Nyhet

MH17 – nedskytingen som endret alt

Den 17. juli ble det avholdt minnemarkering for ofrene på MH17 i Skarpsnoparken i Oslo, 300 meter fra den Russiske ambassaden. Det er satt ut 298 stoler med roser på til minne om de avdøde på flyet.

Bilde: Aksel Fridstrøm

Denne uken er det fire år siden et malaysisk fly ble skutt ned over de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina. Fire år senere nekter Russland å samarbeide til tross for at sporene peker dit.

17. juli 2014. Et malaysisk fly er i ferd med å passere over Øst-Europa på vei til Kuala Lumpur. Det er snart halvannen time siden flyet tok av fra Amsterdam, de 298 passasjerene har vært i lufta i litt over en time. Flyet er i marsjhøyde, sikkerhetsbeltene er løsnet. Kanskje har personalet begynt å servere kaffe og lunsj.

Flyet er i ferd med å bevege seg inn over Donbass i Øst-Ukraina, et område som siden april har vært i konflikt med de nye myndighetene i Kiev. Donbass har vært kjerneområdet for den avsatte presidenten Viktor Janukovytsjs Regionparti. Med sin tungindustri og gruvedrift betrakter det seg som det økonomiske lokomotivet i Ukraina. Mange er negative til Euromaidanrevolusjonen, som de betrakter som dominert av folk fra vest- og sentral-Ukraina. Samtidig har nabolandet Russland spilt en viktig rolle i å puste til misnøyen, i tillegg til å levere våpen og mannskaper. Ledelsen i de nye «folkerepublikkene» i Donetsk og Luhansk domineres også av russere, flere av dem med tilknytning både til myndighetene og til høyreekstreme og ultranasjonalistiske miljøer. Til tross for dette har ikke flytrafikken blitt omdirigert, selv om man har fått beskjed om å holde seg over 32 000 fots høyde.

Litt før klokken halv to mister bakkemannskapet plutselig all kontakt med flyet. Kort etter faller det ned i en hveteåker nær den russiske grensen. Undersøkelser viser senere at det har blitt truffet av en rakett fra et sovjetisk luftvernmissilsystem av typen Buk-M1, som har eksplodert like ved cockpiten, bombardert skroget med fragmenter og fått det til å mer eller mindre falle fra hverandre. Alle de 298 passasjerene er døde.

Det blir snart temmelig klart at flyet har blitt skutt ned. På nettstedet Vkontakte skriver Igor Girkin alilas Strelkov, forsvarsminister i «Folkerepublikken Donetsk» at et stort ukrainsk militærtransportfly har blitt skutt ned etter advarsler om å ikke fly over deres luftrom. Ingen sivile har blitt skadet, skriver Strelkov. Telefonsamtaler som har blitt fanget opp viser også tilsynelatende at flyet har blitt skutt ned av russiskkontrollerte separatister eller av russiske styrker. Etterforskningen blir den første tiden hindret av at området er kontrollert av separatistene, som er tilbakeholdne med å slippe inn granskere.

Slutt på drømmen om Novorossija

I Kiev blir dette en spesiell kveld. På barer og restauranter er stemningen dempet ettersom både gjester og betjening er opptatt av å følge med på nyhetene. Internasjonalt utløser også episoden store reaksjoner.

I praksis betyr dette slutten på Novorossija som prosjekt, det vil si drømmen om at både det annekterte Krim, Donbass og resten av det sørøstlige Ukraina skal løsrive seg og slutte seg til Russland, en drøm selv Vladimir Putin tilsynelatende har leflet med i noen måneder. I løpet av kort tid forsvinner de fleste av de russiske nasjonalistene fra administrasjonen i Donetsk og erstattes med lokale navn. Også i Moskva mister ultranasjonalister som Aleksandr Dugin snart den plassen i rampelyset de en periode har hatt. Fra nå av skal Donbass bli en frossen konflikt og en kilde til lidelse for sivilbefolkningen på begge sider av fronten, men der lite endrer seg militært til tross for at det fortsatt finner sted trefninger og mindre slag.

En mislykket propagandakrig

Fra russisk hold forsøker man en periode tilsynelatende å begrave det hele i konspirasjonsteorier og alternative fakta. Fire dager senere holder det russiske forsvarsdepartementet en pressekonferanse der man legger frem det som skal vise seg å være manipulerte radarbilder, og som viser at et ukrainsk jagerfly var i nærheten.

En annen forklaringer som luftes  av propagandakanalen RT er at flyet kan ha blitt skutt ned av ukrainske styrker eller ukrainske kampfly eller til og med blitt truffet av en meteor. President Vladimir Putin uttaler at nedskytingen uansett er Ukrainas ansvar ettersom den fant sted over ukrainsk territorium og ikke ville funnet sted om det ikke hadde vært krig der. En kommentator uttaler at det hele kan ha vært et mislykket attentat mot Putin, som skal ha fløyet over området like før. Den makabre førstepremien i konspirasjonstenkning går imidlertid til Strelkov, som hevder at likene ikke er ferske og at de derfor må ha vært døde før flyet lettet.

Russland nekter å ta ansvar

Fire år senere holder både nederlandske og australske myndigheter Russland ansvarlig for nedskytingen. En nederlandsk, offisiell undersøkelseskommisjon har konkludert med at missilsystemet ble fraktet over grensen fra Russland, avfyrt fra et område kontrollert av separatistene og senere levert tilbake. Ifølge kommisjonen tilhørte batteriet som avfyrte raketten en avdeling fra den russiske hæren som normalt er basert i Kursk litt sør for Moskva. I en felles uttalelse denne uken oppfordret utenriksministrene i G7-landene Russland til å ta ansvar for sin egen rolle, og bidra til etterforskingen.

Det som gjenstår å slå fast, er hvem som gav ordre og hva som var hensikten dersom det ikke bare dreide seg om et «uhell». I en artikkel på nettstedet Kiev Post publisert for et par dager siden skrev den Kiev-baserte forskeren Andreas Umland at målet kan ha vært å skyte ned et russisk og ikke et malaysisk passasjerfly, noe som hadde vært en nær perfekt anledning til en full invasjon av Ukraina og gjennomføring av Novorossija-planen. Umland lener seg på flere kilder, og teorien er ikke så utenkelig som den først virker om dersom man tar i betraktning bombingen av fire russiske boligblokker i september 1999, som utløste den andre krigen i Tsjetsjenia og hjalp Putin å vinne presidentvalget få måneder senere. Flere – inkludert den tidligere FSB-offiseren og avhopperen Aleksandr Litvinenko som senere døde av poloniumforgiftning i England – har beskyldt russisk etterretning for å ha stått bak bombene.

Fra russisk hold har man foreløpig nektet å anerkjenne kommisjonens konklusjoner. I mai kritiserte president Vladimir Putin kommisjonen for å ikke ta i betraktning at det finnes en rekke alternative forklaringer på hva som skjedde. Utenriksminister Sergei Lavrov har benektet at Russland har levert denne typen utstyr til opprørerne. Inntil den dagen Kreml samarbeider blir derfor mange spørsmål stående ubesvart.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden