Intervju

Minoritet mot minoritet

Kristne miljøer radikaliseres. - De mener det er to ting som avkristner Norge: sekulariseringen, som de gir sosialdemokratiet ansvaret for, og islam, sier Vebjørn Selbekk til Minerva.

Kristne miljøer radikaliseres. – De mener det er to ting som avkristner Norge: sekulariseringen, som de gir sosialdemokratiet ansvaret for, og islam, sier Vebjørn Selbekk til Minerva.

– Vi mener i en tid å ha sett en radikalisering i enkelte kristne miljøer. Disse høyreekstreme miljøene er ikke store, de er ganske små. Tallmessig er jeg ikke sikker på om dette er signifikant, men vi ser større utslag av at aktive kristne radikaliseres og slutter opp om høyreekstreme organisasjoner, sier Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i den kristne avisen Dagen.

Dette er bakgrunnen for at avisen har valgt å lage en artikkelserie om kristendom og høyreekstremisme. De har begynt serien ved å eksemplifisere fenomenet gjennom et intervju med nestlederen i Kristent samlingsparti, som også er medlem av både Norwegian Defence League (NDL) og organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN).

Selbekk mener det er viktig at de som har en stemme i det kristne miljøet tar opp eksempler som dette, og prøve å ha en modererende effekt i egne miljøer.

– Hvis Klassekampen hadde skrevet om dette, hadde det hatt ingen effekt eller i verste tilfelle motsatt effekt innad i disse miljøene. Vi har mulighet til å få en del av disse miljøene i tale, sier han.

Endret språkbruk
– Hva er det konkrete formålet? Å opplyse eller å få kristne til å ta avstand?

– Vi må skille mellom redaksjonelt stoff og det vi skriver på lederplass. Redaksjonelt vil vi belyse temaet, som vi synes er et interessant, men urovekkende fenomen. Det er noe nytt. En tid tilbake var det utenkelig at aktive kristne skulle gå inn i så sterkt innvandringsfiendtlige miljøer som NDL og SIAN. Men dette ser vi i dag, og det er noe vi må belyse. 22. Juli er et viktig bakteppe her, og det har blitt mye viktigere å ta tak i det. . På lederplass ønsker vi å si klart ifra at vi gjerne må diskutere islam og islamisme, men at fremmedfiendtlighet ikke er svaret på utfordringene.

Selbekk skriver på lederplass at kristne ikke har noe i disse organisasjonene å gjøre.

– Vi advarer sterkt mot engasjement i disse organisasjonene. Samtidig tror jeg at dette er et ledd i et større bilde der det kristne miljøet føler seg stigmatisert, og føler at de har mindre innflytelse. Det er et utviklingstrekk som forsterker radikaliseringsprosessen.

Han er også bekymret for det han mener er endret språkbruk blant enkelte kristne.

– Det har jo vært enkelt utspill om at 22. Juli var Guds vilje og lignende. Det er en del sånne ubehagelige utviklinger på enkelte områder. Igjen, disse miljøene er ikke store. Men tendensen er der.  

– Hvordan vil du helt konkret beskrive denne tendensen? Hvilke sosiale faktorer er viktige?  

– Jeg tror følelsen av marginalisering er det viktigste. Man finner sammen i den overdrevne og urettferdige kritikken av sosialdemokratiet. Det er en fellesnevner. Jeg får mailer av folk som bruker mange av de samme ordene som Breivik om Stoltenberg og Støre, at de er landsforrædere og så videre. Jeg er ingen sosialdemokrat, men en må være mer balansert i kritikken.

Han tror ikke at faktorer som økonomi og utdannelse spiller noen stor rolle.

– Jeg tror ikke på slike faktorer, men mer på religiøse og politiske faktorer. Jeg ser ikke forskjeller på utdanningsnivå eller økonomiske forskjeller blant dem som bruker denne retorikken.

Israelvennlige særtrekk
Selbekk mener det først og fremst er islamfrykten som er grunnen til at kristne tiltrekkes av høyreekstreme miljøer.

– De har en samfunnsanalyse som går ut på at det er to ting som avkristner Norge: sekulariseringen, som man gir sosialdemokratiet ansvaret for, og islam. Så tenker man at det er ingen andre enn de ekstreme organisasjonene som jobber med dette og som tar det på alvor.

Han fremhever at dette er en del av et større internasjonalt bilde.

– Hvis du ser på koblingen mellom SIAN, NDL og kristne grupper, kan du trekke paralleller til Øst-Europa, der ekstreme høyre står mye sterkere enn hos oss. Der bruker man i mye større grad en kristen retorikk i offentligheten som kobler det kristne med det nasjonale, fremfor den personlige troen. Kristendom betraktes som en kulturell faktor. Man mener Europa må forsvares som et kristent kontinent, og at det blir mindre kristent som følge av innvandring.

– Er det likevel noen særnorske trekk i denne debatten og utviklingen?

– Ja, kanskje dette med de israelvennlige gruppene. Norge er en stormakt internasjonalt når det gjelder Israel-vennlig organisasjonsliv. Både i antall medlemmer og i økonomisk støtte. Et utviklingstrekk er at man kobler dette Israel-vennskapet til anti-islamisme. Tankegangen er at når Israel har trøbbel med islamister, da må venner av Israel hjelpe til. Jeg tror at en del av de høyreekstreme ser på medlemsmassen i Israel-organisasjonene som et mulig rekrutteringsgrunnlag.

– Hvilken plass har denne tendensen i utviklingen i kristen-Norge generelt? Ser vi økt grad av politisering og mer ekstreme meninger blant kristne?

– Det tror jeg nok. Det handler om marginalisering, eller følelsen av marginalisering. Det store flertallet av kristne tar avstand fra denne type engasjement. Men de store kristne organisasjonene merker det på grasrota at islamkritikken blir sterkere og er av en konspirativ art.

– Denne utviklingen ser vi først og fremst i lavkirkelige, frikirkelige og Israelvennlige miljøer. Der finnes det største rekrutteringsgrunnlaget.

– Man føler seg angrepet
Selbekk forteller at det har vært en storm av mail og telefoner etter at de startet artikkelserien.

– Det interessante er at det kommer veldig ulike reaksjoner. Noen mener vi putter gode kristne i gapestokken. Men også motsatt, at vi ikke burde gi disse menneskene mulighet til å uttale seg i det hele tatt. Det betyr jo at vi gjør noe riktig.

Det viktigste er å tørre å ta tak i problemet, mener han.

-Det må de kristne organisasjonene også selv gjøre. Man får en del uvenner, men den kostnaden må vi være villige til å ta. For meg personlig er det viktig å skille mellom kritikken av islam og den politiske bruken av islam og stigmatisering av muslimer.

– Men det handler igjen om marginalisering, fortsetter han.

– Man føler seg angrepet. Mange som angriper den muslimske minoriteten, er selv en minoritet. Da oppstår slike forsvarsmekanismer. Blir man angrepet fra utsiden, vil man forsvare seg. Vi som er på innsiden, har mulighet til å gjøre en forskjell.

– Men er ikke de som er på innsiden også på defensiven, når de stadig ser seg nødt til å minne om at kristendommen egentlig handler om menneskeverd og toleranse?

– Jo, men det er likevel en forståelig reaksjon. Vi må tørre å stille spørsmål, og sånn sett representerer Dagen noe nytt, avslutter han.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden