Mødrene har grett, du liksom!

Norske elever sliter med teksten på nasjonalsangen. De kan ha glede av moderniseringen som Minerva publiserte i fjor!

Publisert Sist oppdatert

En undersøkelse offentliggjort i går, tyder på at norske barneskoleelever sliter med teksten på vår nasjonalsang. Til hjelp republiserer vi nedenfor den oppdaterte versjonen som Minerva første gang presenterte den 30. juni 2016. Her er både språket, kjønnsrollene og mye annet modernisert for å tilpasses den nye tid.

**

Nasjonalsangen bygger på gamle kjønnsroller, og er også på mange andre måter foreldet. Det har Minerva gjort noe med!

I Canada har nasjonal-forsamlingen, med sitt nye liberale flertall, stemt for å overhale sin nasjonalsang, for slik å fjerne restene av patriarkatet.  “In all thy sons command” blir erstattet med “in all of us command”.

Hvordan ville den norske nasjonalsangen sett ut om den skulle vært skrevet i dag? Det er mer enn bare kjønnsroller som er foreldet. Minerva-redaksjonen har tatt dette på største alvor, og presenterer derfor to versjoner.

Den første står redaktøren selv for, den omfatter riktignok bare tre av de mest brukte versene. Det viste seg imidlertid vanskelig å holde rytmen, så vi har vedlagt en innspilling som viser at det ville klinge litt annerledes – leserne og lytterne får vurdere om det oppdaterte innholdet rettferdiggjør en noe mer komplisert avsynging.

Den andre er forfattet av Jan Arild Snoen, og for at dere lett skal kunne sammenligne den med dagens tekst, er tilføyelser understreket og strykninger markert. Det er også viktig å lese forklaringene i de omfattende fotnotene.

Ja, vi slutter kritisk opp om (Bjørnson/Andresen/Nordraak)

1.

Ja, vi slutter kritisk opp om dette landets verdier – som selvsagt ikke er unike for vårt land – som det stiger frem,

-

furet, værbitt – og desto mer på grunn av klimaendringene – over vannet (om enn mindre etter hvert som havet stiger) med de tusen hjem, samt nye hjem for innvandrere, som skal tas i mot etter en streng, men rettferdig, politikk.

-

Elsker, elsker det og tenker på vår far, medfar, mor og  medmor,

-

/: og den saganatt som senker, senker drømme på vår jord. :/

[audio mp3="https://www.minervanett.no/wp-content/uploads/2016/06/JVE4.mp3"][/audio]

2.

Norske (herunder norskfødte med innvandrerforeldre, naturaliserte statsborgere, og ikke-statsborgere med permanent oppholdstillatelse eller beskyttelsesbehov) mann og kvinne i hus, leilighet og hytter utenfor strandsonen takk sosialdemokratiske verdier, FN og evolusjonslæren, men selvsagt med lik respekt for – og ikke minst finansiering av – alle religioner.

Landet ville FN beskytte (og ja da, NATO, men det liker vi egentlig ikke), skjønt det (visst nok) mørkt så ut (en gang for lenge siden, som vi muligens burde lært mer om i historietimene på skolen).

Alt hva fedrene og medfedrene og mødrene og medmødrende har utkjempet av sin indre, åndelige jihad, og alt hva de samme ikke har kviet seg for å vise av følelser gjennom å gråte og å snakke ut om det, om nødvendig eksklusivt i Se og Hør,

/: har havrettskonvensjonen stille lempet, så vi vant som rett en ganske urimelig stor oljeformue. :/

3.

Ja, vi slutter kritisk opp om dette landets verdier – som selvsagt ikke er spesifikke for dette landet – som det stiger frem,

furet, værbitt – og desto mer på grunn av klimaendringene – over vannet (om enn mindre etter hvert som havet stiger) med de tusen hjem, samt nye hjem for innvandrere, som skal tas i mot etter en streng, men rettferdig, politikk.

Og som far, medfa foresattes åndelige streben har hevet det av nød til seier, i betydningen ”personlig overvinnelse”, snarere enn kompetitiv antagonisme,

/: også vi når det blir krevet, for dets fred avtjener vernepli ... holder oss med et tilstrekkelig avskrekkingsforsv håper på det beste :/

Ja, vi elsker dette landet (Bjørnson/Snoen)

1.

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med millioner de tusen hjem.[1]

Elsker, elsker det og tenker

det store Vi far og mor [2]

og den saganatt som senker

drømme på vår jord.

2.

Dette landet Harald berget

med sin kjemperad[3],

dette landet Håkon[4] verget,

medens Sonja Øyvind[5] kvad;

Olav på det land har malet

korset med sitt blod flagget rødt og pent,[6]

fra dets høye Sverre Anne[7] talet

Brussel[8] Roma midt imod.

3.

Bønder sine økser brynte

hvor en hær drog frem;

Tordenskiold langs kysten lynte,

så den lystes hjem.[9]

Kvinner flest selv stod opp og strede

likeså som de vare menn;[10]

andre kunne bare grede,

men det kom igjen![11]

4.

Visstnok var vi ikke mange;

men vi strakk dog til,

da vi prøvdes noen gange,

og det stod på spill;

ti vi heller landet brente[12]

enn det kom til fall;

husker bare hva som hendte

ned på Fredrikshald![13]

5.

Hårde tider har vi døyet,[14]

ble fra åket fri til sist forstøtt;[15]

men i verste nød og smerte blåøyet[16]

frihet ble oss født.

Det gav meget faderkraft[17]å bære

slankekur hungersnød[18] og krig,

det gav døden selv sin ære –

og det gav forlig.

6.

Fienden sitt våpen kastet,

opp visiret fór,

vi med undren mot hen ham hastet;

ti hen han var vår mor bror.[19]

Drevne frem på stand av skammen

gikk vi søderpå;[20]

nå vi står familien[21] tre brødre sammen,

og skal sådan stå!

7.

Norske folk mann i hus og bygård hytte,[22]

vi holdt sammen, vi! takk din store Gud![23]

Landet ville vi han beskytte,

skjønt det mørkt så ud.

Alt hvad arbeiderne fedrene har kjempet,

borgerne mødrene har grett,[24]

har arbeiderrørsla seiret den Herre stille lempet,[25]

så vi vant vår rett.

8.

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de millioner tusen hjem.

Og som våres fedres kamp har hevet

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.[26]

[1] Det er åpenbart at Bjørnson hadde litt problemer med tall, og siden har jo boligbyggingen tatt av i Norge, mye takket være Gerhardsen og sosialdemokratiet.

[2] Dette foreldede utslaget av heteronormalitet må selvsagt ut. ”Mor og mor” hadde passet til melodien, men diskriminert de (dessverre altfor få) fedrene som faktisk tar sitt ansvar som oppdragere. Derfor introduserer vi allerede her et gjennomgående tema i sangen – fellesskapet.

[3] Jeg er usikker på hvilken lang rekke det her vises til, men det handler muligens om rekken av barn som vil gi blomster til Kongen og synge falskt når han reiser rundt i landet.

[4] Kronprinsens militære bragder er ærlig talt temmelig beskjedne, men la det gå.

[5] Under tvil, siden monarkiet selvsagt ikke har noen plass i et moderne samfunn, får henvisningen til vår forrige, nåværende og fremtidige konge i dette verset stå, men hva denne Øyvind har med dette å gjøre, er et mysterium. Her tar vi derfor inn vår dronning, for kjønnsbalansens skyld.

[6] Symbolet på kristendommen, som bare et mindretall i Norge nå tror på, må selvsagt ut, ikke minst av hensyn til dem som tilhører andre religioner. Henvisningen til ”blod” er også unødig militaristisk. Dessverre har vi enda ikke fått strøket kristenkorset fra flagget (jfr Øverland), slik at det ikke er rent, men rødt er tross alt den dominerende fargen.

[7] Det er på plass å oppdatere dette eksemplet til folkets heroiske kamp i 1994, ledet av Anne Enger. Dermed har vi også oppnådd 40 prosent kvinner i dette verset.

[8] Se forrige note.

[9] Disse fire linjene er helt foreldet og preget av glorifisering av krig. Men en omskrivning for å reflektere Norge som fredsnasjon får vente til neste revidering.

[10] Den opprinnelige teksten mer enn antyder at kvinner ikke kan kjempe, i hvert fall ikke like bra som menn – se også vers 7.

[11] Bjørnson kunne vel ha funnet noe mer meningsfylt for å rime på disse evinnelige mennene?

[12] Bjørnson viser her imponerende synske evner, men det var tross alt tyskerne som brente Finnmark, ikke nordmenn.

[13] Nei, vi husker dessverre ikke hva som hendte på Fredrikshald. Kan det ha vært en fotballkamp? Noe med Drillo?

[14] Det siktes her til de borgerlige regjeringene, primært Willoch og Solberg.

[15] Originalen viser til at Norge ble gitt fra Danmark til Sverige, noe som knapt gjør noen forskjell, og har blitt justert for å reflektere at dette bare er midlertidige tilbakeslag for sosialdemokratiet.

[16] Så friheten skulle bare være for de blåøyde, ariske nordmennene? Føy!

[17] Begrunnelsen for endring burde være åpenbar

[18] Her har vi endret til mer dagsaktuelle problemer folk strir med.

[19] Også kvinner kan være de fiender vi forsones med. Bruken av ”hen” viser her til usikkerheten om hvem fienden bak visiret var.

[20] Antydes det at alle som har hatt gleden av Skam drar på Sydentur? Det gir jo ingen mening.

[21] Med ”familien” menes selvsagt alle mulige boformer som folk måtte velge, på ingen måte begrenset til den borgerlige heteronormale varianten.

[22] Ifølge SSBs boligstatistikk bor svært få nordmenn i hytte på permanent basis.

[23] Istedenfor den arkaiske henvisningen til mytiske figurer, viser vi her til samholdet under 2. verdenskrig.

[24] Disse stereotype kjønnsrollene må naturligvis ut. Isteden har vi fått frem at det først og fremst er arbeiderklassen vi har å takke, mens borgerskapet enten har sett på, som her, eller vært regelrette krigsprofitører.

[25] Igjen vekk med denne mytiske figuren – og hva var det egentlig han lempet rundt på?

[26] Med ”leir” siktes det her til FNs generalforsamling, og norske innbyggeres sentrale innsats i fredsprosesser verden rundt. Se også Jan Egeland, Erik Solheim, Terje Rød-Larsen og andre sosialdemokrater.

Illustrasjonsfoto: Akershus Venstre, Flickr