Nyhet

– Det finnes grenser for hva vi skal akseptere av holdninger

Leder ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) ved NTNU, Riina Kiik, refset førsteamanuensis Øyvind Eikrem etter at han lot seg intervjue i Resett.

Bilde: Wikipedia

Minerva har fått tilgang til klagen som førte til at NTNU-forsker Øyvind Eikrem ble refset. Den er skrevet av forskningssjef ved Institutt for samfunnsforskning på NTNU.

Minerva har tidligere skrevet om hvordan NTNU-forsker Øyvind Eikrem fikk kraftig refs av instituttleder Rina Kiik, etter et intervju med det innvandringskritiske nettstedet Resett.

I intervjuet knyttet Eikrem drapet på to afghanske menn i Trondheim opp mot innvandringspolitikken som føres og en offentlighet der sammenhengen mellom kulturelle faktorer og vold er tabubelagt innenfor deler av forskningen.  

Deler av grunnlaget for refsen fikk Eikrem fra instituttledelsen var en innkommet klage på Eikrems uttalelser fra forsker-kollega ved samme institutt. Den har tidligere vært unntatt offentlighet, men er nå frigjort.

Minerva har nå fått tilgang til denne klagen.

Forskningssjef

Avsender for klagen er forskningssjef for NTNU Samfunnsforskning, professor Berit Berg. I likhet med Eikrem er hun også tilknyttet Institutt for sosialt arbeid.

I klagen skriver Berg følgende:

«Jeg har fått tilsendt epost fra en forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Han har gjort meg oppmerksom på uttalelser som Øyvind Eikrem (ansatt ved ISA) har kommet med til nettstedet «resett» (et ytterliggående nettsted som formidler høyrepopulistiske holdninger).»

Hun skriver videre:

«Jeg mener han har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt – i særdeleshet ikke i en utdanning som retter seg mot arbeid med barn og unge i sårbare situasjoner. Det er ikke første gang han er ute med kontroversielle uttalelser. Vi må snakke om hvordan dette kan følges opp. Selv om han ikke sier han snakker på vegne av institutt for sosialt arbeid, presenteres han som førsteamanuensis ved ISA. Jeg mener det fins grenser for hva vi skal akseptere av holdninger når han uttaler seg om spørsmål som er en sentral del av utdanningene våre. Han er ikke bare på kollisjonskurs med fagkunnskapen på feltet. Han uttaler seg også på en hoverende og nedlatende måte. Jeg setter Linda, Marko og Marianne i kopifeltet fordi de alle jobber med innvandringsrelaterte problemstillinger – og Inger som programleder. Hilsen Berit»

Som Minerva tidligere har omtalt, har Berit Berg tidligere uttalt til Adresseavisen at «– Uttalelsene hans (Eikrem) bryter med verdigrunnlaget til fagfeltet.

Aktiv i samfunnsdebatten

Berit Berg har i en årrekke jobbet innen feltet migrasjonsforskning, og hun har deltatt i en rekke forskningsprosjekter på mindreårige migranter og integrering.

Hun har også jobbet tett på feltet enslige mindreårige flyktninger. Sammen med flere NTNU-kolleger er Berg prosjektleder for en NTNU-undersøkelse som resulterte i en kunnskapsoppsummering om enslige, mindreårige asylsøkere i Norge. Undersøkelsen, som ble ferdigstilt i april i år ble utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

I etterkant av drapene i Trondheim har hun likhet med Eikrem også uttalt seg om situasjonen for mindreårige asylsøkere i en rekke medier. I «Forskerpodden», en podcastserie fra NTNU samfunnsforskning som gjengis i nettavisen Trondheim24, sier hun at det «absolutt ikke er noen risiko forbundet med å ta imot enslige mindreårige asylsøkere i Trondheim».

I tillegg har også Berg gjentatt mye av kritikken i den innsendte klagen mot Eikrem offentlig. Det er dette som er begrunnelsen for at klagen nå blir offentliggjort.  

I går etterlyste Øyvind Eikrem i Minerva en prinsipiell debatt om innvandringsforskningens rolle i samfunnet. Han mener det eksisterer en asymmetri, der hvor forskere som fremlegger politisk korrekte påstander ikke avkreves å faglig belegge dem på samme måte som de som uttaler seg om mer politisk ukorrekt.  

Til Minerva bekrefter førsteamanuensis i Sosiologi ved NTNU, Arve Hjelseth, at debatten rundt Eikrem-saken synes å være preget av ideologiske føringer:

– Dessverre er det nok sånn at politiske verdier – på begge sider – har stor betydning for hvordan folk vurderer selve saken. Fra enkelte mener jeg å se en mangel på prinsipiell tenkning, som når venstreorienterte godt kan heve fanen for akademisk ytringsfrihet generelt, men avgrenser seg mot Eikrems uttalelser fordi de er politisk ukorrekte.

Berit Berg svarer

På spørsmål til Berit Berg om hvordan hun stiller seg, og vil svare på, antydninger om at kritikken mot Eikrem er betinget av politiske verdier og ikke basert på «prinsipiell tenkning», sier hun følgende til Minerva:

– Eikrem jobber ved Institutt for sosialt arbeid. Han presenteres i denne saken også som forsker ved Institutt for sosialt arbeid. Instituttet jobber etter et faglig grunnlag og et verdigrunnlag, som tar utgangspunkt i Den internasjonale sosialarbeiderorganisasjonen (IFSW) definisjon for sosialt arbeid fra 2004.

Definisjonen sier at «Sosialarbeiderprofesjonene arbeider for sosial endring, problemløsning i forhold mellom mennesker for å forbedre deres velferd. Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig atferd og sosiale systemer for å intervenere på de punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer. Menneskerettsprinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid».

– Jeg mener ikke at Eikrem ikke skal ha ytringsfrihet, tvert i mot, utdyper hun overfor Minerva. Men i denne saken handler det om en tragisk hendelse som omfatter mindreårige i en svært sårbar situasjon. Derfor ser jeg ser det som min rett og moralske plikt å uttrykke bekymring som jeg gjorde i eposten til instituttleder, og å argumentere mot Eikrem og hans uttalelser i Resett.  

Er det slik at fagfeltet (sosialt arbeid) er preget av særskilte politiske holdninger, som farger forskningen som gjøres ved Institutt for sosialt arbeid?

– Folk søker seg ofte til fagfelt som gjenspeiler det de er opptatt av på et politisk nivå.

– Det er derfor ingen bombe at det jobber flere personer ved et institutt som vårt, som har positive holdninger til innvandring og åpnere grenser, ut i fra et grunnsyn som setter verdier som menneskerettigheter, demokrati og det å hjelpe svake og sårbare grupper i samfunnet, i forsetet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden