Søndagssamtalen

– Mye av det vi kaller «hatprat» og «trolling» er motforestillinger mot våre egne syn

Hvis Facebook var et norsk selskap, kunne de aldri holdt på som de gjør, sier medieveteran og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum.

Bilde: Tinius-stiftelsen

Likevel mener Kjersti Løken Stavrum at 2019 vil bli året der Facebook blir regulert.

– Hvis Facebook var et norsk selskap, kunne de aldri holdt på sånn!

Kjersti Løken Stavrum har ikke mye til overs for Mark Zuckerberg.

– Bare tenk deg om en eller annen Hansen eller Olsen, som hadde studert på BI, startet et selskap som la til rette for spredning av løgner og falsk informasjon. Også viste det seg at det påvirket stortingsvalget.

Stavrum, som er veteran i norsk mediebransje og nå direktør for stiftelsen Tinius, var invitert av Facebook selv til å sitte i panel på Youngstorget. Temaet var nettgigantens innflytelse på bransjen.

Og Stavrum la ikke noe imellom. Medieveteranen nølte ikke med å gå løs på Norges-sjefen Rune Paulseths kronikk i Aftenposten, og bemerket hvor skremmende godt setningene i Paulseths kronikk klang – hvis de bare hadde stått på engelsk.

Den norske Facebook-sjefen, som de siste årene knapt nok har gitt lyd fra seg i pressen, publiserer altså helt plutselig en kronikk som er mistenkelig full av Zuckerbergs egen retorikk, før han arrangerer paneldebatt for å snakke om selskapets rolle.

– Er det ikke bra at Facebook endelig tar til vett? At de begynner å kommunisere med verden rundt seg?

– Det eneste vi vet så langt, er at det var et stunt, sier Stavrum. Vi møtes over en kopp kaffe på Tinius-stiftelsens kontor i Rådhusgata.

– Hvis vi skal dømme etter hva de har gjort før, spørs det hvor lenge offensiven kommer til å vare.

For norsk mediebransje, hvor Stavrum har vært sentral i flere tiår, er Facebook blitt både en venn og en fiende. Plattformen gir mediene en mulighet til å nå nye lesere og til å spre innhold. Men etter Cambridge Analytica-skandalen – som avslørte at persondata fra uvitende Facebook-brukere var blitt solgt til politiske kampanjer – valgte Zuckerberg å skru til algoritmene slik at nyhetsfeeden prioriterer innhold fra vennene dine foran nyheter. Facebooks medisin mot falske nyheter ble å vende seg mot den egentlige visjonen, «connecting people», i stedet for å begynne å snakke om redaktøransvar.

Etter skandalene de har vært gjennom, ville styret i hvilket som helst annet selskap for lengst ha kastet ledelsen.

Budskapet fra Zuckerberg har alltid vært at Facebook er en plattform, ikke et medium, og derfor kan de heller ikke ta ansvar for hva folk publiserer.

– De er styrt fra toppen på en måte som vanlige bedrifter ikke er, sier Stavrum.

– Etter skandalene de har vært gjennom, ville styret i hvilket som helst annet selskap for lengst ha kastet ledelsen. Men fordi Mark Zuckerberg har kontrollen, har han og makkeren Sheryl Sandberg fått holde på akkurat som de vil.

– De sier de bare er en plattform. Men en plattform er ikke det samme som et amnesti, sier Stavrum:

– Det er bare en ny type virksomhet. Facebook lever av at vi kommuniserer, men å skru algoritmene den ene eller den andre veien er også etiske valg. Også det krever et ansvar, selv om det er en ny type etisk problemstilling.

Festen er over

Selv tror Stavrum at 2019 er året hvor Facebook og andre teknologiselskaper kommer til å bli regulert. «Nettet snører seg rundt teknologigigantene», skrev hun nylig i spalten sin i Dagens Næringsliv. På Youngstorget sa hun det rett ut, ansikt til ansikt med Facebook-sjefen: «Festen er over».

– Hva slags reguleringer er det du tenker på? Og hvorfor vil det skje akkurat nå?

– Trykket mot myndighetene er blitt så stort, og kunnskapen om hva teknologiselskapene gjør, er mer utbredt. Derfor er ikke lenger mulig å lukke øynene, tror Stavrum.

Blant områdene som kan bli regulert, er skatt på salg av annonser og persondata basert på hvor dataene er samlet inn. Det har Frankrike allerede innført, etter sigende fordi de var lei av å vente på at OECD og EUs teknologiskatt skal bli klar.

Et annet område er plikten til å informere brukerne om hva dataene deres blir brukt til på en forståelig måte, samt den såkalte «retten til å bli glemt». Her har vi allerede fått en lovregulering i Europa, blant annet gjennom EU-direktivet GDPR, men de første dommene og bøtene er begynt å komme først nå.

Lite kunnskap

– Det har generelt vært liten kunnskap om nedsidene ved forretningsmodellene til teknologiselskapene, understreker Stavrum.

Faren for å holde oss med likesinnede har alltid vært der.

– Vi føler at vi må godta alt de gjør fordi vi selv bruker tjenestene. Men det må vi jo ikke – vi har rett til å protestere. Allerede vet vi om mange problemer, og mer vil sannsynligvis komme frem i lyset, tror Stavrum, som understreker at det ikke bare er oppsider med å regulere dem heller:

– En statlig ansvarlighet gir også begrensninger for at selskapene får utvikle seg. Vi skal ikke nødvendigvis feire all regulering, men nå er det gått så langt at vi ikke kan fortsette som før.

Ikke bare ekkokamre

Over kaffekoppen hos Tinius-stiftelsen virker Stavrum, tross den klare talen mot Facebook, mer optimistisk enn mange av sine kolleger i mediebransjen. I dag går det knapt an å snakke om de store tech-selskapene uten å nevne overvåkning, ekkokamre og skumle algoritmer. Men er det noen som nyter godt av de teknologiske endringene, er det en nyhetsjunkie som Stavrum selv.

Da hun var student, og nettopp hadde flyttet fra Askim i Østfold til Oslo, var det ukentlige høydepunktet en sykkeltur til Narvesen utenfor Grand hotel. Der kjøpte Stavrum det ferske eksemplaret av Guardian Weekly.

– Det var en verden som åpnet seg: med ett følte jeg meg så belest.

Stavrum smiler ved tanken på at hun nå, som hun fråtser i nyheter fra hele verden, har denne følelsen absolutt hele tiden.

– Men jeg tror snakket om ekkokamre er mye retorikk. Jeg sliter i alle fall med å akseptere tanken om at «andre» befinner seg i et ekkokammer, men ikke jeg selv. Det er riktig at algoritmene gir oss mer av det vi allerede vil ha, men som mennesker har vi alltid oppsøkt det vi selv liker. Faren for å holde oss med likesinnede har alltid vært der.

Før var ytringsfrihet knyttet til myndighetenes straff og kontroll.

Stavrum mener teknologien er hovedsakelig positiv, men at det gjelder å følge med på nedsidene – og da særlig verdien av å bli utsatt for motforestillinger. Det gjelder også når vi snakker om hatprat og trolling:

– Sånne uttrykk er også mye retorikk. Hatprat og trolling finnes, men er man litt nede i kommentarfeltene selv, ser man at mye er motforestillinger og frustrasjon. Det å stemple folk som troll, er et sterkt standpunkt å ta. Når det er sagt, har jeg enorm sympati for dem som opplever å bli hetset.

Før var ytringsfrihet knyttet til myndighetenes straff og kontroll. Nå handler det mer om motforestillinger, tror Stavrum:

– Det å kunne diskutere motforestillinger er selve navet i demokratiet vårt. Erkjennelsen av det er en universell dyd, og det må vi ikke fire på fordi vi ikke møter på dem daglig.

Vi vil fortsatt betale

Selv leder Stavrum altså Stiftelsen Tinius, som kontrollerer Schibsted-konsernet. Stiftelsen ble opprettet av Tinius Nagell-Erichsen for å sikre at Schibsted forble et mediekonsern med frie og selvstendige redaktører og journalister – med tilsvarende høy kredibilitet og kvalitet.

Da internett kom og mediene måtte tilpasse seg den nye virkeligheten, lyktes Schibsted med å digitalisere rubrikkannonser. Det skulle vise seg å ha globalt potensiale, og suksessen med Finn.no har gjort Schibsted til det mest suksessrike kommersielle mediekonsernet vi har. Men den som måtte tro at Tinius-stiftelsen soler seg i glansen av pengestrømmene den kontrollerer, må tro om igjen. På kontoret i Rådhusgata er alle møblene kjøpt på nettopp Finn.no.

– Tror du frie, uavhengige medier i større grad enten vil finansieres av staten eller stiftelser, eller av annen type kommersiell virksomhet utenfor det redaksjonelle?  

– Nei, å ha lønnsomhet er helt ugjendrivelig. De mediene som har prøvd å leve av veldedighet har heller ikke lyktes særlig godt med det. Bare tenk på The Guardian, som har slitt med økonomien lenge.

Det å ha produsenter av ansvarlig redigert innhold, er gull verdt fortsatt.

– Men over hele fjøla sliter jo mediene med å bli bærekraftige?

– Alt for lenge har vi forvekslet det vi trodde var fravær av betalingsvilje, med at det har vært kronglete og vanskelig å betale. Jeg har aldri tvilt på at folk er villige til å betale for godt redaksjonelt stoff, men vi må rett og slett få bedre betalingsløsninger.

Journalistikken har ikke gått av moten, mener hun:

– Det å ha produsenter av ansvarlig redigert innhold, er gull verdt fortsatt. Vi skal være forsiktige med å importere problemer direkte fra USA. Mange av lokalavisene der har dødd i overgangen til det digitale rett og slett fordi det var dårlige aviser: bare se for deg en enorm papirblekke med liten skrift i A3-format.

Ytringsfriheten lever best sammen med etikk

– Men det er en kjensgjerning at mange aviser sliter økonomisk samtidig, som uredigerte podkaster som Tusvik & Tønne har hundretusenvis av lyttere?

– Vi bør tilrettelegge for at det fortsatt er redigert innhold som driver samfunnsdebatten fremover. Her kan mediepolitikken bidra. De redigerte mediene i Norge er i en særstilling, fordi vi har et så helhetlig system også når det kommer til etiske vurderinger.

Kanskje er det krenkelser som skjer ubevisst, og som etisk kunnskap og forståelse vil forhindre deg i å gjøre.

– Men hva skjer når så store aktører som Tusvik & Tønne ikke følger dem?

– Jeg synes debatten om Tusvik & Tønnes siste stunt viser at mange har litt lite nysgjerrighet rundt hva etikk betyr: ofte handler det om at med en liten justering av budskapet ditt, kan du unngå å begå unødige krenkelsene. Kanskje er det krenkelser som skjer ubevisst, og som etisk kunnskap og forståelse vil forhindre deg i å gjøre. Ytringsfriheten lever best sammen med etikk.

Nettopp fordi spørsmålene om etikk på nettet har kommet på dagsordenen med skandalene til Facebook, tror Stavrum veien ligger åpen for en konkurrent til Facebook:

– Jeg tror det har åpnet seg et marked for et seriøst selskap som er en ansvarlig og brukerorientert aktør for sosial interaksjon og formidling av nyheter.

– Er det virkelig mulig å utfordre Facebook?

– Det er i alle fall et dypt ønske jeg har. Man skal naturligvis være på vakt for å forveksle analyse og forhåpninger, men ja, jeg tror det er mulig.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden