Minerva Debatt

Misforstått om legalisering

Bente Roshauw tar feil om ulovlige rusmidler, og gir underveis legaliseringstilhengerne et umenneskelig ansikt som ikke stemmer med virkeligheten.

Bente Roshauw tar feil om ulovlige rusmidler, og gir underveis legaliseringstilhengerne et umenneskelig ansikt som ikke stemmer med virkeligheten.

I hennes kronikk i Aftenposten den 23. mars fremstiller hun det som om tilhengere av legalisering er mer opptatt av innsparing av offentlige midler enn av menneskelige ulykker. Dette er fullstendig misforstått. De fleste seriøse tilhengere av legalisering er ikke ute etter å redusere offentlige utgifter i seg selv, men å omdirigere dem. Det handler om å flytte de ressursene vi i dag bruker på å etterforske, dømme og fengsle dem som handler med og bruker ulovlige rusmidler over til å forebygge misbruk og rehabilitere dem som allerede er på kjøret. Det handler om å bruke midler på å bekjempe vold, voldtekter og drap fremfor å bruke dem på å straffe mennesker som ikke skader andre. For legaliseringstilhengerne, som for Roshauw, handler det om menneskelige ulykker, ikke offentlige utgifter.

Feil om  «narkotika ».  Flere av påstandene Roshauw kommer med er enten feilaktige eller overdrevne. Hun skaper en stråmann ved å påstå at narkotika sammenliknes med vin til maten, og følger opp med å si at dette er kunnskapsløst fordi det forutsetter at  «narkotiske stoffer » (hva nå enn det begrepet rommer) er uten skadevirkninger. I legaliseringsdebatten sammenliknes ulovlige rusmidler med lovlige rusmidler, deriblant fylla. Dette er helt nødvendig om vi skal føre en konsistent ruspolitikk. Jeg har til gjengjeld aldri hørt noen sammenlikne kokain med et glass vin til maten. For det andre — og viktigere — evner ikke Roshauw å skille mellom ulike ulovlige rusmidler. Noen er svært farlige, noen er langt mindre skadelige.

Denne manglende inndelingen kommer særlig tydelig frem når hun hevder at  «[narkotiske stoffer] for  de fleste  er dødelige ved enden av en kort vei. » (min utheving). Dette er det reneste vrøvl. Cannabis, det  overlegent  mest brukte  «narkotiske stoffet », dreper ingen. Ifølge SIRUS har mellom 120 000 og 193 000 mennesker brukt et narkotisk stoff i Norge i løpet av det siste året. Med tanke på at overdosetallet lå på 358 i 2010, er det åpenbart at ikke  «de fleste » dør av å bruke et ulovlig rusmiddel. Jeg støtter for all del informasjon om farene ved bruk av rusmidler, både lovlige og ulovlige. Men jeg tror ikke denne skremselspropaganden som ikke stemmer med virkeligheten har noen særlig preventiv effekt — tvert imot.

Feil om etikk.  Videre kommer hun med den svært sterke påstanden at legaliseringstilhengere opptrer uetisk, fordi de visstnok promoterer frihet til å velge på bekostning av andre menneskers liv. Med mulig unntak for cannabis, som altså ikke tar livet av noen, har argumentet om friheten til å velge knapt vært ytret i den norske debatten. Minerva-redaktør Nils August Andresen har for eksempel påpekt at han ikke er en  «liberalist » som vil fremheve folks rett til å ta dårlige valg i svake øyeblikk. Selv ikke på høyresiden, der frihetsargumentet kunne hørt naturlig hjemme, trekkes dette fram i vesentlig grad.

Det handler tvert imot blant annet om å redusere de enorme problemene forbudet skaper i form av finansiering av nasjonal kriminalitet, internasjonale kriminelle nettverk og terrororganisasjoner. Neste gang Roshauw får lyst til å stemple sine motdebattanter som uetiske, kan hun jo spørre familiene til de tusener som ble drept i narkotikakrigene i Mexico i fjor om de synes det er etisk av oss å finansiere narkokartellene der. Eller hun kan spørre ofrene for salafistterror om de synes vi bør fortsette å finansiere terror i Algerie.

Takt og tone.  Roshauws personlige historie er en tragedie, som alle historiene til dem som rammes av rusmisbruk. Vi er nødt til å diskutere hvordan vi kan føre en best mulig ruspolitikk og hjelpe dem som sliter. Men debatten blir ikke fruktbar av å skape stråmenn av sine meningsmotstandere og kalle dem uetiske. Vi er alle enige om målet: å redusere problemene knyttet til rus så mye som overhodet mulig. La oss diskutere virkemidlene uten å felle feilaktige og moralske dommer over hverandre.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden