn.

Gudbrandsen forteller at hun ikke blir utsatt for mye hets.

– Jeg er blitt utsatt for hets, og har fått min andel ubehag, men jeg har ingen noen spesielle problemer med det.

Det er nok enkelte temaer som trigger mer hets, for eksempel feminisme, sier hun, og hun tror at kvinner som skriver om slike temaer, ofte må tåle mer dritt enn menn.

– Jeg vet at mange kvinner som uttaler seg i offentligheten, blir utsatt for mer problemer enn sine mannlige kollegaer. Men for meg er det ikke noe problem. Man må tåle å bli motsagt. Man må tåle å høre at man tar feil.

– Hva er det vanskeligste du har stått overfor som journalist og kommentator?

– Jeg synes egentlig ikke jeg har opplevd så mye vanskelig. Jeg møter motstand – det var for eksempel mye motstand i forbindelse med asylbarnsaken – men jeg syntes ikke det var vanskelig. Man er jo i en rolle.

Det som er vanskelig med å ytre seg i offentligheten på regelmessig basis, er at både formen og humøret går opp og ned, forteller hun.

– Det er ikke hver dag man har lyst. Men sånn er det i alle jobber. Noen ganger har man mer lyst til å være for seg selv, men så må man gjøre det motsatte likevel.

– Jeg har ikke følt meg komfortabel med begrepet «feminisme».

Vanskeligere å få kvinner i tale

– Hva håper du på å oppnå med arbeidet ditt som politisk redaktør?

– Jeg prøver egentlig ikke å oppnå noe, svarer Gudbrandsen.

Når man er samfunnsengasjert og har meninger om det meste, føles det som et fantastisk privilegium å ha den jobben hun har, forteller hun.

– Hvis det er noe som er viktig for en redaktør i en regionsavis, så er det å få frem sterke regionale stemmer, og det er en viktig del av jobben min å sørge for at de blir hørt.

Juryens begrunnelse: Frøy Gudbrandsen

Frøy Gudbrandsen (f. 1978) er politisk redaktør i Bergens Tidende. Ho er ikkje aleine om å vere dyktig kommentator i andre avisar enn Oslo-avisane, men ho er ein av dei få som mange i heile Noreg veit om og les med interesse. Det er vel fortent: Gudbrandsen skriv godt om det meste, men særleg om innvandringsfeltet, som ho har ein doktorgrad i. Ho er god til å analysere frå borgarleg side, eig ei penn som kan råke hardt, og i tillegg er kommentaravdelinga i BT under hennar leiing ei av dei friskaste i landet. Skribentane i avisa trumfar hovudstadspressa i sak etter sak.

Det er en kjent sak for journalister at det er lettere å få menn enn kvinner i tale, spesielt når sakene handler om betente temaer.

– Tenker du mye på kjønnsbalanse?

– Det irriterer meg at det er vanskeligere å få kvinner i tale. Vi har en sitatspalte på side 2 i avisen, og det er nesten alltid lettere å finne sitater fra menn enn fra kvinner. Menn er ikke bedre skribenter enn kvinner, og meningene deres er ikke bedre enn kvinners, men det er flere menn som tilbyr seg å skrive for oss, og man må drive litt mer oppsøkende virksomhet å finne gode kvinnelige skribenter.

Ja, vi trenger kvinnedagen

Gudbrandsen regner seg som feminist, forteller hun.

– Men jeg har ikke følt meg komfortabel med begrepet «feminisme». Det er ikke noe jeg har hatt behov for å erklære meg som, men jeg er jo det.

– Norge har kvinnelig statsminister, finansminister, forsvarsminister, NHO-sjef og LO-leder. Vi hadde også verdens første kvinnelige ubåtkaptein. Trenger vi kvinnedagen?

– Ja! For det er irriterende at man må forholde seg til sitt eget kjønn hele tiden. Jeg var sikkert heldig, for lenge forholdt jeg meg knapt til at jeg er kvinne. Men det er mange grupper og steder i Norge der det ikke er full likestilling, og hvis man har et visst internasjonalt blikk, er det helt åpenbart, avslutter Gudbrandsen.

Ennå ikke abonnent på Minerva? Les så mye du vil for kun 49,- i måneden! Bestill her.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden