Minerva

– Minerva fyller et tomrom i norske medier

Redaktør Andresen og Minervas kulturredaktør og daglige leder Ingebjørg Sofie Larsen. Foto: Helge Øgrim

Siden desember har Minerva gått fra å være tidsskrift og debattarena til en fullblods nyhetsavis, i hvert fall om vi skal tro redaktøren.

– Vi forstår borgerlig side bedre enn andre aviser. Vi satser på å dekke det som skjer der, hva som rører seg, og uenighet på borgerlig side, sier Nils August Andresen, redaktør i Minerva, som nettopp ble nettavis.

Og avisen er allerede i ferd med å fylle et tomrom, mener redaktøren. Han viser til et stor intervju med Carl I. Hagen, der comeback-kandidaten også beskrev sin holdning til Trump og Putin. Dekningen av Frps syn på Russland skapte bølger. Kritikk fra høyre av Listhaugs innvandringspolitikk er heller ikke daglig kost i norsk presse. Rett før jul kom tall fra SSB om at det offentliges andel av BNP er det høyeste på 20 år. Minerva var først med å stille kritiske spørsmål til Finansdepartementet om denne utviklingen.

– Dette er saker resten av pressen ikke får så godt grep om, fordi baserer seg så mye på konflikt mellom venstre- og høyresiden. Men alle politiske debatter kan ikke dreie seg om at noen klager over kutt på statsbudsjettet.

– Jeg mener Minerva på ganske kort tid har klart å markere seg med tunge nyheter. Vi blir sitert mye av NTB, de siste par ukene har vi vært flere ganger på Dagsnytt 18 basert på saker som er blitt lagt merke til i den politiske offentligheten og vi har vist god evne til å dekke ikke minst politikken på borgerlige side.

Fyller tomrom i norske medier

– Hvilken plass er det Minerva skal ta?

– Minerva fyller to tomrom. Det ene skapes av at de fleste medier av vår type er ganske venstrevridde eller har en venstreliberal dreining. Der finnes et konservativt rom som er svakt dekket.

Minerva har en annen historie og litt annen ideologisk forankring enn Civita, sier Nils August Andresen. På pulten har han et bilde av den gamle Minerva-kretsen fra 1960-tallet, med blant annet Lars Roar Langslet.
Foto: Therese Thomassen

– Så finnes det også konservative stemmer, for eksempel på innvandringsfeltet, som i første rekke er reaktive. De reagerer mot det de oppfatter som en politisk korrekt elite, snarere enn å arbeide på egne premisser. Minervas mål er å levere vinklingene og sakene som ikke faller en Dagblad-journalist inn, og å gjøre det på egne premisser.

Enig i at Minerva trengs? Tegn abonnement her!

Tar pressestøtte fra andre?

På sosiale medier og i Klassekampens spalter er det blitt mumlet om at Minervas ambisjoner om å oppfylle kriteriene for pressestøtte, spiser av andre avisers fruktfat.

– Jeg synes det er et pussig perspektiv. Det er ikke sånn at pressestøtten er til for dem man gjerne kaller de fem meningsbærende avisene, vi har pressestøtten for et mangfoldig presselandskap. I dag har vi Klassekampen som politisk dekker rommet fra Rødt til SV, vi har Dagsavisen for sosialdemokrater, Nationen for senterpartister, Vårt Land for KrF, og avisen Dagen, som favner en fløy i KrF og en fløy i FrP. Den tydeligste mangelen i det norske medielandskapet er rommet på borgerlig side fra midt i Fremskrittspartiet og inn mot sentrum.

– Men det vil ramme andre aviser i en vanskelig situasjon?

– Ja, littegrann, pressestøtten er i dag på litt over 300 mill. Hvis Minerva gjør det veldig bra i år, kan vi håpe på drøyt halvannen million kroner i pressestøtte til neste år. Da kan andre få pressestøtten redusert med drøyt 0,5 prosent. Klassekampen mottok til sammenligning drøyt 39 millioner i produksjonstilskudd i 2016. Men for å få noe særlig i pressestøtte, er vi også avhengige av å få flest mulig abonnenter!

Andresen skynder seg å legge til at han aldri har vært tilhenger av å fjerne pressestøtten, selv om han har ment at det har vært rom for å redusere den.

– Bekymringen med pressestøtten er at medier blir påvirket av at de får penger over statsbudsjettet. Det er naivt å tro at penger er makt på alle andre områder, unntatt når det kommer til en selv. Samtidig trenger vi en mangfoldig presse, og derfor mener jeg det er riktig å ha noe pressestøtte. Så er vi nå i den situasjonen at hele medie-Norge leter etter bærekraftige finansieringsmodeller, så dagens situasjonen er ikke et godt tidspunkt for å gjøre større kutt.

2 millioner fra venner

– Men vil Minerva bli helt avhengig av statlige midler?

– Det beste ville være å kunne bli uavhengig av pressestøtten. Det er en ambisjon på sikt. Men det å starte en avis fra ingenting er krevende, ikke minst slik mediemarkedet er nå.

– Og inntil videre er avisen finansiert av rike donorer?

– Minerva har før avissatsingen vært delfinansiert av private donorer, i et totalbudsjett som har ligget på drøyt to millioner kroner. Til den satsningen det er å starte nyhetsavis, har vi trengt mer penger: Vi kan ikke søke pressestøtte før i 2018, og gapet i 2017 og 2018 må fylles på en eller annen måte.  Vi har hentet inn to millioner til den satsingen. Men den realistiske ambisjonen er at dette er siste gang vi henter inn private penger. Etter 2018 blir vi økonomisk uavhengige av privat støtte.

– Dette har vi vært åpne om hele tiden og Klassekampen har skrevet om det. Det viktigste for oss er å vise at vi er uavhengige.

– Hvordan påvirker disse pengene dekningen?

– Den viktigste konsekvensen er at vi må være ekstra bevisst at vi likevel klarer å være profesjonelle, om det skulle dukke opp saker som angår våre donorer.

– Men pengene påvirker vel dekningen?

– Det vi har vært veldig glad for fra de som har gitt oss penger, er at det er penger fra folk som forstår at journalistikken og mediene må være uavhengig og jobbe på egne premisser. Det betyr at de har en generell tro på et prosjekt av denne typen. De tror ikke at de kan kjøpe positiv dekning. Men uavhengighet må alltid vises i praksis. Og det tror jeg vi leverer på.

– Man vil vel likevel bli påvirket?

– Det gjør man også med en markedsbasert journalist. Da tenker man klikk, det gjør journalisten også, han eller hun vurderer hvordan man skal formulere seg for å få flest mulig klikk, eller flest mulig abonnementer Derfor tror jeg publikasjoner av vår type trives godt med en blandet finansiering: Abonnenter, annonser, statlig støtte, stiftelser som Fritt Ord: Til sammen gir det et rom for vår type journalistikk.

Lover å skjerpe seg

På sosiale medier kritiseres redaktøren relativt ofte for å skrive langt, med for mange nyanser og uten klare og entydige konklusjoner.

– Jeg vil gjerne ha tydelighet, men jeg er glad i å få frem nyansene før jeg konkluderer. Men i blant kan man skrive kort og konkret også . Jeg tror ikke jeg skal være så arrogant å si at jeg ikke har forbedringspotensiale. Men noen ganger er det også fint å kunne skrive lengre tekster, på min måte, sier Andresen, som i går publiserte en tekst på 2.150 ord.

Noen av de lange nyanseringene skyldes kanskje at både liberale og konservative hensyn skal med i samme tekst, antyder Andresen. Han er opptatt av at Minerva skal være et organ både for selverklærte konservative og liberalere.

– Det ligger en spenning i liberalkonservatismen i forholdet mellom det liberale og det konservative. Det er mange diskusjoner som blir bedre når de får foregå på egne premisser og man kan diskutere med folk du har overlappende enigheter med.

– Sveinung Rotevatn mener Minerva er en nisjeavis for spesielt interesserte ?

Nei, jeg er ikke enig i  det. Vi er en politisk avis, og vi er ikke VG, hvor halvparten av avisen er sport og kjendisstoff. Men politikk, selv med en borgerlig tilnærming, er ikke bare for «spesielt interesserte».

Det er billig å abonnere på Minerva. Tegn abonnement her!

Fortsatt med i Høyre

Nils August Andresen er fetter av en av Norges rikeste menn, Johan H. Andresen, og har bakgrunn blant annet som rådgiver for Erna Solberg. Ingen skal beskylde ham for å starte avis med blanke ark.

Redaktør Nils August Andresen, nyhetsleder Kristian Meisingset og kulturredaktør Ingebjørg Sofie Larsen. Foto: Therese Thomassen.

– Avisens nyhetsdekning er ikke detaljstyrt av meg, jeg setter meg ikke ned og bestemmer hva slags vinkler vi skal ha. Vi har en nyhetsleder, Kristian Meisingset, og gode, selvstendige journalister. En distinkt stemme i nyhetsproduksjonen oppnår vi gjennom å bestrebe oss på å ha et miljø som er attraktivt for borgerlig orienterte journalister. Det samme gjelder for så vidt kommentarstoffet. Jeg lar rett nok min stemme høres i kommentaravdelingens møter, men det er forbløffende hvor selvstendige våre kommentatorer likevel viser seg å være.

– Og når skal Minerva flytte ut av loftet til Civita?

– Hehe, det var vel Asle Toje som mente at det konservative Minerva vansmektet på pikeværelset til det liberale Civita. Jeg ser det ikke slik. Vi leier lokaler av Civita. Det er gode lokaler for en avis, i Akersgata, det historiske sentrum for norsk avisvirksomhet. Det er også positivt for en avis som Minerva å være fortrolig med tanker som tenkes i den største tenketanken på høyresiden, og å ha tilgang til gode skribenter der. Samtidig er Minerva og Civita ganske ulike aktører, med ulike formål – avis vs. tenketank – med ulik historie og litt ulik ideologisk forankring.

– Hvordan påvirker Høyre–bakgrunnen din avisen?

– Min partibakgrunn påvirker ikke nyhetsjournalistikken. Og en hver som leser Minervas kommentarstoff, vil se at vi kan være ganske krasse mot Høyre. Jeg tror derimot det er positivt at redaktører har klare standpunkter, og ikke later som noe annet. Bjørgulv Braanen er det beste eksempelet på det i norsk avisflora.

– Har du meldt deg ut av Høyre?

– Nei. Det er uklart for meg hvorfor avisen skulle bli mer objektiv av at jeg for syns skyld gjør det.

– Er du aktiv på Høyre-møter?

– Nei.

– Så du møter ikke på årsmøtet til Frogner Høyre?

– Jeg har aldri møtt i lokallaget og kommer ikke til å begynne med det nå.

– Men nettverk har du fortsatt?

– Som mange andre redaktører snakker jeg med mennesker i politiske miljøer. Også i Høyre.

 

Bli abonnent!

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden