Kommentar

#metoo må handle om formelle strukturer, ikke bare private holdninger

Det er litt sent å tenke på at man skal kjøpe brannslukkingsaparat når flammene danser

Bilde: Pixabay

På samme måte som det er for sent å anskaffe brannslukningsapparat når komfyren står i fyr og flamme, er det for sent for arbeidsgiver å lage retningslinjer for seksuell trakassering når skaden først er skjedd.

#metoo bør ikke bare handle om bevisstgjøring. Det er minst like viktig at formelle rutiner hos arbeidsgiver blir gjennomgått og oppdatert.

Mediebransjen var en av de bransjene i Norge der kvinnene tidligst sto frem med sine historier. I høst ble det sendt ut en spørreundersøkelse som 5700 ansatte i medie-Norge svarte på. Resultatene fra undersøkelsen ble publisert fredag 15. desember.

3 prosent svarte at de hadde opplevd seksuell trakassering det siste halve året. 42 prosent sa at de ikke visste hvilke varslingsrutiner som gjelder i egen bedrift. Det er foruroligende at så få av dem som er ansatt i mediene, kjenner til varslingsrutinene i egen bedrift, selv etter alt fokuset på #metoo. Det er liten grunn til å tro at det står bedre til med kjennskapen ellers i næringslivet.

At så mange ikke kjenner varslingsrutinene, betyr ikke at bedriftene ikke har slike rutiner. Men gitt omfanget av historiene som er kommet ut de siste månedene, er det i hvert fall overhengende sannsynlig at mange ansatte ikke har opplevd at rutinene har vært på plass, dersom de skulle ønske å si ifra.

Tar for lang tid                                                

Flere av kvinnene som har stått frem og snakket om seksuell trakassering i jobbsammenheng, har sagt at de savner tydeligere rutiner og at de opplevde at det tok uforholdsmessig lang tid fra de sa i fra, til det skjedde noe videre i saken. Som tidligere journalist i Aftenposten Raghild Ås Harbo sa til VG: «Min brannfakkel var at systemet rundt meg ikke fungerte slik det burde da jeg varslet ledelsen i Aftenposten om hendelsen. Selv om jeg følte at de tok meg på alvor, tok ting veldig lang tid.»

Det gir grunn til ettertanke. Seksuell trakassering er åpenbart mest ubehagelig for den som blir seksuelt trakassert, men det kan også være svært krevende for arbeidsgiver å vite hvordan man skal forholde seg til det, og hvordan man skal agere. Også for den som anklages for å stå bak, kan mangel på forutsigbare rutiner skape problemer.

Når noen først har gått til det steg å ønske å melde fra om seksuell trakassering, vil det være gunstig for alle parter om arbeidsgiver har et system klart.

Vi vet at seksuell trakassering forekommer og det vil være naivt å tro at det aldri kan skje på egen arbeidsplass. For å kunne vite at man evner å håndtere det på en god måte, er det viktig at arbeidsgiver i forkant har reflektert rundt problemstillingen og vet hvordan man kan forholde seg til slike varsler.

En hver arbeidsgiver er pliktig til å ha brannforskriftene i orden. Det er ikke fordi man anser det som veldig sannsynlig at det skal bli brann, eller fordi man antar at man har en pyroman i sin midte som bare venter på å leve ut branndrømmen blant sine kollegaer. I stedet er det fordi alle vet at i det øyeblikket brannalarmen går, er det ganske nytteløst å kalle inn til ledermøte og legge en plan for hvordan man kan få evakuert bygningen raskest mulig.

Bedre rutiner bør være et av de viktigste målene for #metoo

Selv om sextrakassering er et lite hakk mindre tidskritisk enn brann, er det fortsatt viktig å håndtere saker raskt. Gjør man ikke det, må i stedet de ansatte gå og slite med problemene alene, og det kan ha konsekvenser både på kort og lang sikt.

Hvert tilfelle er ulikt og vil kunne kreve ulik tilnærming. Det trengs en viss fleksibilitet i hvordan saker behandles. Men det vil uansett være klokt å ha noen retningslinjer som gjør det enklere for en som er seksuelt trakassert å melde fra, og for arbeidsgiver å vite hvordan man skal agere.

Holdningsendring i samfunnet er viktig. Men det tar også lang tid, og er ikke alltid så lett å endre fra toppen. Å endre rutiner er derimot et ledelsesansvar som et godt organisert arbeidsliv kan gjennomføre. #metoo handler blant annet om fraværet av rutiner i arbeidslivet for å motvirke, avdekke og reagere på seksuell trakassering.

Derfor bør bedre rutiner være et av et av de viktigste målene for #metoo.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden