Spaltist

Menn – gjør det selv!

Bilde: Pixabay

Et sikkert vårtegn er hissige kronikker om kvinnedagen. Her er tre saker som rammer menn – og som man kan bruke energien på istedenfor å klage på kvinnedagen.

Vi er heldige som bor i et land med klare årstider. Snart kan vi begynne å merke sikre vårtegn, som at det springer ut gåsunger på seljetreet, som at nesa begynner å bli tett og at debattspaltene fylles opp med hissige tekster om venstrevendte 8. mars-komiteer.

En kritikk som ofte går igjen er at kvinnedagen de senere årene har blitt politisert og kuppet av folk man er uenige med. Premisset må være at kvinnedagen og kvinnebevegelsen var mindre politisk og mer inkluderende før.

Jeg vet ikke hvor denne forestillingen kommer fra, men jeg tviler på om den stemmer. Det som i hvert fall er sikkert, er at dagen ikke føles særlig inkluderende for mange menn. Grunnen til at jeg vet det, er at disse mennene ofte er veldig opptatte av å påpeke det.

Det er et paradoks at interessen for den internasjonale mannsdagen er aller størst på den internasjonale kvinnedagen. Mange blir nok skuffet når de finner ut at dagen finnes, men at den ikke markeres. I år ønsker jeg å ta denne interessen på alvor og anta at den økte interessen betyr at mange ønsker å kjempe for menns saker, og ikke bare polemisere mot kvinnedagen.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at skolen må bli mer guttevennlig.

Det er nemlig mange ting som rammer menn. Tenk hvor mye godt vi kunne gjort dersom energien hadde blitt brukt på disse sakene, i stedet for å klage på at det finnes en kvinnedag!

Selvmord

Vi starter med den tyngste saken først. Selvmord. Det er langt flere unge menn som «lykkes» med å begå selvmord. Det er en tragisk statistikk, og det er vanskelig å forstå grunnene til at det er slik. To tredjedeler av dem som faktisk tar sitt eget liv er menn, selv om forskjellene er noe mindre når det kommer til selvmordsforsøk. Kanskje er noe av grunnen til dette at menn også velger andre metoder?

Etterlatte forteller ofte om tilsynelatende velfungerende unge menn. Det er mulig at det er noe med vår forståelse av det å være menn som gjør at vi synes det er vanskelig å oppsøke hjelp og støtte. Milde til moderate psykiske plager som angst og depresjon forekommer langt oftere hos kvinner enn hos menn.

Vi vet nok likevel for lite om årsakene til at statistikken er som den er.. Kanskje diagnostiseres menn langt sjeldnere fordi de også oppsøker helsehjelp for plagene sjeldnere. Ved de psykiske plagene det er vanskeligere å skjule – som rusavhengighet, schizofreni og selvmord – er nemlig menn i flertall.

Menn kan gjøre noe med saker som rammer menn. Det er viktig at menn begynner å snakke med hverandre om mental helse, og oppsøker helsevesenet. Det finnes god og virksom behandling mot angst og depresjoner, men veien tilbake til god helse er lettere jo raskere man kommer seg i behandling!

Gutta på skolen

Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg skrev i Morgenbladet at «vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle». Saken var at gutter stadig gjør det dårligere på skolen. Jentene får i snitt en halv karakter bedre enn guttene i norsk. Det gjør også at kvinner etterhvert blir overrepresentert på prestisjestudier.

Det interessante er at denne utfordringen er såpass ny at professorene og de øverste lederne i fagene fortsatt oftest er menn, mens studentene er kvinner. På mange måter kan man derfor si at dette er en velkommen endring i akademia på kort sikt, men på lang sikt representerer det en stor samfunnsutfordring. Det er en utfordring om det er umulig å finne leger i primærhelsetjenesten av samme kjønn som deg selv. Mange synes det er ubehagelig å snakke med helsepersonell med et annet kjønn om for eksempel seksuell helse. Kanskje er det også et problem at hele advokatstanden består av kvinner, slik den en gang kun besto av menn?

Det er ikke meningen at dette skal være en konkurranse mot kvinnene om å ha det verst.

Problemet oppleves nok likevel størst for guttene som lever her og nå. På grunn av en svikt i systemet får de ikke de samme mulighetene som sine kvinnelige klassekamerater. I Danmark starter elevene litt senere på skolen, og der er forskjellene små. Det har derfor vært spekulert i om det kan dreie seg om at guttene blir modne seinere, og at det derfor blir en «følgefeil» gjennom utdanningsforløpet. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at skolen må bli mer guttevennlig. Det vil også bidra til å løfte jentene enda høyere, fordi de vil få bedre klassemiljøer med et større mangfold av elever som deltar aktivt og positivt i undervisningen.

Utenforskap

En litt bredere problemstilling som ofte rammer menn hardere enn kvinner, er utenforskap. Menn går oftere på sosialhjelp. De sitter oftere i fengsel (av landets 4000 innsatte er omtrent 3800 menn). De ender oftere barnløse og alene. De blir oftere hjemløse. Det er med andre ord ingen mangel på dystre tall for voksne menn.

Det er et problem for hele samfunnet dersom vi får egen klasse av middelaldrende menn som føler seg utenfor og som samfunnets tapere, uten skikkelige sosiale nettverk. Dette er en generell utvikling i samfunnet. Mange har pekt på (og skylder på!) systemfaktorer som at menn oftere jobber i konkurranseutsatte yrker i det globale markedet. Andre igjen peker på biologiske eller evolusjonære faktorer som gjør menn mer voldelige.

Uansett hva årsaken er, tror jeg at menn sitter på ressursene og makten til å hjelpe hverandre ut av uføret – slik våre søstre og mødre har hjulpet hverandre ut av århundrer med undertrykking. Fellesnevneren er at menn ofte får dårlige sosiale nettverk, som igjen disponerer for en rekke risikofaktorer. Når var forrige gang du som er mann avtalte å ta en øl med en gammel kompis, men ikke fulgte opp?

Det er ikke meningen at dette skal være en konkurranse mot kvinnene om å ha det verst. Det premisset bærer mange av menns kvinnedagskronikker preg av, og det svekker både kvinnekampen og mannekampen, i den grad vi har noen. Slik kvinners politiske posisjon har vært og i mange tilfeller er svakere enn menns posisjon, er dette saker som er unike for det ene kjønnet, men dersom vi kan løse disse utfordringene, vil hele samfunnet tjene på det.

I utviklingspolitikken fokuseres det mye på kvinners helse, og spesielt reproduktiv helse og barnefødsler. Det er det gode grunner til, for det løfter hele samfunnet. I den andre enden av skalaen, i rike land, viser det seg derimot at menn i snitt dør før kvinnene. Det er mange grunner til det, for eksempel at menn lever liv med høyere risiko. Det viser uansett at menns helse også er et viktig felt.

Ta derfor vare på deg selv, du som er mann. La kvinnedagen være kvinnedag og bruk alle dager til å være en god kompis, ta deg en tur til legen i ny og ne, og gled deg over kvinnenes framgang!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden