Politikk

– Miljøpartiet mener Norge skal bli det første landet som ikke reproduserer oss selv

Bilde: Høyre

Linda Cathrine Hofstad Helleland (H) mener vi må se på virkningen av likestillingspolitikken på antallet barnefødsler. Hun mener at norske kvinner bør få flere barn.

Norske kvinner får stadig færre barn. I 1964 fødte hver norske kvinne i underkant av tre barn. Det året disputerte også den første kvinnelige doktoranden ved universitetet i Bergen. Siden den gang har det skjedd en voldsom endring i det norske samfunnet. I dag er omtrent 45 prosent av alle stillinger innenfor forskning og undervisning besatt av kvinner, mens fødselstallene er tilnærmet halvert til 1,62 barn per kvinne i 2017. Det er det laveste som er målt i Norge noen gang.

En som bekymrer seg for de lave fødelstallene er statsråd for Barne og Likestilling, Linda Cathrine Hofstad Helleland. Hun har nå satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan antallet barnefødsler kan økes. Minerva møter henne til en samtale på hennes kontor i departementet.

– Hvorfor mener du er viktig å sørge for at kvinner får flere barn?

– Det første jeg vil si er at tallenes tale her er veldig klar. Det fødes færre barn og flere venter med å få barn. Går vi tredve år tilbake i tid var gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende på rett under 25 år, nå er det opp til over 30 år. Når man venter lenger er det færre kvinner som får barn nummer to og tre, svarer Hofstad Helleland.

Statsråden utdyper med å fortell om at mye som har foregått i norsk politikk de siste 30 årene.

– Vi jobber utfra en idé om at menn og kvinner skal være likestilte. Vi ønsker likestilte foreldreskap og vi ønsker mindre deltid, særlig blant kvinner. Men vi ser også at kvinner som jobber deltid ofte også har flere barn. Så det er interessant å se på om det er noe sammenheng mellom denne likestillingspolitikken og fødselsraten.

– Hvilke overordnede målkonflikter er det du ser for deg i dette arbeidet og hvilke hensyn er det du mener man bør ta? 

– La meg først si at det et er to ting vi gjør. Vi har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som jobber med tiltak vi kan komme med på kort sikt og om det er noen lavthengende frukter vi kan plukke ned og som kan få til endring. Så har vi også satt i gang et lengre utredningsarbeid som skal se på dypere årsaker og tiltak for å få til endring over tid.

Hofstad Helleland utdyper om hvordan den interdepartementale arbeidsgruppen kan gjøre tiltak på kort sikt.

– Det enkleste tiltaket er økonomisk støtte som gulrot. Det jeg blant annet ser for meg er tiltak rettet mot studenter der fødselstallene er lave. Det henger nok også sammen med at vi ikke har lagt godt nok til rette for det. Så her kan vi for eksempel se på muligheten for at studiepoeng kan danne grunnlag for utbetaling av foreldrepenger.

Det mest interessante perspektivet mener likevel statsråden at er på lengre sikt.

– Det vårt arbeid skal finne ut av er om vi i dag styrer etter politiske målsetninger som ikke er forenlig med at det fødes flere barn. Her må vi særlig se på virkningene av likestillingspolitikken og likestilling i familiene og arbeidslivet. Det er ikke sikkert alle disse ambisjonene er forenlig med å legge til rette for at kvinner får flere barn.

– Du peker på det å bruke økonomisk støtteordninger for å sørge for at kvinner får flere barn. Mener du at alle kvinner bør få flere barn, eller det noen grupperinger i samfunnet som ikke burde få flere barn?

– Det er ikke noe politikerne bør sette konkrete mål for. Fra vår side har vi først og fremst uttalt at vi ønsker at det skal fødes flere barn, men jeg mener vi selvsagt ikke kan peke ut ulike grupper som bør eller ikke bør få barn.

– Men uavhengig av om du peker ut grupper eller ikke så vil jo politikken virke forskjellig på ulike typer mennesker. Om vi for eksempel øker barnetrygden spiller det liten rolle for en familie med god inntekt sin beslutning om å få eller ikke få barn, men en del forskning viser at det har veldig stor effekt på lavinntektsfamilier. Og at resultatet da over tid blir mer ulikhet. Er ikke det potensielt problematisk?

– Jeg tenker at det å generelt øke ytelser som barnetrygden er et veldig dårlig forslag om målet er å øke antallet barnefødsler. Jeg synes generelt at å øke utbetalingene gjennom universelle ytelser er lite klokt og et lite målrettet tiltak for å redusere barnefattigdom.

– Så når du snakker om å bruke gulrot i denne politikken så tenker du mest på mer målrettede ytelser.

– Ja, for eksempel til studenter som i dag ikke opptjener rett til foreldrepenger. Dagens ordninger utelukker denne gruppen og det mener jeg er lite heldig.

– En annen måte å løse dette på er vel også å bare redusere antallet plasser på høyere utdanning, vil utvalget også se på dette?

– Nei, det tror jeg det vil være en del andre ministre som har sterke innvendinger mot å se på. Så jeg tenker ikke at denne typen forslag bør være en del av utredningsarbeidet.

– I et intervju i Klassekampen sier en talsperson fra MDG at hen mener ditt forslag om å øke antallet barnefødsler er umoralsk. Og at all befolkningsvekst i Norge i stedet burde komme gjennom innvandring. Hva tenker du om denne innvendingen?

– Jeg blir helt forbløffet over hva MDG mener. Det de i realiteten mener er at Norge skal bli det første landet med en regjering som proklamerer at vi ikke skal reprodusere oss selv.

– I tillegg så er det jo slik at antallet innvandrere til Norge varierer mye fra år til år. Så om vi skal gjøre oss avhengig av innvandring for å opprettholde egen befolkning er det i beste fall veldig naivt. Så jeg tror ikke MDG selv har forstått konsekvensene av eget forslag.

 

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden