Politikk

Mørket senker seg over Thailand

Hvor raskt kan en stat gå fra demokrati til diktatur? Fire uker etter kuppet går Thailand i autoritær retning med rekordfart.

Hvor raskt kan en stat gå fra demokrati til diktatur? Fem uker etter kuppet går Thailand i autoritær retning med rekordfart.

I en artikkel fra Reuters i desember 2013, ble det hevdet at to pensjonerte generaler fra Dronningens livgarde stod bak demonstrasjonene mot den folkevalgte regjeringen til Yingluck Shinawatra. Regjeringen ble til slutt fjernet gjennom et militærkupp den 22. mai i år. De to generalene, Prawit Wongsuwan og Anupong Paochinda, har senere blitt utnevnt til fremtredende posisjoner i juntaens sentralkomité.

Leserne av Minervanett har kunnet følge hvordan komplottet mot Yingluck spilte seg ut. På den ene flanken kunne vi se gatedemonstranter i Bangkok, ledet an av en Mercedes kabriolet og den godslige Suthep Thaugsuban. Demonstrantene rammet økonomien og blokkerte valglokalene under valget i februar i år. På den andre flanken fant vi juristene. Domstolene og de uavhengige organene forsøkte å felle Yingluck-regjeringen med anklager om uregelmessigheter. Dommerne i konstitusjonsdomstolen annullerte valget i februar fordi flere av valglokalene “hadde vært stengt”.

Denne knipetangsmanøvren kvelte regjeringens handlekraft.

Denne knipetangsmanøvren kvelte regjeringens handlekraft. Til slutt skrev Phuea Thai-regjeringen ut nok et valg som etter planen skulle holdes i juli 2014. Innen den tid foretok militæret et kupp. Lederen av kuppet var general Prayuth Chan-Ocha. Prayuth kommer fra Dronningens livgarde, i likhet med generalene som støttet Sutheps demonstrasjoner. Suthep sa under et møte i helgen at kampanjen mot Yingluck var koordinert med hærsjefen. Komplottet var fullendt.

Sutheps støttespillere hadde god grunn til å feire, da de noen dager etter kuppet møttes på den franske gourmetrestauranten 4 Garçons i Bangkok. Flere av festdeltakerne poserte i kamuflasjefargede t-skjorter fra Dronningens livgarde. Bildene ble spredt på sosiale medier.

Skinnhellige dommere
Yingluck-regjeringen foreslo i fjor en grunnlovsendring som ville gjøre alle senatorene valgte. Det ble regnet som et “forsøk på regimeskifte” av konstitusjonsdomstolen. Da skulle man tro at konstitusjonsdomstolen ville være på pletten for å påpeke at militærets maktovertakelse var en handling i strid med grunnloven fra 2007? Men generalenes faktiske regimeskifte har blitt møtt med fullstendig taushet fra dommerne. General Prayuth har erklært at grunnloven er annullert, med unntak av bestemmelsene om monarkiet.

Hvor er Thailands jurister i dag?

* Mens domstolene ikke ville tillate Yingluck-regjeringen å bruke makt for å stanse demonstrantenes blokkering av valglokaler, så har domstolene avvist å behandle søksmål mot kuppmakerne for å faktisk ha okkupert Bangkok med væpnede soldater og stridsvogner.

* Mens konstitusjonsdomstolen fant at Yingluck måtte trekke seg som statsminister fordi hun hadde omrokkert en politisjef internt i statsadministrasjonen og erstattet han med et inngiftet familiemedlem, har militæret de siste ukene sparket flere titalls byråkrater og guvernører fra sine stillinger utelukkende basert på at de har hatt “feil” politisk holdning, uten noen som helst konsekvenser for juntaen.

* Mens Thailands antikorrupsjonskomité innstilte på at statsminister Yingluck måtte stilles for riksrett som følge av subsidieringen av risbøndene, har militæret etter kuppet videreført disse angivelige lovstridige utbetalingene, uten at antikorrupsjonskomitéen har grepet inn.

Generalens interesse for mindfullness er kanskje én av grunnene til at militæret internerer aktivister?

I general Prayuths siste fjernsynstale, pludret han i vei om alt i fra Hollywood-filmer, små og mellomstore bedrifter til meditasjonsteknikken mindfullness. Han oppfordret blant annet politiet til å se nærmere på thailandske ateister: “Religioner lærer folk å gjøre gode gjerninger, men det finnes noen som er anti-religion. De relevante tjenestene må se nærmere på disse.” Generalens interesse for mindfullness er kanskje én av grunnene til at militæret internerer aktivister? Juntaens pressetalsmann forklarte en anholdelse med at de ville hjelpe henne “meditere, gjenvinne balansen og revurdere, slik at vi kan justere hennes holdninger”.

I kuppmakernes engelskspråklige forsvarsskrift som ble sendt ut til utenlandske diplomater i Bangkok, presiserte juntaen at “det skal alltid understrekes at monarkiet ikke er involvert i politikk”. Men General Prayuth har brukt tid og krefter i forkant av kuppet til å true og anmelde kritikere av kongehuset, slik som akademikeren Somsak Jeamteerasakul. “Vi håper at vårt monarki vil være mer forlokkende enn et feilslått demokrati.” sa generalen i sin første tale etter å ha tatt makten fra de folkevalgte. Språkbruken antyder at han ser på monarki som en motsetning til demokrati.

Militæret trekker monarkiet inn i politikken
Hvorfor er det maktpåliggende for militæret å blokkere kritikk av kongehuset på internett, kontrollere Facebook og anholde de som ønsker reform av lovgivningen om majestetsfornærmelse? En av de anholdte rødskjortene, Kengkij Kitirianglarp, forklarte at hans avhørsledere var mest opptatt av å kartlegge hans holdninger til kongehuset. Monarkiet er viktig for å gi legitimitet til Thailands nye diktatur.

Situasjonen har en del fellestrekk med Japan på 1930-tallet

Situasjonen har en del fellestrekk med Japan på 1930-tallet: Offiserene krevde fullstendig lojalitet til keiseren. Kritiske røster ble stemplet som landssvikere. I likhet med den japanske befolkningen, har befolkningen i Thailand blitt pålagt å tilbe kongen. Militæret i Thailand ser helst at kongen skal bli sett på som en slags levende gud. Den japanske keiseren hadde som kjent status som en faktisk gud, direkte nedstammet fra solgudinnen Amaterasu, i følge shintos skapelsesberetning, Amaterasu selv hadde blitt født ut av øyet på den mannlige guden Izanagi.

Militærets fremgangsmåte
Etter kuppet har til sammen 455 aktivister, journalister og akademikere blitt innkalt til samtaler med militæret i ulike militærleirer. Av disse har 214 blitt anholdt og 55 har blitt tiltalt for kriminell virksomhet, i følge Thai Lawyers for Human Rights. Før de slippes, blir de bedt om å skrive under på at de ikke skal bedrive politisk virksomhet, at de ikke skal forlate landet og at de ikke skal ta ut store pengebeløp.

De fleste blir sluppet fri innen syv dager. Blant de som har blitt innkalt er professorene Worachet Pakeerut, Nidhi Eoseewong og Somsak Jeamteeraskul. Den respekterte utdanningsministeren Chaturon Chaisang ble hentet på den internasjonale presseklubben av uniformerte soldater. Han fikk påsatt håndjern og ble avbildet i fangedrakt. De internertes familier får ofte ikke vite hvor de blir holdt. Til nå har det ikke blitt rapportert om drap eller tortur under avhør.

Facebook: Et verktøy for kartlegging av dissens
Noen av de første, spontane demonstrasjonene mot kuppet skjedde i Bangkok, i området mellom Siam Paragon og MBK. En av de yngre demonstrantene som ble halt bort av militæret var Apichat Pongsawat, en student ved Thammasat universitet. I en detaljert fremstilling av Apichats avhør, forteller Asian Human Rights Commission hvordan militæret gikk frem: Etter å ha blitt arrestert dagen etter kuppet, ble Apichat overført til en militærleir. Der undersøkte militæret hans mobiltelefon. Soldatene kom seg inn på hans Facebook-konto og leste seg gjennom hans tidligere ytringer. Tilbake i 2010 fant de et utsagn fra han som var kritisk til monarkiet. Seks dager senere ble Apichat overført til en straffedomstol, hvor han ble tiltalt for majestetsfornærmelse.

Gjennom de anholdtes kontoer på sosiale medier, får militæret tilgang til deres venners aktiviteter også. Nye personer kan innkalles til “meditasjonsleirene“ på bakgrunn av privat kommunikasjon. Dette er taktikken til et regime som ønsker tankekontroll, ikke ulik taktikken til andre totalitære regimer vi har sett i historien.

En blogger skrev nylig følgende situasjonsrapport:

I dag ble en drosjesjåfør arrestert for majestetsfornærmelse på bakgrunn av at en passasjer hadde tatt opp en samtale om sosiale ulikheter og anmeldt han til politiet. Det er en stund siden jeg leste ”1984” og jeg er redd for å ta opp boken og finne ut at vi lever i den. Jeg føler meg trist og maktesløs. Jeg hadde aldri forestilt meg at vi kom til å leve under et slikt regime. Mine thailandske kolleger hadde ikke trodd at vi skulle vendte tilbake til 1970-tallets undertrykkelse. Alt er fylt av en taus, mørk følelse av frykt, mens omgivelsene rundt oss virker normale. Følelsen kryper seg rundt oss, klar til å hugge til mot alle som gjør et feilsteg. Vi vet ikke hvor den gjemmer seg, eller hvilke steg som faktisk er feil.

For overklassen i Bangkok, derimot, har livet vendt tilbake til det normale. I det siste nummeret av Thailand Tatler ble to fornemme fruer intervjuet under vignetten Den store debatten: “Bør tjenestefolk bære uniformer?”

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden