Debatt

Munchmuseet sår tvil om sin egen troverdighet

Å sidestille sponset innhold med en utstillingskritikk gir vond smak i munnen, skriver Susanne Grina Lange.

Bilde: VisitOslo/Tord Baklund

Når Munchmuseet kaller sponset innhold for anmeldelse, truer det utstillingskritikkens eksistensgrunnlag; den kritiske, uavhengige lesningen.

Fredag delte Munchmuseet følgende statusoppdatering på sin Facebookside:

«Tusvik og Tønne har anmeldt utstillingen «Emma & Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid». Anmeldelsen kan du høre 26 minutter ut i episoden.»

Når Munchmuseet kaller innholdsmarkedsføring for anmeldelse på denne måten, sår de tvil om sin egen troverdighet.

Munchmuseets Facebook-post.

Podkastduoen Tusvik og Tønne påpeker selv i den aktuelle episoden av podkasten at de er sponset av Munchmuseet og at de er blitt invitert inn i utstillingen.

Tidligere har museet også betalt andre kjendiser, som for eksempel Vanessa Rudjord, for å formidle sponsede omtaler på web og sosiale medier. Også Natt og Dag skriver sponsede redaksjonelle omtaler av museets utstillinger.

Munchmuseets kommunikasjons- og markedsdirektør Gitte Skilbred sa til Kunstkritikk i 2016 at dette var ett ledd i museets langsiktige plan for å øke kunstinteressen og nå nye grupper og da hovedsakelig ett yngre publikum. Hun trekker frem at museet «var opptatt av at vårt innlegg skulle merkes tydelig som annonse.»

Det sponsede innholdet merkes riktignok hos bloggerne, men Munchmuseet selv ser ikke ut til å være videre opptatt av å presentere kjendisene omtale som reklame. På museets Facebookside deles lenker til det sponsede innholdet uten å henvise til det som dette.

Les også svar fra Munchmuseet: Innrømmer at sponset innhold må merkes tydelig.

Fra bloggen til Vanessa Rudjord

Det er ikke museets bruk av innholdsmarkedsføring i seg selv som fremstår som det mest problematiske her, men at museet velger å kalle sponsede omtaler for «anmeldelser».

Å sidestille sponset innhold med en utstillingskritikk gir vond smak i munnen fordi anmeldelser, eller utstillingskritikk, er en sjanger hvor nettopp kritikken er fundamental.

Ved å omtale reklame som en anmeldelse diskrediterer man hele utstillingskritikken som fag og fjerner dens eksistensgrunnlag; den kritiske, uavhengige lesningen.

NB: Denne omtalen er ikke sponset.

Innlegget ble først publisert på bloggen Distriktsmuseologene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden