Brochmann II-rapporten trekker frem en rekke forslag for å bedre integreringen, men de har uklar gevinst, skriver Ove Vanebo.
Brochmann II-rapporten trekker frem en rekke forslag for å bedre integreringen, men de har uklar gevinst, skriver Ove Vanebo.

Mer kunnskap, uklare løsninger

Brochmann I-utvalgets rapport om migrasjon skapte mye diskusjon og en del uro. Det er underlig at Brochmann II-rapporten tilsynelatende ikke vekker like mye bekymring. Foreløpig er det nemlig uklart hvordan vi skal håndtere utfordringene.

Publisert Sist oppdatert

Brochmann II-utvalgets rapport, NOU 2017: 2, ble lagt frem 1. februar. Utvalget har vurdert langsiktige konsekvenser av høy innvandring, med særlig vekt på flyktninger. Målet har vært å belyse innvandringens samfunnsøkonomiske konsekvenser. I tillegg har utvalget drøftet i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit i Norge, samt betydningen av kulturell og verdimessig ulikhet i denne sammenhengen.

Da Stortinget på begynnelsen av 1980-tallet skulle debattere innvandreres situasjon i Norge og tilpasningskrav, var holdningen at innvandrere i størst mulig grad burde beholde egen kultur. I Stortingsmelding nr. 74 (1979-1980) Om innvandrere i Norge påpekes riktignok at en viss tilpasning bør skje, men det ble understreket følgende:

«De ulike innvandrer- og minoritetsgruppers sosiale og religiøse særtrekk må … respekteres og gis muligheter til utfoldelse på lik linje med majoritetssamfunnets kultur. (…) Regjeringen vil fortsatt gå inn for prinsippet om at en innvandrer skal kunne velge hvor sterk og hvor langvarig tilknytningen til og oppholdet i Norge skal være. En ønsker ikke å stille noe krav om at innvandreren skal bli mest mulig norsk, … selv om han eller hun vil bosette seg her for godt. … Etter regjeringens mening vil det å kunne ha forankring i egen kultur og et kjent miljø lette innvandreres muligheter til å tilpasse seg og fungere i majoritetssamfunnet … Utvikling av morsmål, etablering av innvandrerorganisasjoner, muligheter for å praktisere sin egen religion osv. står etter Regjeringens mening sentralt i dette, og vil fortsatt bli støttet.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS