Et faderlig råd vi ikke trengte

Det er få ting som trigger den liberale nerven i meg som når politikk blir paternalisme. Eller sagt på en annen måte: Når politikere i stedet for å uttale seg om det de har ansvar for, går inn i rollen som samfunnsdebattant og bruker autoriteten de har fått tildelt til å mene noe om hvordan folk skal leve livene sine. Hvilke valg vi skal ta i hverdagen? Hvordan vi skal oppdra barna våre?

Dette kommer til uttrykk når Nikolai Astrup i rollen som statsråd og far, ber foreldre la være å kjøpe smarttelefon til barna sine før de er «minst tretten», slik det fremkommer i en artikkel i Klassekampen 19. november. 90 prosent av dagens skoleelever får sin første smarttelefon før ungdomsskolen, så digitaliseringsministeren medgir at dette er som en kamp mot vindmøller (som jo er veldig inn for tiden), men «voksne må tenke nøye gjennom hva som er riktig å gjøre.»

Men har vi egentlig noen grunn til å påstå at voksne ikke alt tenker nøye gjennom «hva som er riktig å gjøre» i oppdragelsen av egne barn?