Politikk

Mislykket terrorist, verdifull informant

Skjebnen til Mohammed al-Qahtani forteller oss at historien om terrorangrepet 11. september 2001 kunne ha sett radikalt annerledes ut.

Skjebnen til Mohammed al-Qahtani forteller oss at historien om terrorangrepet 11. september 2001 kunne ha sett radikalt annerledes ut.

Under terrorangrepet 11. september 2001 ble fire fly kapret. To ble styrtet i World Trade Center. Ett fly ble styrtet i Pentagon. Et fjerde fly nådde ikke sitt opprinnelige mål, men styrtet på et jorde i Pennsylvania. United 93 skal ha hatt Det hvite hus som sitt mål. Passasjerene gjorde opprør mot terroristene og tvang flyet ned.

I 11. september-kommisjonens rapport, står det nevnt at også passasjerene på ett av de andre flyene planla å angripe terroristene. Dette flyet var United 175 som tok av fra Boston på vei til LA. Flyet styrtet kort tid etterpå inn i sørtårnet av World Trade Center, sytten minutter etter at det første flyet hadde truffet nordtårnet. Passasjeren Brian David Sweeney hadde ringt sin mor og fortalt at passasjerene snakket om å storme cockpiten. Det er flere grunner til at passasjerene greide å stoppe United 93, men ikke United 175.

For det første var ikke passasjerene på United 175 klar over at et annet fly allerede var blitt kapret og styrtet i World Trade Center – selv om de mistenkte at terroristene hadde planer om å styrte flyet. For United 93 var situasjonen annerledes: Flyet ble over 25 minutter forsinket ut i fra Newark, New Jersey som følge av tåke. Da passasjerene og besetningen på United 93 innså at de hadde blitt kapret, ringte de slektninger og kolleger på bakken fra mobiltelefonene sine. De fikk da vite at to fly allerede hadde styrtet inn i World Trade Center, noe som var med på å styrke – og kanskje fremskynde – deres besluttsomhet.

Men det var også en annen faktor som kan ha spilt inn. Det var fem terrorister på hvert av de tre andre flyene. På United 93 var det bare fire, hvorav to inne i selve cockpiten. Det kan ha gjort det lettere for passasjerene å velge å gå til angrep, og da de gjorde det, var de i stand til å tvinge terroristene til å gi opp og styrte flyet. “Allah er stor,” ropte kaprerne, da de skjønte at kampen var tapt.

Grensekontrollør Melendez-Perez
Hvorfor var det fire terrorister på United 93, ikke fem, slik som på de andre flyene? Personen som var tiltenkt rollen som femtemann hadde blitt stoppet under innreise én måned tidligere, i august 2001, da han forsøkte å komme inn i USA via Orlando, Miami. Den saudiske muskelmannen Mohammed al-Qahtani hadde flydd til Miami på enveisbillett fra Dubai, via London. Han snakket ikke engelsk. På innreisepapirene hadde han bare skrevet navnet sitt. Han ble videresendt fra immigrasjonsskranken til en samtale med vakthavende grensekontrollør, Jose Melendez-Perez.

Ved hjelp av en arabisk tolk over høytalertelefon, fortalte al-Qahtani at en venn stod og ventet på han nede på parkeringsplassen. Men han ville ikke oppgi navnet på vennen. Han hevdet at de skulle bo sammen på et hotell. Han hadde glemt navnet på hotellet. Hvorfor en enveisbillett? Det hadde han heller ikke noe svar på.

Grensekontrolløren fattet mistanke til hans forklaring og avviste hans innreisebegjæring. Al-Qahtani ble tvunget til å sette seg på et fly tilbake til London og videre til Dubai, på egen regning. Avgjørelsen til Melendez-Perez var årsaken til at det bare var fire kaprere på United 93. Mannen som ventet på al-Qahtani på flyplassen var Muhammed Atta, lederen av 11. septemberangrepet.

Falkejegeren
I desember 2001 ble en arabisk mann fanget i kamp mot amerikanske styrker i Tora Bora i Afghanistan. Mannen oppga et falskt navn og hevdet han var i fjellheimen for å drive med falkejakt. Som fiendtlig stridende ble han fraktet fra Afghanistan til Guantanamo Bay-leiren. Først ti måneder senere var det noen som fikk det for seg at man kanskje burde sjekke fingeravtrykkene til den jaktinteresserte fangen opp mot amerikanske databaser. Det dukket opp ett treff: Dette var mannen som hadde forsøkt å slutte seg til de andre flykaprerne, den dagen i Orlando.

Fra dette tidspunktet ble Guantanamo-oppholdet til al-Qahtani atskillig mer fokusert. Han ble utsatt for en spesialsydd liste med avhørsmetoder personlig godkjent av forsvarssjef Rumsfeld. Han fikk den tvilsomme æren av å være én av de 39 personene som C.I.A. utsatte for såkalt enhanched interrogation. Senatets etterretningskomité definerte i 2014 noen av metodene som tortur.

“Abu Ahmed al-Kuwaiti”
Qahtani ble frarøvet søvn, holdt i et avkjølt rom og konfrontert av kvinnelige avhørere. Ved et par anledninger ble han fóret intravenøst. Avhørene varte i 48 dager. I ett av disse avhørene fortalte han at Khalid Sheikh Mohammed hadde introdusert han for en mann som var kjent som “Abu Ahmed al-Kuwaiti”. I Karachi hadde denne karen gitt al-Qahtani opplæring i hvordan å kommunisere med andre jihadister, blant annet opplæring i den såkalte “dead drop” teknikken, hvor to personer deler samme e-postkonto og kommuniserer med hverandre i utkaster til e-poster. Denne detaljen overbeviste de amerikanske avhørslederne om at al-Kuwaiti tilhørte den innerste sirkelen av al-Qaida.

Senere ble andre fanger spurt om de kjente til al-Kuwaiti. Tre måneder etter avhørene av al-Qahtani, i mars 2003, ble Khalid Sheikh Mohammed, planleggeren av 11. septemberangrepet, tatt til fange og overlevert amerikanerne. Han hevdet at al-Kuwaiti hadde trukket seg tilbake. I 2004 ble Hassan Ghul avhørt. Han hadde vært en kurér mellom al-Zarqawi i Irak og al-Qaida-ledelsen i Pakistan. Ghul avslørte at al-Kuwaiti var en personlig kurer for bin Laden. Nummer tre i organisasjonen, Abu Faraj al-Libbi, ble fanget i 2005 og påstod at kurérens egentlige navn var “Maulawi Abd al-Khaliq Jan”, et forsøk på forledning.

Det at både Khalid Sheikh Mohammed og al-Libbi bagatelliserte al-Kuwaitis rolle, ga CIA-analytikerne blod på tann. I 2007 leverte en vennligsinnet etterretningstjeneste al-Kuwaitis ekte navn til CIA: Ibrahim Saeed Ahmed. I 2010 fanget NSA opp en telefonsamtale fra kuréren til en venn i gulfstatene. I august samme år ble Ahmed, etter tips fra en pakistansk kilde, lokalisert av CIA-agenter i en bil i Peshawar, og derifra fulgte amerikanerne bilen frem til al-Qaida-lederens rede i Abottabad.

Den dag i dag lever al-Qahtani i Guantanamo Bay-leiren i Karibien. Hva hadde skjedd dersom grensekontrolløren hadde sluppet al-Qahtani inn i USA? Han hadde blitt med på United 93, noe som antakelig hadde styrket forsvaret av cockpiten mot passasjerenes angrep. Det hvite hus kunne ha blitt ødelagt. Qahtani hadde omkommet. Amerikanerne hadde ikke avhørt han. Ingen hadde fått nyss i “al-Kuwaiti”. Jakten på al-Qaida-lederen kunne ha blitt forspilt. Under nymånen, den 2. mai 2011, hadde sannsynligvis ikke president Barack Obama kunnet henvende seg til fjernsynsseerne med følgende ord:

God kveld. I dag kan jeg meddele det amerikanske folk og verden at De forente stater har gjennomført en operasjon som drepte Osama bin Laden, lederen av al-Qaida, en terrorist som var ansvarlig for drap av tusenvis av uskyldige menn, kvinner og barn.”

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden