Debatt

Mohammad bin Salmans overmot

Bilde: Tegning Carlos Latuff

Den saudiarabiske kronprinsens overmodige arrestasjon av sine fettere og onkler setter Huset Sauds robusthet på prøve. Den neste kongen kan meget vel bli den siste.

Mohammad bin Salman (MBS på folkemunne) har på kort tid lansert seg selv som Saudi-Arabias store reformator. Men med den dramatiske husarresten av Prins Alwaleed og opptil et hundretalls andre mektige sjeiker, har den unge kronprinsen sluppet løs demoner fra ørkensanden.

Etter den arabiske lange knivers natt vil MBS ha en like umulig oppgave med å etablere den troverdigheten Saudi-Arabia er avhengig av i internasjonale kapitalmarkeder for å realisere kongedømmets hårete reformvisjoner.

Saudi Arabias Vision 2030, som MBS lanserte i april 2016 er trolig den mest quixotiske økonomiske planen noen stat har klekket ut siden Mao Zedongs store sprang fremover. Selv de mest troende må sette til side all dømmekraft for å kunne tro på løftene om at Saudi Arabia innen 2030 skal løfte sin ikke-oljerelaterte eksport fra 16 til 50 prosent av BNP (ekskludert oljesektoren). Statens inntekter utenom olje skal videre seksdobles fra 163 milliarder riyal til en billion riyal. Landet skal klatre fra 25. til 10. plass på den globale konkurransekraftsindeksen, fra 26. til 10. plass på indeksen for sosial Kapital, og å gå fra 36. plass til å bli en av verdens fem beste stater på digitale tjenester. Eller noen av de morsommere løftene, som at andelen saudiere som trener minst én gang i uken skal løftes fra 13 til 40 prosent av befolkningen, og at antallet frivillige i ideell sektor skal økes til en million, fra dagens nivå på 11.000 personer. Lykke til med det.

Finanseliten valfarter

Om det ikke var for at Saudi-Arabia var verdens største oljeeksportør og fortsatt en gigantisk investor i de internasjonale kapitalmarkedene, hadde ingen latet som at de tok kronprins Mohammads visjoner seriøst. Så da den nybakte glamorøse kronprinsen inviterte til “Davos in the Desert” i oktober, valfartet den globale finanseliten til Riyadh for å innynde seg hos det nye saudiarabiske regimet. Store honorarer står på spill, særlig i tilknytningen til den forestående børsnoteringen av den nasjonale oljegiganten Saudi Aramco, berammet til neste år. MBS drømmer om at selskapet skal verdsettes til to billioner dollar.

Reformplanen har McKinseys fingeravtrykk over hele seg. Et halvår før Vision 2030 ble lansert, i desember 2015, publiserte konsulentkjempens interne tankesmie, McKinsey Global Institute, rapporten “Moving Saudi Arabia’s economy beyond oil”. Tilsynelatende helt uten hensyn til sin faglige integritet skriver de:

“In the next 15 years to 2030, Saudi Arabia could potentially double its GDP again, increase real Saudi household income by about 60 percent and create as many as six million new Saudi jobs. The GDP increase amounts to about $800 billion, the equivalent of adding Turkey’s economy today,or three Finlands. Unemployment would decline to about 7 percent.”

Med fire billioner dollar i investeringer – uten at det er klart hvor pengene skal komme fra i en tid hvor Saudi Arabias egen finansielle stilling er forverret og utenlandsinvesteringer i kongedømmet har falt drastisk, mener McKinsey altså at den saudiske økonomien kan vokse med oppunder fem prosent per år i 15 år. Å tro på dette krever like mye willing suspension of disbelief som å leve seg fullt inn i rollen som alv mens man ser Ringenes Herre på hjemmekino. Den eneste som ser ut til å ha seriøs tro på prosjektet er New York Times’ Tom Friedman, som i et kvalmende hagiografisk intervju har brandet kronprinsens reformplaner, med sedvanlig malplassert pompøsitet, som Saudi Arabias “arabiske vår”.

Mangler bakkekontakt

Mohammad bin Salman er utvilsomt både ambisiøs og velmenende. Problemet er at visjonene hans har like liten bakkekontakt som prinsene han nå angivelig skal ha hengt opp ned fra taket i Ritz-Carlton-hotellet i Riyadh. Det reiser spørsmålet om hvor lenge tronarvingen selv vil bli stående på bena.

Mye tyder på at kronprinsen har tatt seg vann over hodet. Som forsvarsminister og vise-kronprins var han sentral i den saudiske intervensjonen i Yemen i 2015, som har blitt en kostbar affære. Qatar-krisen i sommer falt presis sammen med at MBS ble forfremmet til kronprins på bekostning av sin fetter Mohammad bin Nayef i et mykt kupp. Men i de siste ukene har MBS’ fremferd blitt stadig mer overmodig.

Hele prosjektet er så utopisk at selv Stalins sibirske jernbane fremstår som edruelig til sammenligning.

Reformplanene hans er “blank slate”-bullshit som totalt ignorerer Saudi Arabias økonomiske forutsetninger, humankapital og historie, som alle taler mot, ikke for, et ikke-oljerelatert vekstmirakel i ørkenen. I stedet har den unge kronprinsen latt seg blende av McKinseys klisjefylte Power Point-presentasjoner, og latt seg overbevise om at kongeriket kan transformeres slide for slide ovenfra og ned, dirigert av en godviljet autokrat.

Den børsnoterte byen

Det toppet seg med lanseringen av Neom under Ørken-Davos i oktober. Det dreier seg om Mohammad bin Salmans visjon for en 500 milliarder dollars megaby langs Rødehavskysten, som vil overlappe Saudi-Arabia, Egypt og Jordan, drevet 100 prosent av fornybar energi, en frisone som vil nyte alle de frihetene som er strengt verboten i resten av kongedømmet. Og som det ikke er nok, så skal byen børsnoteres. Hele prosjektet er så utopisk at selv Stalins sibirske jernbane fremstår som edruelig til sammenligning. Om børsnoteringen av Neom mot formodning noensinne blir noe av, vil det være det største luftslottet tatt på børs noen gang, med mulig unntak for John Laws famøse Mississippikompani.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis:Kun 1,- første måneden!

Mer umiddelbare spørsmålstegn er knyttet til børsnoteringen, i kjent arabisk stil promotert som “verdens største”, av Saudi Aramco, som har trukket ut. Hvis den lykkes, vil et nedsalg på fem prosent kunne gi så mye som 100 milliarder dollar i klingende mynt til den saudiarabiske statskassen. MBS fastholder at noteringen er i rute for neste år, selv om ingen ting er klart hverken om på hvilke(n) børs(er) noteringen skal gjøres på eller hvem tilretteleggerne blir. For denne skribenten skulle det ikke være noen stor overraskelse om hele affæren renner ut i sanden.

Selv om finansmarkedene gjerne lukker øynene for etiske hensyn, hvem vil egentlig investere i en statlig virksomhet/familieselskap hvor de sentrale sjeikene er i en bitter maktkamp/familiefeide? Det høres ikke ut som oppskriften på god eierstyring. I sin streben etter å konsolidere all makt i sine hender, kan det virke som at MBS har oversett internasjonale investorers reaksjoner på hans brutalitet og hvordan det vil påvirke investorappetitten for Saudi Aramco.

Progressive Alwaleed

Det kanskje mest overraskende offeret for MBS’s sjeikerazzia i begynnelsen av november, som blant andre inkluderte avdøde Kong Abdullahs sønn Mutaib, Osamas halvbror konstruksjonsmagnaten Bakr bin Ladin og Prins Muqrin som døde i en helikopterstyrt under mystiske omstendigheter,  var Prins Alwaleed, Saudi Arabias desidert mest profilerte kapitalist på den globale scenen.

Alwaleed er en relativt liberal og progressiv prins som har tøyd og bøyd seg i ubehagelige posisjoner for å gi Saudi Arabia et humant ansikt i flerfoldige intervjuer i vestlig presse. Alwaleed har for eksempel vært en pådriver for og resolutt supporter av MBS’s kontroversielle lovendring om å la kvinner kjøre bil. Han har også vært medinvestor og en sentral partner for Bill Gates’ veldedige stiftelse, ifølge Gates selv, og har tette bånd til moguler som Rupert Murdoch. Så når Prins Alwaleed henger dinglende fra lysekronene på Ritz-Carlton, får det naturligvis vestlige investorer til å stusse og tenke seg om to ganger før de sender av gårde tegningsseddelen til Saudi Aramcos IPO.

Med sin sammenrøring av stat, religion og kongehus har Saudi Arabia alltid vært gjennomsyret korrupt.

En som derimot mottok nyheten om fengslingen av de saudiske sjeikene med glede, var Donald Trump, som raskt tok til Twitter og meddelte: “I have great confidence in King Salman and the Crown Prince of Saudi Arabia, they know exactly what they are doing….” Om det var selve visdommen i politikken Trump lot seg begeistre av er uvisst. For det hører også med til saken at Trump og Alwaleed hadde en bitter twitterfeide under den amerikanske primærvalgkampen. Glatt som en ål og en smisker av rang vendte Alwaleed brått 180 grader straks Trump faktisk vant. Men Donalds reptilhjerne glemmer aldri en fornærmelse.

Arabias Trump

Takket være skamløs selvpromotering har Alwaleed lyktes å få media til å omtale ham som “The Warren Buffett of Arabia”, når sannheten er at han er langt nærmere en “Donald Trump of Arabia”. De flyr begge sine enorme ego i forgylte fly mellom forgylte tårn, og når Forbes Magazine hvert år slipper sin liste over verdens rikeste personer, er det alltid to moguler som klager høylytt over å ha fått formuene sine undervurdert: Alwaleed og Trump.

Trump tok neppe helt feil i at “….Some of those they are harshly treating have been “milking” their country for years!” Men MBS risikerer nå å gjøre Alwaleed til Saudi Arabias Mikhail Khodorkovskij – en annen imperfekt mann som ble et usannsynlig symbol for menneskerettigheter.  

Jakten på korrupsjon

Men at MBS presenterer denne maktdemonstrasjonen som en “antikorrupsjonskampanje” passerer ikke luktetesten, særlig ikke når han selv nettopp har kjøpt seg en av verdens største yachter for 500 millioner dollar. Med sin sammenrøring av stat, religion og kongehus har Saudi Arabia alltid vært gjennomsyret korrupt. Det ligger i statens natur – hele landet er i bunn og grunn en familiebusiness. De arresterte prinsene er ikke noe verre enn andre. De har bare gjort det saudiske prinser alltid har gjort. Prins Alwaleeds formue har om noe vært langt mer (om ikke helt) uavhengig av familien enn de andre prinsene, som nå anklages for å ha frarøvet staten hundrevis av milliarder dollar. Ser ikke MBS at han sager av grenen han selv sitter på?

Én sjeik, tidligere sjef for Nasjonalgarden og sønn av kong Abdullah, Prins Miteb, er blitt løslatt, trolig i bytte mot opptil 70 prosent av sin formue. Skjebnen til de øvrige prinsene og prosessen videre forblir i det blå. MBS ønsker å innkassere så mye som 100 milliarder dollar ved å tvinge sjeikene til å kjøpe tilbake sin frihet. De milliardene MBS lykkes å hente her kan fort gå på bekostning av milliarder han risikerer å ikke få inn til børsnoteringen av Saudi Aramco og til andre investeringer i “transformasjonen” av sitt rike.

Kun en tåpe vil begi seg ut i å spå hva som vil skje i den arabiske ørkenen, men Mahammad bin Salman har nå åpnet et realt vepsebol. Han vil sannsynligvis snart trones som Saudi Arabias neste konge, men han kan meget mulig også bli landets siste.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden