Kommentar

Mer i lønningsposen

Den gode amerikanske økonomien har endelig slått ut i reallønnsvekst. Fortsetter det, vil det hjelpe Trump neste år.

Bilde: Pixabay

Endelig øker reallønningene betydelig i USA, og mest i lavtlønnsbransjer.

Arbeidsledigheten er lav i USA for tiden – omkring 4 prosent, og i lengre tid har mange kommentatorer, meg selv inkludert, stusset over at dette ikke slår ut i økte lønninger. Det er tross alt kamp om arbeidskraften i mange bransjer og regioner.

De siste månedene har det imidlertid vært bevegelse i lønningene. Med februartallene som ble offentliggjort forrige fredag har vi endelig fått det forventede utslaget: Gjennomsnittlig timelønn i privat sektor økte med 3,4 prosent fra året før. Samtidig har inflasjonen falt til 1,6 prosent, noe som gir en reallønnsvekst på 1,8 prosent. Det er det høyeste nivået siden før finanskrisen.

Hva skjer med inflasjonen?

Det er riktignok malurt i begeret. Inflasjonen har de siste månedene falt på grunn av lavere bensinpriser, og disse er svært volatile – mye mer i USA enn i Norge, siden avgiftene, som virker stabiliserende her hjemme, er så lave i USA. Her kan det fort svinge opp igjen. Tar vi ut matvarer og energi, som svinger mye, er inflasjonen relativt stabil på drøye 2 prosent.

Med økte lønninger er det heller ikke vanskelig å forestille seg at dette etter hvert vil gi høyere priser, og spise opp en del av reallønnsveksten. Men også her har det vært forventninger om at inflasjonen allerede burde ha steget, gitt at økonomien er nær full kapasitetsutnyttelse, så vi får se.

Veksten i amerikansk økonomi, som var særlig sterk i etterdønningene av fjorårets skattereform, er nå på vei ned. Årsveksten på 2,9 prosent i 2018 forventes å gå noe ned i inneværende år, og mer ned i 2020. Stimulansen fra den kraftige økningen i budsjettunderskuddene under Trump kan lett gå over i bekymring for de langsiktige kostnadene ved dette.

Når kampen om arbeidskraften forsterkes, vil det ha størst utslag for dem som ellers sliter mest, eller blir ansatt til slutt, for å si det slik. Det forklarer at arbeidsledigheten har falt mest blant etniske minoriteter, noe Trump gjerne skryter av.

Taperne tar alt

Beregninger fra Indeed Hiring Lab viser at fra midten av 2018 har mesteparten av økningen i lønningene kommet i lavtlønnsbransjer. Der er de nå opp 4,4 prosent nominelt, mot under 3 prosent i øvrige bransjer. Goldman Sachs’ data er enda mer slående. De har samme kraftige økning i lønningene i bransjer med under gjennomsnittlige lønninger fra midten av 2018, men et kraftig fall i den øvre halvdelen, der nominelle lønninger nå bare øker med drøye 2 prosent, som innebærer minimal reallønnsøkning.

Noen av lønnsøkningene i bunnen kan skyldes økte minstelønninger i mange stater, men slike økninger fungerer best når de spiller med utviklingen i arbeidsmarkedet, ikke mot det. I motsatt fall vil en økning i minstelønningene lett slå ut i færre arbeidsplasser.

Bra for Trump?

Lønnsvekst og sysselsetting er viktig i seg selv, men også for utfallet av presidentvalget neste år. De fundamentale modellene som forsøker å beregne utfallet bruker riktignok BNP som faktor, men det er mulighetene for å få jobb og hva du får i lønningsposen som mest direkte påvirker velgerne.

For å si det litt enkelt: Det er først og fremst demokratenes velgere som opplever et bedre arbeidsmarked. Demokratene er overrepresentert blant dem med lav inntekt og høy arbeidsledighet, ofte minoriteter og unge.

Svarte møter altså et bedre arbeidsmarked. Men det skal mye til for å endre deres lojalitet til demokratene, som pleier å få mer enn 90 prosent av svarte stemmer. Særlig blir det vanskelig dersom demokratene nominerer en svart presidentkandidat. Blant hispanics har republikanerne de siste valgene ligget i underkant av 30 prosent, og Trump på samme nivå. Her kan det kanskje være mer å hente gjennom en solid økonomi.

Men valget i 2020 vil først og fremst handle om at demokratene forsøker å ta tilbake noen av de hvite arbeiderklassevelgerne i rustbeltet som de tapte i 2018. De holder gjerne til i bransjer med middels lønninger, der lønnsveksten er mer beskjeden.

Federal Bank of Atlanta har data for lønnsvekst fordelt på region. I East North Central, som omfatter to av de tre viktige statene som vippet til Trump, Wisconsin og Michigan, er lønnsveksten tydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Slik har det vært lenge. Det samme gjelder Middle Atlantic, der Pennsylvania er med.

Et godt arbeidsmarked og økende lønninger er opplagt en fordel for den sittende presidenten, som får en del av æren, enten han fortjener det eller ikke. Så får vi se om det får særlig mange til å skifte parti.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden