10 kule kvinner

Minerva kårer LO-topp til kul kvinne

Kvinner kommer dårligere ut av den teknologiske utviklingen, forteller Trine Lise Sundnes. Foto: GAD [CC BY-SA 3.0].

KUL KVINNE: – Det er jo kult! Jeg ble litt satt ut, svarer Trine Lise Sundnes når hun får vite at hun er på Minervas liste.

Trine Lise Sundnes leder LOs tredje største forbund, Handel og Kontor, og juryen trekker blant annet frem at hun profilerer fagbevegelsen i Norge på en forfriskende og tydelig måte med en særegen stil, og gir en gruppe arbeidstakere i Norge, ofte de lavtlønte, en sterk stemme i samfunnsdebatten.

Hva tenker du om det?

– Det er veldig gøy å bli nevnt, og spesielt med hensyn til begrunnelsen. Det er anerkjennelse av at det forbundet jobber med, setter spor, svarer Sundnes.

Hun hadde ikke planlagt å ende opp i denne jobben, forteller hun. Det bare ble slik.

– Det var rene tilfeldigheter. I ungdommen organiserte jeg meg på den arbeidsplassen jeg var på i Boligbyggelaget Usbl. Der var jeg lokalt tillitsvalgt, og etter hvert engasjerte jeg meg i avdelingen, siden i regionen, deretter i forbundet, deretter i LOs ledelse i en periode, og nå er jeg tilbake til eget forbund.

Les også: Minerva kårer 10 kule kvinner.

Det nytter å engasjere seg

– Hva motiverer deg til å stå på? Hvilke saker engasjerer deg mest?

– Det som motiverer meg, er troen på at det nytter å engasjere seg. Jeg er valgt av medlemmene i Handel og Kontor på fireårsmandat, så det å jobbe for resultater på vegne av fellesskapet gir meg mening.

Selv om forbundet til daglig jobber med problemer som medlemmene har ute i jobbene sine, er det også mange lyspunkt, forteller Sundnes.

– Det å være fagorganisert utgjør en forskjell, ikke bare for lønn, men også for medbestemmelse på arbeidsplassen. Å bidra til utvikling i arbeidslivet som medlemmene er en del av, gir ikke bare resultater, men også engasjement.

– Hadde vi bare stanget hodet i veggen hele tiden, ville det vært dumt. Vi er et forbund i vekst, og vi har et stort potensial innenfor service- og tjenesteytende næringer, hvor veldig mange lavtlønte kvinner befinner seg. Vi har mange superdyktige tillitsvalgte ute på arbeidsplassene, og det gjør det verdt å jobbe med dette.

Menn velger ofte menn

Likestillingen er kommet langt i Norge, men det er en vei igjen å gå, mener Sundnes.

– Ja, kvinner og menn oppfattes og behandles forskjellig. Det ser man i all statistikk, både når det gjelder inntekt og muligheter, mener Sundnes.

– Akkurat nå ser vi på den teknologiske utviklingen. Europeisk forskning viser at kvinner kommer dårligere ut av utviklingen enn menn. De får i mindre grad tilgang på utstyr, tid til etterutdannelse eller kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen når det handler om teknologi. Det tenker man ofte ikke på når man snakker om like muligheter.

– Når ledersjiktet er dominert av menn, så velger de ofte menn.

Begge kjønn må være klar over at kvinner og menn behandles ulikt, og at det noen ganger skjer ubevisst, mener Sundnes.

– Noen ganger skjer forskjellsbehandlingen i beste mening, som om det ikke er noen tanke bak. Andre ganger fordi ledelsen tenderer til å velge folk som er like seg selv.

– Når ledersjiktet er dominert av menn, så velger de ofte menn, men det er mange fantastiske og kunnskapsrike damer som kunne ha gjort en like god jobb.

Ledere må være klar over det, og de bør sørge for en jevnere kjønnsbalanse på arbeidsplassen, mener Sundnes, som tror at beslutningene også blir bedre da.

– Min erfaring er at kvinner må legge opp strategien for å trenge igjennom på en annen måte enn menn, for menn blir lettere hørt, sier Sundnes.

Ennå ikke abonnent? Les så mye du vil på Minerva for kun 49,- i måneden! Bestill her.

Trekker frem mange dyktige kvinner

– Hvis du selv skulle utnevne en «kul kvinne», hvem ville det vært?

– Jeg har truffet veldig mange kule kvinner! Og kjempeflinke, dyktige kvinner, begynner Sundnes, og klarer ikke å nøye seg med én kvinne.

– Birgit Lorentzen, hovedtillitsvalgte i Plantasjen, jobbet knallhardt og strategisk i åtte lange år for å få orden på arbeidsplassen, og lyktes. Det er helt fantastisk bra!

– Så har du damer som Erna Hagensen, som er forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), et veldig mannsdominert forbund med alt fra gruvearbeidere til vektere og renholdsfolk.

Minerva kårer 10 kule kvinner

  • I forbindelse med 8. mars kårer Minerva 10 kule kvinner. Kåringen er uformell og skal gi en oppmerksomhet til kvinner som har preget det norske samfunnet på en måte vi har sans for. De er ikke nødvendigvis etablerte, men vi er sikre på at de vil prege Norge i lang tid fremover.
  • Juryen har bestått av Ingebjørg Sofie Larsen (juryleder), Kristian Meisingset og Ragnhild Ulltveit-Moe (Minerva), Sigrid Hagerup Melhuus (rådgiver i Agenda), Maryam Iqbal Tahir (skribent og samfunnsdebattant), Margrete Løbben Hansen (student og ansvarlig redaktør i Kulturutvalget) og Jens Kihl (politisk journalist i Klassekampen).
  • Resultatet av kåringen: Her er Minervas 10 kule kvinner.

– Eller Anne-Karin Bratten i Spekter, som jeg er politisk uenig med i en rekke saker, men som er kjempedyktig. Loveleen Rihel Brenna er en annen fantastisk dame som virkelig jobber for å bedre mangfoldstenkningen på norske arbeidsplasser.

I fagbevegelsen peker medlemmene ut veien fremover, og de bestemmer også hva hun selv vil jobbe med, forteller Sundnes.

– Vi hadde landsmøte i oktober, og jeg er valgt på en ny fire-årsperiode. Og som jeg pleier å si: Det er først og fremst resultatene vi lever av, så vi har bare å levere!

Arbeidet dreier seg om arbeidslivs- og samfunnslivsspørsmål, alt fra å sørge for at medlemmene får lønn og stillingsbrøker til å leve med, til boligsituasjonen for unge i etableringsfasen, forteller Sundnes.

Kutter ut damer i prosessen

– Du er selv en mektig kvinne i et land der svært mange av de aller viktigste og mektigste posisjonene fylles av kvinner. Har vi fremdeles et glasstak i Norge?

– Ja, det har vi, svarer Sundnes.

– Både i arbeidslivet, i organisasjonslivet, og i politiske posisjoner er menn overrepresentert og kvinner underrepresentert i ledende posisjoner.

Kvinner trenger også rollemodeller, og det er ikke uvesentlig at LO og NHOs høyeste posisjoner besittes av kvinner, medgir hun.

– Gerd Kristiansen, Kristin Skogen Lund, eller statsministeren, for den saks skyld, besitter symboltunge posisjoner. Hvem og hva de representerer, er viktig.

– Ofte har man kuttet ut utrolig dyktige damer i prosessen.

Når universiteter og høyskoler har så stor overvekt av kvinner, kan man spørre seg hvorfor det ikke er flere kvinner i ledende posisjoner, sier Sundnes.

– Det må legges til rette for en rekruttering som gjør at også kvinner kommer opp i ledelsessjiktet, sier hun, og forteller at hun selv har sittet i styrer hvor man har brukt rekrutteringsbyråer til å rekruttere ledere og mellomledere, og hvor man må gå en ekstra runde fordi byrået har en feilaktig forestilling om hva styret vil ha.

– Ofte har man kuttet ut utrolig dyktige damer i prosessen, forteller hun.

– Det ligger kulturelle tilnærminger i rekrutteringsbransjen som gjør at de ofte henter folk som er like styrelederen, som er en mann. Det må styrer være veldig bevisst på.

Teller ikke reisedøgn

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Den er aldri lik den forrige. Selv om jeg stort sett har møter booket inn hver dag, enten det er i Oslo eller en annen by, eller ute på en arbeidsplass, dukker det alltid opp et eller annet som må håndteres.

Hun er leder i et stort forbund med et hundretalls ansatte, og da er det mange dyktige folk å delegere oppgaver til, forteller hun.

– Jeg prøver å være på jobb klokken åtte og starte dagen, og så går det i ett. Jeg teller ikke reisedøgn. Det bestemte jeg meg for mange år siden at jeg ikke gadd. Hadde jeg telt, ville jeg ha blitt i dårlig humør, og jeg vil ikke ha det som noen skryteliste heller.

Det kommer stadige tilbakeslag

– Trenger vi fortsatt kvinnedagen i Norge?

– Å ja! Det er nesten selvfølgelig for meg. Kvinnedagen er både en dag og en mulighet til å sette kvinners kår på dagsordenen, svarer Sundnes.

Juryens begrunnelse: Trine Lise Sundnes

Trine Lise Sundnes (f. 1970) leder LOs tredje største forbund, Handel og Kontor (HK). HK organiserer mange av dem, særlig kvinner, som utfordres av omstilling og digitalisering i arbeidslivet innen butikk og kontor. Hun profilerer fagbevegelsen i Norge på en forfriskende måte med en særegen stil, og gir en gruppe arbeidstakere i Norge, ofte de lavtlønte, en sterk stemme i samfunnsdebatten. Sundnes er ikke noe klassisk fagforeningsmenneske, og hun er godt likt på tvers av det politiske spekteret.

Sundnes tenker ikke bare på norske eller nordiske problemstillinger.

– Vi må se på noen av historiene som rulles opp: kvinner som kategorisk blir misbrukt i krig og konflikter, etnisk rensing gjennom voldtekt, utbredelsen av omskjæring, eller kvinners manglende eiendomsrett. Her er det mye å ta tak i.

I den hjemlige debatten har kvinnekampen en tendens til å gå litt i ring, og det kommer stadige tilbakeslag, mener Sundnes.

– Vi er kommet langt siden kvinnesakspionérene kjempet frem stemmerett for alle i 1913. Men det er bare to år siden vi samlet rekordmange mot forslaget om legers reservasjonsrett mot selvbestemt abort.

– I år ser vi Trump sammen med seks andre menn skrive under et dekret om kvinners reproduksjon. Syv kvinner ville ikke ha skrevet under et dekret om at menn ikke lenger fikk bestemme over sine egne testikler.

– Selvfølgelig har vi fremdeles behov for åttende mars! Ikke bare for å kjempe videre for kvinnesaker, men også for å minne alle om hva vi har oppnådd, avslutter Sundnes.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden