Nyhet

Mørke skyer over fagre løfter

Prisen på Nordsjøolje er betraktelig redusert siden nasjonalbudsjettet 2019 ble lagt frem

Bilde: Hannes Grobe (CC BY 3.0)

Regjeringsplattformen tar forbehold om et økonomisk handlingsrom som trues av lav oljepris og usikre utsikter for global økonomi.

Norge er i ferd med å få sin første borgerlige flertallsregjering siden Kåre Willoch utvidet sin Høyre-regjering med statsråder fra SP og KrF i 1983. Men nå som da har finansmarkedene fremdeles betydelig innflytelse over hva en slik regjering kan få til.

Da de fire borgerlige partiene presenterte den fremforhandlede plattformen onsdag forrige uke, manglet det ikke på selvskryt om hva de ulike partiene hadde fått til i forhandlingene.

Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for en betydelig reduksjon i bompengebelastningen for bilistene. Venstre fremhever skjerpede og kostnadsdrivende målsetninger for klimapolitikken. Og Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for betydelige løft for barnefamiliene, og da særlig barnefamilier med svak økonomi.

Men i den nye regjeringsplattformen er det også skrevet inn et forbehold om at det ikke er sikkert at alle fagre løfter kan gjennomføres som tiltenkt. I innledningskapittelet står det skrevet at plattformen inneholder målsetninger som kun vil la seg gjennomføre dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. I dette kapittelet skriver partiene:

«Denne plattformen omtaler hvordan regjeringen vil jobbe for å nå de politiske målene som er beskrevet. Hvor langt regjeringen lykkes i å nå disse målene, vil være avhengig av det økonomiske handlingsrommet.»

Minerva har henvendt seg til Finansdepartementet for å få klarhet i hva slags handlingsrom som skal til for at punktene i plattformen skal kunne realiseres, og hva slags forutsetninger det bygger på når det gjelder for eksempel oljepris og markedsverdi for oljefondet.

Statssekretær i finansdepartementet Cecilie Brein-Karlsen (FrP) svarer Minerva på e-post.

– Vi har ikke tallfestet dette. Regjeringsplattformen beskriver hva som er regjeringens politiske mål, og hvordan vi vil jobbe for å nå disse målene. Det økonomiske handlingsrommet vil være avgjørende for hvor langt vi lykkes i å nå disse målene i løpet av de neste to årene. Både oljeprisen og verdien av SPU kan svinge en del i løpet av den perioden. De ferskeste anslagene vi har for disse variablene, er de som ligger i Nasjonalbudsjettet 2019.

Da nasjonalbudsjettet for 2019 ble lagt frem 8. oktober i fjor, kostet et fat nordsjøolje 693 kroner. I skrivende stund omsettes et fat nordsjøolje 535 kroner. I nasjonalbudsjettet er det forutsatt en oljepris på 578 kroner fatet i 2019. Dermed er oljeprisen nå 7 prosent lavere enn hva man har lagt grunn i både nasjonalbudsjettet og regjeringsforhandlingene.

Dette vil ha konsekvenser for aktivitetsnivået i en økonomi som er sterkt avhengig av investeringer i den utvidede oljesektoren. Oljeprisen vil også være avgjørende for om tilførselen av friske midler til oljefondet er større enn uttaket.

Hvis oljeprisen holder seg så lav som den er i dag, kan det være at flere gode intensjoner i plattformen ikke vil la seg realisere. Hva som da må ryke, kan bli gjenstand for nye intense diskusjoner mellom de fire partiene.

De siste tre årene i norsk økonomi har statens overføring til oljefondet vært negativ. Fondet er derfor enda mer avhengig enn før av avkastningen på børs. I fjor var avkastningen i norske kroner negativ. Fondets verdi sank derfor for første gang siden 2002.

Utsiktene for den globale økonomien i 2019 er i beste fall usikre.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden