Minerva

Minerva får pressestøtte

FORNØYD REDAKTØR: Nils August Andresen mener Minerva trengs for å øke mangfoldet i det norske medielandskapet.

Bilde: Therese Thommassen

Minerva får 1 343 318 kroner i pressestøtte, kunngjorde Medietilsynet i dag.

Nils August Andresen forsvarer her i et intervju med egen avis at et borgerlig organ henter penger fra  en offentlig støtteordning som mange på høyresiden vil bli kvitt.

– Pressestøtten er omstridt på høyresiden. Hvorfor i all verden har en borgerlig avis søkt pressestøtte?

–  De fleste medier søker i dag etter fungerende finansieringsmodeller. Å starte opp en ny betalingsavis i dagens marked er i seg selv svært krevende. Ikke å søke pressestøtten, når den først eksisterer, ville vært økonomisk uansvarlig.

– Men Minerva er vel mot statlige subsidier? Er det ikke en form for dobbeltmoral?

– Jeg – og dermed Minerva, kan man kanskje si – har aldri vært motstandere av prinsippet om en støtte til mediene. Flere av våre mer liberalistiske skribenter har vært klarere motstandere. Men også jeg har vært kritisk til innretning og omfang.

– Imidlertid er det gode grunner til at en slik politisk kritikk bør ta form av politisk påvirkning, snarere enn privat handling, ved for eksempel ikke å søke på en eksisterende ordning.

Mangel

Andresen viser til at dagens meningsbærende aviser representerer ulike ståsteder i det politiske landskapet.

– Klassekampen er særlig interessant for Rødt og SV, Dagsavisen for Arbeiderpartiet, Nationen for Senterpartiet, Vårt Land for en fløy av KrF og Dagen for en annen fløy av KrF og en liten fløy i FrP.

– Hvis man ser slik på det, blir det veldig tydelig at blant de meningsbærende, politiske avisene er det en tydelig mangel på en avis som dekker opp for Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet. Når en ordning eksisterer, og gir så skjeve utslag, er det ikke noe moralsk problem å gjøre ordningen mindre skjev.

Ikke motstander

Han legger til at han ikke er motstander av at det gis penger til mediene.

– Ikke minst i en periode der finansieringsmodellene har vært under så sterkt press. En sterk presse er også et fellesgode, og hvordan og hvor mye staten bør bidra, må sees i en kontekst. Det aller, aller meste av mediestøtten går i dag til NRK. Å se på produksjonstilskuddet til aviser utenfor den konteksten blir feil, også om man er opptatt av at statlige penger kan gi noen bindinger.

– Men er det ikke sånn at Minerva har rike eiere og ikke egentlig trenger disse pengene?

– Nei, sånn er det ikke. Det som er riktig, er at Minerva fikk støtte fra donorer før omleggingen til avis i 2016. Vi vurderte det imidlertid slik at dette ikke burde være en evigvarende ordning. Når vi da så en åpning i markedet – både med endringer i betalingsmodeller og omlegging av pressestøtten – var det en mulighet vi måtte forsøke å gripe.

– Noen vil nok si at Minervas strategi uthuler pressestøtten?

– Det er jeg helt uenig i. Et stort problem med pressestøtten har vært at den har vært for konserverende. De fem meningsbærende avisene jeg nevnte, er i stor grad et produkt av hvordan samfunnet så ut på 1960- og 70-tallet, da pressestøtten først ble utformet.

– Når det er sagt, tror jeg til og med Dagsavisen kan sove rolig. I år får vi sannsynligvis drøyt én million kroner i støtte. Det er småpenger sammenlignet med Klassekampen, Dagsavisen og Nationen.

 –Ja, men om Morgenbladet og en rekke andre aktører får det samme vil det jo bli merkbart?

– Det kan godt tenkes at andre aktører vil komme inn, slik at dette vil bli merkbart. At det at flere enn de fem får støtte, skulle innebære noen form for «uthuling» av ordningen, kan jeg imidlertid ikke være med på

 – Hva skal Minerva bruke disse pengene på?

– Først og fremst lønn til journalister. Vi har budsjettert med pressestøtte, så selv om det er veldig gledelig at den nå blir innvilget, kommer ikke champagne-korkene til å fly. I hvert fall ikke mer enn en dag eller to.

– Betyr det at Minerva i fremtiden vil klare seg uten rike sponsorer?

– Ja, det er målet. Allerede i 2018 er det svært lite av budsjettet som kommer fra gaver fra privatpersoner. På lang sikt er det selvsagt et mål også å kunne gjøre seg uavhengig av pressestøtten. Men vi får ta en ting om gangen.

– Blir Minerva politisk korrekt nå som vi får pressestøtte?

– Nei, det skal vi ikke bli. Men jeg forstår at spørsmålet stilles: Det er nemlig en av de relevante kritikkene mot pressestøtten. Selv om de pressestøttede avisene gjerne biter hånden som mater, har de en tendens til å få et positivt syn på slik støtte. Og kanskje ikke bare på pressestøtte, men annen støtte som kan ligne, og som de kan identifisere seg med.

Trend

At Minerva nå har fått pressestøtte, reflekterer noen trender i det journalistiske landskapet, sier medieforsker Helle Sjøvaag ved Universitetet i Stavanger. Det handler for det første om hva pressestøtten skal brukes til – å støtte medier også i det meningsbærende segmentet.

Ideen med pressestøtte er å sikre at det finnes et mangfold av kanaler som til sammen gir et pluralistisk medielandskap. Helle Sjøvaag, medieforsker.

– Ideen med pressestøtte er å sikre at det finnes et mangfold av kanaler som til sammen gir et pluralistisk medielandskap, sier Sjøvaag.

At Minerva får pressestøtte gjenspeiler også medielandskapets polariserende tendenser, sier Sjøvaag, som tror det innebærer en bevegelse henimot sikre publikumsgrupper i det politiske landskapet, og mot mer uttrykte innholdsprofiler, hvor leser- og annonsørgrunnlaget er mer forutsigbart.

Hun legger til at dette er en trend i hele Europa:

«Det sier også noe om pressestøttens relevans i dagens medielandskap – som en ordning som nettopp skal sikre at det finnes mangfoldige tilbud i markedet», mener Sjøvaag.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden