Ukens snakkis

Mennesker fenges av mennesker

Minerva tar debatten om virkelighetslitteraturdebatten.

Virkelighetslitteraturen er over oss igjen. Forrige runde varte nesten et helt halvår og nå er søsteren til Vigdis Hjort, Helga Hjorh, uten med en bok som blir omtalt som «hevnliteratur«, men som også får enkelte brukbare anmeldelser. Men først og frest har det avfødet debatt. Nok en debatt. Om virkelighetslitteratur. Klassekampen har allerede skrevet tre saker denne uken. Morgenbladet fire. Selv VG har kastet seg på og intervjuet andre forfatterkjendiser om fenomenet.

Men har vi savnet debatten om virkelighets-litteraturen?

Didrik Søderlind, human-etiker: – Absolutt ikke. Jeg foretrekker skjønn-litteratur som ligger langt unna min egen virkelighet. Det sier kanskje noe om manglende tillit til romanforfatterne der ute, jeg er ikke voldsomt imponert over samfunnsanalysene til høvdinger som Hamsun eller Solstad, eller at jeg overdoset på slikt da jeg studerte litteraturvitenskap.

– Skal jeg lese om liv som ligner på mitt eget, foretrekker jeg sakprosa.

Ingeborg Sofie Larsen, kulturredaktør, Minerva: – Samme dag som Helga Hjorths bok kom ut, fikk jeg tilsendt et eksemplar. Den skulle videre til skribenten som skulle anmelde den for Minerva. Men når jeg først hadde fått kloa i boken, jeg klarte ikke la være å lese: Jeg pløyde gjennom den, raskt og intenst, på én kveld. Etterpå måtte jeg innrømme at det først og fremst var kikker-genet i meg som slo inn. Hvor interessert jeg enn er i virkelighets-litteraturdebatten, var jeg – når det helt plutselig var opplest og vedtatt at historien i Vigdis Hjorts Arv og Miljø handlet om forfatterens egen familie – ganske enkelt nysgjerrig på å høre søsterens versjon.

– Skal jeg være ærlig med meg selv, må vel dette være den samme mekanismen som ligger bak sladrebladenes suksess, bak Paradise Hotel eller det faktum at saker som handler om folks privatliv får flest klikk på nettet: mennesker fenges av mennesker.

– Når det gjelder selve virkelighetslitteraturdebatten, har Helga Hjorts bok tilført noe helt nytt til den. Så vidt jeg vet har vi ikke sett noe liknende noe annet sted. Forfattere har jo skrevet om mennesker de kjenner og latt grensene mellom fiksjon og virkelighet flyte i all tid, men vi, et lite land som ikke er noe litteratursentrum i utgangspunktet, ble med Knausgård plutselig i sentrum for selve fenomenet virkelighetslitteratur. Nå har litteraturviterne fått enda mer å forske på, men jeg er glad for at dette er en debatt som når bredere ut enn bare til akademikere: Hvis vi ikke diskuterer litteraturen, forsvinner den fra offentligheten, og som en konsekvens får færre glede av den. Det har jo til en viss grad skjedd med samtidskunsten. Selv om kikker-genet er en av driverne for leseren her, går kvaliteten på disse bøkene, og på debatten, det meste som skjer i sladrebladene en høy gang.

Christopher Rødsten, finansmegler: – Jeg synes at Helga Hjorts payback i form av boken Fri Vilje er et genialt trekk. Jeg er forferdet over hvordan søsteren har drevet med subjektiv outing av private forhold, og delvis med grove beskyldninger som ut i fra det jeg har lest av omtale, virker svakt fundert. Og jeg har irritert meg over forfattere som lager virkelighetslitteratur og hvis de blir konfrontert med kritikk for sin nedrige oppførsel skjuler seg bak kunstnerisk frihet og påstand om at det er fiksjon. Det er skikkelig grisete.

Derfor gleder jeg meg så mye over Helga Hjort som etter å ha funnet ut at trumf-kortet med «kunstnerisk frihet» og «fiksjon» stilte henne og familien maktesløs, fant en måte å slå tilbake på, gikk på skrivekurs og fikk et forlag til å gi det ut. Fantastisk! For å uttrykke min moralske støtte har jeg derfor vært ute og gjort det man i finansverdenen kaller et støttekjøp av hennes bok til kr 379,- kroner idag, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden