Kommentar

Mot katastrofevalg for Frp

De Carl I. Hagen som leder av nominasjonskomiteen hadde innstilt, vant nominasjonsstriden i Oslo Frp. Siden har det gått rett vest.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen

Det er snart ikke Frp-velgere igjen i Oslo, byen med kraftig økning i innvandringen og stadig sterkere restriksjoner på bilbruken. Og nei – det er ikke Waras skyld.

Fremskrittspartiet sliter med dårlige meningsmålinger i mesteparten av landet, og gjorde et møkkavalg med bare 6 prosent oppslutning i Oslo i 2015. Likevel er dagens Opinion-måling, blant annet i Dagsavisen, oppsiktsvekkende. Tre fattige prosent er lavere enn det dårligste Oslo-valget etter 1977 i partiets historie.

Førstekandidaten Aina Stenersen forklarer den dårlige målingen med at det har vært andre saker enn politikk som har fått oppmerksomhet i det siste. Hun nevner ikke navn, men det er nærliggende å tenke på Wara-saken. Men den har ikke slått ut på målingene rikspolitisk. Hun kan også tenke på Oslo Frps stortingsrepresentant Keshvari, men heller ikke hans svindel med reiseregninger har gitt noe klart utslag rikspolitisk.

Det er slemt å si det, men jeg tror ikke vi kommer unna å henge bjellen på katten her: Aina Stenersen ser en del av forklaringen hver morgen – i speilet. Oslo Frp er ute av stand til å markere seg i kommunepolitikken rett og slett fordi de mangler dyktige folk. Slik har det vært lenge, og de få med klart talent har forsvunnet inn i rikspolitikken. Stenersen var selv ute i forrige uke og luftet et forbud mot elsparkesykler. Ikke helt det vi kunne forvente fra det partiet. OPPDATERING: Stenersen sier til Minerva at hun er feilsitert av VG, og at det aldri var aktuelt med noe forbud.

Når krybben er tom bites hestene, og Oslo Frp var så sent om i desember igjennom en opprivende nominasjonsstrid, der en mer liberalistisk fløy ble nedkjempet av de  mer nasjonalkonservative. Indre strid hjelper ikke på slagkraften.

Innvandring gir potensial

Frp startet som et urbant parti, mye sterkere i byene enn på bygda, og aller sterkest i Oslo. Men ettersom liberalismen, som hadde en viss urban appell, ble fortrengt til fordel for nasjonalisme og populisme, endret også partiets appell seg, og det ble primært et bygdeparti, dog med brukbar oppslutning i en del andre byer enn Oslo.

Frp nyter på landsbasis godt av at innvandringspolitikken er blitt viktigere for mange – men de høster ikke i Oslo, der andelen innvandrere er aller høyest. Litt av dette skyldes at innvandrerne selv i beskjeden grad stemmer Frp, selv om de skulle kunne ha appell blant annet hos øst-europeere. Men det forklarer langt fra hele tilbakegangen.

Noe forklares også av at holdningen til innvandring og innvandrere er mer liberal også blant den norskfødte befolkningen i Oslo enn i resten av landet. Jeg har skrevet om den internasjonale forskningen på dette området tidligere.

Vi kan spekulere i om Frp-velgerne rett og slett har flyttet fra byen på grunn av innvandring, men vi har svake holdepunkter for den teorien, utover anekdoter. Uansett er det mange nok i Oslo som er negative til innvandringen, og økningen i den, til at det burde være et marked for Frp her, langt større enn på tre prosent.

Motvind i miljøpolitikken

Frp har vinden mot seg i miljøpolitikken i Oslo. En måling for Klassekampen i desember viste at det er klart flertall for fortsatt norsk oljeutvinning i landet som helhet, men ikke i Oslo. En måling for Norsk Olje og Gass i mars om det er riktig å legge ned næringen, viser at det er klart flest i Oslo som mener dette.

Sammen med MDGs sterke oppslutning i byen er det altså klart at miljøhensyn står sterkere her enn i landet som helhet.

Sinte bilister også her

Men likevel er det et stort mindretall i Oslo som absolutt ikke liker de utslagene av miljøpolitikken som går ut over bilistene, hovedsakelig gjennom bompengeordningen, men også ved at sykkeltiltak fortrenger parkeringsplasser.

Samferdsel er Frps nest viktigste sak etter innvandring, og her burde det ligge an til å mobilisere, om enn ikke like mye som i Bergen og Stavanger, som har fått bilistaksjoner som trekker velgere fra Frp, noe som foreløpig ikke er tilfellet i Oslo.

Bomringen mer upopulær

I desember hvert år publiserer Statens Vegvesen en meningsmåling om bomringen i Oslo og Akershus, tatt opp av Norfakta. Og dersom noen tror at folket har blitt mer positive til bompengene ettersom tiden har gått, må de tro om igjen. Både i 2017 og 2018 økte de negative holdningene, og er høyere enn noen gang siden 2011. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor – satsene i bomringen økt i 2017.

I fjor var 21 prosent meget negative, mot 13 prosent i 2016. De ganske negative økte fra 29 til 31 prosent. Dette er for Oslo og Akershus samlet.

Mens det i fjor var 44 prosent samlet som var positive til bomringen, var andelen bare 36 prosent i Akershus, mot 51 prosent i Oslo, og 57 prosent blant dem som bor innenfor bomringen. I 2016 var 58 prosent i Oslo, og 63 prosent innenfor bomringen positive.

Det er altså et mindretall i Oslo som er imot bomringen, men det er et stort mindretall. Selv om Oslo-bilister i gjennomsnitt kjører mindre enn andre, har Frp åpenbart her et marked, siden de er det eneste partiet, bortsett fra Rødt, som har sine egne grunner, som er imot den. (Høyre er i en mellomposisjon).

I tillegg får Frp en gavepakke i valgkampen. Av tekniske grunner kommer ikke de nye «bomstasjonene» som nå skal gro som sopphatter, og gjøre at systemet ligner mer på veiprising, i drift før i juni. Mange vil merke en ekstrakostnad like før de skal stemme i kommunevalget.

Dersom Frp ikke makter å utnytte dette heller, er det på tide å vurdere om partiet er liv laga i Oslo.

Høyre avhengig av Frp

Frps problem er også Høyres problem. Høyre holder oppslutningen fra 2015, men når samarbeidspartiene Venstre og Frp går tilbake, blir det vanskelig å gjenvinne byrådsmakten. I denne målingen har de fire regjeringspartiene 26 mandater i Oslo, og trenger 30 for å få flertall.

Jeg får meg ikke til å tro at Frp faktisk bare har 3 prosent av velgerne bak seg. Norstats måling ga 5,9 prosent i januar, og Respons sin 4,8 prosent i februar. Men nedgang fra katastrofevalget i 2015 ligger det an til.

Et byrådsskifte er avhengig av at Frp fra sitt nåværende råtne nivå tar tilbake en del velgere fra Ap og fra sofaen. Kan noen hjelpe dem – og er de i stand til å ta imot hjelp?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden