Ideer

Mistanken mot moderniteten

Bilde: Meet the media Guru [CC BY-SA 2.0]

Zygmunt Bauman mente at alle mulighetene mennesker i dag blir stilt overfor, kan skape fundamentalisme.

Den polske filosofen og sosiologen Zygmunt Bauman (1925–2017) døde nylig. Han var kanskje mest kjent for sin bok Modernitet og Holocaust. I tillegg er han kjent for sine tanker om en mer flytende form for modernitet.

Bauman hevdet at fri flyt av arbeidskraft og kapital ikke var så enkelt som liberale økonomer vil ha det til. I moderniteten var kapital og arbeid låst til et geografisk sted. Globalisering har sluppet kapitalen fri. I prinsippet er også arbeidskraften fri, i alle fall innenfor Europa, men arbeid og kapital har ulik natur. Arbeidskraft er mennesker. Mennesker er stedsbudne, lik grønnsaker som slår rot, mente Bauman. Mobiliteten til arbeidskraft er derfor mye tregere og mer komplisert enn mobiliteten til selve arbeidsoppgaven.

Baumans kjensgjerning aktualiserer marxistiske ideer. Derfor er det ikke så rart at han er en populær tenker blant sosiologer og venstreorienterte.

Samtidig kan Baumans tanker være til inspirasjon for konservative, som ofte er tilhengere av en fri markedsøkonomi, men også opptatt av friksjonen som oppstår når teori og praksis møtes. Å bo i nærheten av sine barndomsvenner eller ha mulighet til å be morfar hente i barnehagen betyr noe for folk. Men også språk og nasjon er avgjørende. Å flytte fra Oslo til Bergen er noe annet enn å flytte fra Oslo til Berlin.

Med, ikke mot markedet

Venstreorienterte og konservative kan altså være relativt enige om diagnosen, men de skiller lag når medisiner skal skrives ut.

Igjen er konservative mer opptatt av praksis enn teori. En konservativ erkjenner at markedsøkonomi og globalisering ikke fungerer perfekt, men mener også at det er de beste løsningene vi kan håpe på. Å stritte imot og igjen ty til planøkonomiske ideer for å sikre arbeidsplasser, er mer reaksjonært enn konservativt.

Konservative godtar at bakersønnen blir baker, og at datteren til sykepleieren blir sykepleier.

I Norge har vi med bred konsensus valgt en konservativ tilnærming og latt markedsøkonomiske prinsipper være styrende for arbeids- og næringspolitikken. Vi bøter på problemer som oppstår med utdanning og velferdsordninger.

Vi styrer med markedet – istedenfor mot markedet.

Denne konsensusen er likevel vanskeligere å holde på når de markedsøkonomiske realitetene blir hardere – det ser vi tendens til i hele Vesten.

Frie tradisjonelle valg

Bauman mente at alle mulighetene mennesker i dag blir stilt overfor, kan skape usikkerhet. Individet ansvarliggjøres sterkt, og mellommenneskelige bånd svekkes. Han mente det i sin ytterste konsekvens kan skape fundamentalisme.

Liberal og individuell frihet er likevel ikke problemet. At mennesker har større muligheter og mer valgfrihet enn tidligere, er et gode. Mulighetene mister først sin mening hvis de blir et imperativ og det er forventet at du skal benytte deg av dem.

Konservative godtar at bakersønnen blir baker, og at datteren til sykepleieren blir sykepleier. Folk bør ha muligheten til å velge utradisjonelt, men å velge tradisjonelt kan også være fritt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden