Utenriks

Merkels 56 år gamle kronprinsesse

Hun blir kalt mini-Merkel, men sier selv at «det er lite «mini» over en 56 år gammel kvinne med tre voksne barn og en lang politisk karriere bak seg».

Bilde: Sandro Halank / Wikipedia

Hvem er den nye CDU-lederen, og kan hun lykkes med å få de tyske konservative på rett spor?

Få hadde hørt om henne før i fjor, da Angela Merkel hentet henne inn som generalsekretær i CDU. Den gangen var Annegret Kramp-Karrenbauer, også kalt «AKK», nettopp ferdig med en imponerende valgkamp hjemme i Saarland, delstaten der hun var innenriksminister.

Mens CDU på landsbasis gjorde sitt svakeste valg noensinne, hadde Kramp-Karrenbauer hanket inn intet mindre 40 prosent av stemmene i sin valgkrets.

Selv om hun var ny i det sentrale partiapparatet, hadde 56-åringen lang politisk erfaring. Medlem av CDU hadde hun vært allerede siden hun var 19. Siden den gang hadde hun jobbet seg oppover i partiapparatet, og mellom 2011 og 2018 var hun altså innenriksminister i Saarland.

Hvem er hun?

Under valgkampen i Saarland skal det særlig ha gjort inntrykk på Merkel at Kramp-Karrenbauer hadde en tøff og tydelig lederstil. «Tøff» er likevel ikke ordet tyske medier bruker for å beskrive Kramp-Karrenbauer i dag: Mens motkandidaten til ledervervet, Friedrich Merz, er blitt beskyldt for å virke hard og splittende i partiet, er hun kjent for det motsatte; hun skal være diplomatisk og god til å samarbeide.

Hun går dessuten for å være pragmatisk, lite pretensiøs og ha evnen til å holde hodet kaldt når det stormer som verst.

Der rivalene Merz og Spahn ville dreie partiet mot høyre, ikke minst for å kunne møte konkurransen fra innvandringskritikerne i AfD, er Kramp-Karrenbauer blitt kalt «mini-Merkel». Det er både fordi hun ventes å fortsette på Merkels politiske linje og fordi hun var Merkels egen favorittkandidat.

Å si at hun er en blåkopi av Merkel er likevel en overdrivelse. Mens Merkel er protestant og har vokst opp i Øst-Tyskland, er Kramp-Karrenbauer katolsk, konservativ i familiespørsmål og bor rett ved grensen til Frankrike. Det er riktig at Kramp-Karrenbauer støttet Merkel under flyktningkrisen, men hun skal være strengere enn sin forgjenger i innvandringsspørsmål generelt. At hun har bodd og jobbet på samme sted i Saarland hele livet og er gift med en tidligere gruvearbeider, er blitt trukket frem som eksempler på at hun står nærmere «vanlige folks» perspektiv enn det Merkel gjør.

Det var også der hun skilte seg fra de to andre kandidatene i talene under landsmøtet: Der snakket hun blant annet om hvordan pensjonene ikke strekker til, hvordan landet sakker akterut digitalt og hvordan vanlige mennesker føler utrygghet. En rød tråd var hvordan man kan løse problemene folk har i hverdagen.

Kanskje oppsummerer Kramp-Karrenbauer best kallenavnet «mini-Merkel» selv når hun sier at «det er lite «mini» over en 56 år gammel kvinne med tre voksne barn og en lang politisk karriere bak seg».

Veien videre

Kan Kramp-Karrenbauer så lykkes med å snu den minkende oppslutningen til CDU?

Først må hun ordne opp internt. Etter at hun slo Merz på målstreken, har tyske medier lagt vekt på at det første hun kommer til å gjøre, er å bygge bro mellom fløyene som tilspisset seg frem mot ledervalget.

Allerede rett etter at seieren var halt i land på landsmøtet, var hun snar med å kalle rivalene Spahn og Merz opp på scenen. Hun understreket at hun fortsatt ville beholde dem nært seg selv og partiledelsen. Motivasjonen for det kan man lett tenke seg: å få den halvparten av delegatene som har tapt til å stable seg på bena, finne sammen og se fremover.

Sånn sett passer det kanskje ikke så verst at Merkel beholder plassen som kansler og Europas lederskikkelse inntil videre, slik at Kramp-Karrenbauer kan få ro til å gjøre nettopp det.

To scenarier

I neste steg er spørsmålet om hun kan greie å stagge velgerlekkasjene til AfD, og snu den generelle motbøren CDU under Merkel har møtt den siste tiden. Om hun greier det, avhenger av utviklingen både i Tyskland og Europa.

Forenklet kan vi se for oss to scenarier:

I det ene scenariet vil de problemene som har oppstått under Merkel, forsterkes. Som Jan Arild Snoen har skrevet før her i Minerva, har Merkel nytt godt av de økonomiske reformene som hennes forgjenger Gerhard Schröder innførte. Selv om den tyske økonomien har gått bra under Merkel, har den ikke vært veldig fremtidsrettet. Hun har vært opptatt av å få overskudd på statsbudsjettet i stedet for å investere i infrastruktur. Private investeringer har vært lave, lønnsøkningene har vært beskjedne..

På mange måter er den sterkt kritiserte håndteringen av flyktningkrisen, «wir schaffen das», en god metafor for den merkelske holdning: å styre båten trygt, men egentlig gjøre ganske lite – mens man venter på at problemene forhåpentligvis går over.

AfDs vekst, og striden med unionspartner Horst Seehofer i Bayern rundt flyktningkrisen, har ført til at denne strategien vakler. Hvis Brexit blir et faktum, økonomien fortsetter å stagnere og landene i Øst-Europa lager nok trøbbel til at EU virkelig begynner å rakne, er det grunn til å tro at det ser dårlig ut også for et CDU som fortsetter som før.

Da ville både Merz eller Jens Spahn, som begge er mer høyreorienterte, vært bedre valg enn Kramp-Karrenbauer.  

Men det kan også hende at problemene Merkel strevde med viser seg å ha nådd bunnen. Mye av den mistilliten mot eliter som karakteriserer høyrepopulismen oppsto under finanskrisen og ble forsterket under flyktningkrisen.

Det kan selvfølgelig diskuteres hvor viktig disse to enkeltstående krisene har vært, men det er grunn til å tro at man er over de verste etterdønningene. Både økonomien og motstanden mot innvandring har begynt å stabilisere seg, samtidig som eldre og mer konservative velgere på naturlig vis byttes ut med yngre og mer fremtidsrettede velgere.

I dette scenariet kan Kramp-Karrenbauer, som virker sindig, pragmatisk og strekker ut en hånd til bredden i partiet, være rett person til å ta over roret mens Tyskland og Europa «rir stormen av». I et slikt scenario vil det å hindre lekkasjer til et parti som De grønne være vel så viktig for CDU som å stagge AfD.

Kramp-Karrenbauer var førstevalget både til majoriteten av CDUs velgere og andre partiers velgere. At hun står noe lengre til venstre enn Merkel i enkelte økonomiske spørsmål, kan dessuten styrke sjansene for at storkoalisjonen med sosialdemokratene i SPD overlever regjeringsperioden. SPD-leder Andrea Nahles skrev på Twitter at hun så frem til å samarbeide om å styrke verdien av arbeid, pensjoner og et samlet Europa.  

Hvor lenge utfordringene som førte Merkels avgang vil vare, vet vi altså ikke. Men det vi vet, er at om hun lykkes, ikke bare avhenger av hva slags jobb hun selv gjør – men av mange faktorer som hun selv ikke har kontroll over.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden