NYHET

– Ofte flere bevis i #metoo-saker enn man tror

Samtaler med kollegaer, Snapchat-meldinger eller møtereferater kan gjelde som bevis, ifølge direktør for ny «lavterskel-domstol» for seksuell trakassering.

Publisert Sist oppdatert

Fra nyttår ble Diskrimineringsnemnda gitt myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering. En viktig begrunnelse er at det er store økonomiske, og ikke minst personlige, kostnader knyttet til å ta en sak inn for retten. Man skal heller ikke trenge advokat hos nemnda.

Hvis man klager inn en sak til Diskrimineringsnemnda blir det en sivil prosess og ikke en strafferettslig forfølging av saken.

Både enkeltpersoner og arbeidsgivere kan meldes inn, og det er gratis.

Om man velger sivilrettslig behandling hos nemnda eller hos de ordinære domstoler, er beviskravet uansett det samme, forteller direktør Ashan Nishantha i Diskrimineringsnemnda, til Minerva.

Ashan Nishantha
Ashan Nishantha

– Er ikke problemet at #metoo-saker ofte blir ord mot ord, slik at beviser er vanskelig?

– Det er riktig, men når man tenker seg om kan det ofte finnes flere beviser enn man tror. Når det har skjedd sånne handlinger, har man ofte snakket med noen om det: lege, psykolog, kollegaer, familie, venner. Kanskje finnes det meldingsdialog, legejournaler eller møtereferater.

Alt dette kan ifølge Nishantha gjelde som bevis, og jo mer tidsnært, jo bedre.

– Hva blir så de faktiske konsekvensene av et vedtak hos dere?

– En avgjørelse fra nemnda vil for det første fastslå om seksuell trakassering har funnet sted eller ikke. Videre kan nemnda tilkjenne oppreisning og erstatning til offeret.

Nishantha påpeker imidlertid at det beste er å først forsøke å løse saken på lavest mulig nivå. Arbeidsgiver har plikt til å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering på arbeidsplassen og Likestillings- og diskrimineringsombudet har utvidet veiledningsplikt i slike saker, avslutter han.