Kommentar

Millionær og Monopol

Barn synes ikke det er urettferdig at den som har gjort mest arbeid, sitter igjen med størst gevinst, men det kommer ikke frem når man ikke skal gjøre annet enn å kaste terninger, skriver Pål Mykkeltveit.

Bilde: Arbeiderpartiet

I et fritt samfunn vil det finnes en og annen hotellmillionær. Det bør også Arbeiderpartiet ha interesse av å forklare sine velgere.

Samfunnsdebatten i Norge forflates som kjent ytterligere for hver dag som går. Et av mange nye tegn på dette kom før påske da Arbeiderpartiet lanserte sitt nye brettspill «Privilegium». I en video partiet har fått laget, spiller noen barn dette spillet, som later til å være omtrent som Monopol, bare at spillerne tilhører ulike samfunnsgrupper og starter med ulik formue. Spillet er rigget slik at den som har mest fra før, vinner. Det synes barna er urettferdig.

Arbeiderpartiet skriver på Facebook at det å bruke sosiale eksperimenter og spill for å få frem urettferdighet er et effektivt grep som vi vet engasjerer. Spillet er testet på flere grupper barn og skal brukes ved forskjellige anledninger i kommunevalgkampen.

Pussig nok lagde Rødt en lik film, der en gruppe barn spilte Millionær, til valgkampen for to år siden. Arbeiderpartiet avviser beskyldninger om plagiat med at de ikke visste at Rødt hadde gjort noe lignende før etter at videoen var innspilt og vist på landsmøtet. Her vet jeg ikke helt hva som er verst: At Arbeiderpartiet bevisst plagierer Rødt, eller at de uten å være klar over det har begynt å bruke samme retoriske virkemidler som revolusjonære sosialister. Begge deler vitner om desperasjon.

Brettspill er nemlig dårlige bilder på samfunnet generelt. Det hadde sosialdemokratene visst om de hadde fulgt med på Minerva. Som atferdsbiolog Jens Andreas Huseby for eksempel forklarte for en tid tilbake, reflekterer ikke denne typen eksperimenter at deltakerne gjør forskjellig innsats og har forskjellige behov i den virkelige økonomien. Barn synes ikke det er urettferdig at den som har gjort mest arbeid, sitter igjen med størst gevinst, men det kommer ikke frem når man ikke skal gjøre annet enn å kaste terninger. Sannsynligvis har vi mennesker en medfødt rettferdighetssans som ikke blir trigget av ulik fordeling, men av at gratispassasjerer nyter godt av andres arbeid uten å bidra med noe i retur. Dette kan for så vidt være Preben, som er pappagutt og foretrekker å drikke champagne fremfor å jobbe. Men det kan også være Lasse, som heller vil nave enn å ha et vanlig yrke.

Siden Norge ikke er et korrupt land der flust av folk sitter som parasitter og bemektiger seg av andres arbeid, aksepterer de aller fleste nordmenn samfunnets spilleregler. Vi har velfungerende markeder, og få monopolkapitalister. Folk flest aksepterer at ulike evner og ulik innsats gir ulik fordeling, og de synes det hadde vært urettferdig om man ikke skulle få lov til å gi det man har bygget opp, videre til barna sine. Dette er årsaken til at den radikale venstresiden til sin frustrasjon aldri har fått folket med seg på at systemet i Norge egentlig er urettferdig slik som i et korrupt land (for eksempel Venezuela, får vi tro). Sosialistene er trolig drevet av det samme rettferdighets-instinktet som alle andre, men i deres verden er systemet rigget til fordel for slike som Preben. Derfor forsøker de, som i brettspillvideoene, å overtale folk til å tro at ulikhetene vi ser, er resultat av urettferdige privilegier.

Det er denne tenkemåten Arbeiderpartiet, i sin iver etter å kaste seg på ulikhetsfarsotten, nå ser ut til å ha omfavnet. Det spørs om velgerne virkelig lar seg overbevise av den forflatede logikken i brettspillvideoen. Men et annet og større spørsmål er om de i så fall ikke vil ønske seg langt enklere løsninger enn det Arbeiderpartiet er i stand til å tilby. Arv blir for eksempel presentert som en urettferdighet i videoen. Men Arbeiderpartiet ønsker ikke engang å gjeninnføre arveavgiften, for ikke å snakke om å avskaffe muligheten til i det hele tatt å etterlate noe til sine barn, som man egentlig ville måtte gjøre for å oppnå den formen for rettferdighet brettspillet peker mot.

Partiet ønsker heller ikke at flere enn i dag skal betale formueskatt. Kalde matpakker smurt på skolen har blitt lansert som et utjevnende tiltak, men siden alle land med gratis skolemat vel har større ulikhetsproblemer enn Norge, vil heller ikke det monne.

Punch-linen i Arbeiderpartiets video er at vi er født med ulikt utgangspunkt, men at gode spilleregler kan gi alle like muligheter. «Like muligheter» er et uklart konsept – men Norge har gode spilleregler som tilbyr gode muligheter til de fleste. Hvis Arbeiderpartiet skulle klare å overbevise velgerne om at samfunnet tvert i mot er rigget og urettferdig, er det logisk at det må langt mer radikale løsninger til enn hva partiet selv er i stand til å tilby.

Derfor burde ikke bare høyresiden, men også sosialdemokrater, være interessert i å forklare velgerne at den grunnleggende innretningen på samfunnet er god – og at det er langt bedre for et samfunn å ha en og annen hotell-Millionær enn å ha et statlig hotell-Monopol.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden