Politikk

– Alle som er motivert for det, bør få bli lærere

– Det er ingen som skal tape på lærernormen, sier Krfs utdanningspolitiske talsperson, Hans Fredrik Grøvan.

Bilde: Krf

KrFs Hans Fredrik Grøvan tror lærernormen vil friste flere til å velge læreryrket.

Mats Kirkebirkeland, spaltist i Minerva, skrev tidligere denne uken en krass kritikk av de skolepolitiske tiltakene KrF har fått gjennom overfor Solberg-regjeringen:

Hverken lærernormen, som skal sikre at det i snitt maksimalt er 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever i 5—10. trinn, eller innføringen av minst én times fysisk aktivitet hver dag, har godt nok forskningsmessig belegg, skriver Kirkebirkeland. Han argumenterer for at skolepolitiske reformer bør skje langsomt, og ikke minst være basert på kunnskap.

Ingen skal tape

Kirkebirkeland påpeker at Oslo, fylket som kan vise til noen av landets beste skoleresultater, vil få 678 nye lærere med KrFs lærernorm. Mens Finnmark, ofte regnet som det fylket som sliter mest med dårlige skoleresultater, kan få fem ekstra lærerressurser.

KrFs utdanningspolitiske talsmann, Hans Fredrik Grøvan, synes ikke den geografiske forskjellen på fordelingen av lærere er noe problem:

– Utgangspunktet er at den enkelte elev skal få lik lærerressurs uansett hvor de bor. Det er ingen som skal tape på dette, sier han til Minerva.

Flere lærere

– Vi har allerede lærermangel i Norge. Vil ikke det bli verre med lærernormen?

– Det er selvfølgelig en utfordring at vi trenger flere lærere. Men da må vi finne andre tiltak, for eksempel lønnspakker. Lærere taper lønnsmessig sammenliknet med andre som har samme utdanningsnivå.

Grøvan tror lærernormen kan friste flere til å bli lærere, også de som er utdannet lærere men nå har andre jobber.

Er det noe lærerne har dårlig samvittighet for, er det å ikke få fulgt opp elevene godt nok. Det vil de få mulighet til nå.

Grøvan mener også at flere bør få muligheten til å bli lærer:

– Alle som er motivert for det, bør få bli lærere. KrF er imot kravet om fire i matte, selv om vi måtte akseptere det i forhandlingene med regjeringen. Dette er noe vi vil fortsette å jobbe med, for man skal jo kunne bli lærer i andre fag enn matte.

– Bidrar til konsentrasjon

– Dokumentasjonen på at lærernormen har effekt på resultatene er begrenset, skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.

– Lærernormen er dokumentert, gjennom intervjuer med elever, lærere og foreldre. Det finnes andre parametere og kriterier enn resultatene på nasjonale prøver. Mer tid er for eksempel et kriterium.

Det ble satt i gang flere norske forskningsprosjekter for å teste ut ulike modeller med fysisk aktivitet både i 2016 og 2017.

Burde man ikke vente på resultatene av forskningen før man innførte kravet om én time fysisk aktivitet hver dag?

– Det kan du sikkert stille spørsmål om, ja. Men det er veldig klare mål fra helsemyndighetene om at barn bør bevege seg mer, svarer Grøvan, som understreker at fysisk aktivitet bidrar til konsentrasjon:

– Elevene blir passivisert i overgangen fra barnehage til skole. Det vil bli bedre hvis de får bevege seg mer.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden