Kultur

– Myten forteller oss at komponisten er en gammel mann med skjegg

Bare 40 av de 255 medlemmene i Norsk Komponistforening er kvinner.

Bilde: Pixabay / CC0

Over 8 av 10 norske komponister er menn.

Hvorfor skriver så få kvinner musikk? Spørsmålet kan virke bakvendt, for norske kvinnelige komponister og utøvere er i vinden, særlig i popmusikken. Artister som Sigrid, Aurora og Astrid S topper ikke bare norske, men internasjonale hitlister.

Under Borealis-festivalen i Bergen, en av landets største festivaler for samtidsmusikk, kunne man nylig program der over halvparten av komponistene og utøverne er kvinner.

Men det totale bildet forteller det en annen historie:

I Tono, organisasjonen for rettighetshavere innen alle musikksjangre, er kvinneandelen på 20 prosent.

Og innen kunstmusikken spesifikt er tallene enda lavere.

Minerva har gått gjennom medlemslisten på Norsk Komponistforenings (NKF) nettside. Der fant vi en kvinneandel på 13 prosent. Nesten ni av ti var menn.

NKF er fag- og interesseorganisasjonen for yrkesaktive komponister. Sist foreningen hadde opptak, for bare et par uker siden, var åtte av de nye medlemmene menn og åtte kvinner. Det gjør imidlertid lite for å bøte på problemet: Nå er 40 av NKFs 255 medlemmer kvinner, og de er oppe i en andel på 15,7 prosent. 

Selv om ikke alle norske komponister er medlemmer, gir tallene en tydelig indikasjon på kjønnsubalansen blant norske komponister. Kjønnsfordelingen har ikke alltid vært like skjev som i dag: Da Komponistforeningen ble stiftet i 1917, hadde den tolv medlemmer – fire av dem var kvinner. Over hundre år senere er kvinneandelen altså lavere.

Les også: Få kvinner på repertoaret i norske orkestre

«Mester» og «mesterverk»

Komponisten som en «mester» og en komposisjon som et «mesterverk» er kjønnede begreper, sier Rebecka Ahvenniemi.

Magnus Skrede

Rebecka Ahvenniemi, som er komponist og stipendiat ved Griegakademiet i Bergen og styremedlem i Komponistforeningen, mener vi må tilbake i tid for å forklare hvorfor det er så få kvinnelige komponister:

– Årsakene ligger i hvordan «komponistrollen» og de estetiske standardene for kunstmusikken er blitt definert, sier hun til Minerva.

– Strukturene i feltet er formet av at komponisten som en «mester» og en komposisjon som et «mesterverk» allerede er kjønnede begreper. De gir primært assosiasjoner til en mann. Begrepene stammer fra 1800-tallet, da det «klassiske musikkverket» ble definert slik vi kjenner det i dag.

– Kvinner mangler sin stemme i måten feltet har blitt definert på.

Mennesker møter musikken som sosiale og kjønnede vesener, understreker komponisten.

– Det er klart at kjønn har noe å si når en tradisjon blir utformet, sier hun.

– Heller enn å peke på en spesifikt mannlig måte å komponere på – siden vi jo ikke har noe å sammenligne med – kan man si at kvinner mangler sin stemme i måten feltet har blitt definert på.

Mindre konkurranseorienterte

En årsak til kjønnsubalansen blant komponister kan være at kvinner er mindre konkurranseorienterte enn menn, mener psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.

Studio Vest AS / Aschehoug

Det finnes også andre forklaringer på kjønnsskjevheten blant komponister, skal vi tro psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.

– Det åpenbare svaret er at kvinner er mindre konkurranseorienterte, sier Lindgren. I komponistyrket er det et press på å bli kjent og eksponere seg, mener psykologen.

– Det er godt dokumentert at kvinner liker dette dårligere enn menn, sier Lindgren.

Slike forskjeller mellom kjønnene forsterkes ofte med tiden og kan dermed utvikle seg til å bli en norm – at man tror det er sånn det skal være, påpeker han.

Normer kan imidlertid snu når omstendighetene forandrer seg, sier Lindgren. Han viser for eksempel til at det er blitt flere kvinnelige instrumentalister i orkestre etter at man begynte å holde auditions bak skjerm.

Prøver å rekruttere

Jørgen Karlstrøm, som er styreleder i Norsk Komponistforening, mener at mange kvinner skaper musikk, men at de ofte jobber på arenaer hvor man ikke kaller seg komponist.

– Og de som gjør det, slipper i for liten grad til på visse områder, eksempelvis i institusjonene, sier Jørgen Karlstrøm til Minerva.

– Det er dessverre et godt stykke igjen til vi har kjønnsbalanse i det skapende musikkfeltet, og hvordan det kan løses, er ikke nødvendigvis helt klart i alle tilfeller. Hvis du kan finne svaret på det, hadde vi blitt glade.

Det er også en estetisk problemstilling at kvinner i så liten grad er representert i kunstmusikkverdenen, mener Karlstrøm.

– Komponistforeningen har tradisjonelt hatt to roller: både en fagforening og et slags laug.

Komponistforeningen har satt i gang en hel del tiltak for å arbeide for kjønnsbalanse i det skapende musikkfeltet, også med tanke på rekruttering:

De har opprettet et likestillingsombud og har lenge hatt et eget kvinneforum. De deler ut Komponistforeningens likestillingspris og er i gang med å utarbeide en database over verk skrevet av kvinner – for å lettere kunne informere festivaler og orkestre om at disse verkene finnes. De fleste av tiltakene har altså blitt satt i gang de siste to årene.

Et litt lukket laug

Laugsdelen i Komponistforeningen har nok til dels blitt oppfattet som litt lukket, tror styreleder Jørgen Karlstrøm.

Renate Madsen

Hvorfor plutselig alle disse likestillingstiltakene – har ikke kvinner følt seg velkomne i Komponistforeningen før?

– Komponistforeningen har lenge arbeidet med likestilling, og styret har likestilling høyt på dagsorden, men ikke alt har vært utadrettet. Mye har vært strukturelt, sier Karlstrøm.

– Hvis du sikter til antallet kvinnelige medlemmer i foreningen, så er ikke dette veldig annerledes enn det skapende musikkfeltet som helhet, som forøvrig har en altfor skjev kjønnssammensetning.

Vi må nok også se på historien generelt.

– Myten forteller oss at komponisten er en gammel mann med skjegg, og vi må også se på foreningens historie, mener Karlstrøm.

Foreningen har tradisjonelt hatt to roller, forteller han: Den er både fagforening og et slags laug. Laugsdelen har nok til dels blitt oppfattet som litt lukket, tror styrelederen.

– Det kan ha gjort terskelen for søke seg til oss høy, og spesielt høy for kvinner som i utgangspunktet representerer et mindretall i denne sammenhengen.

Laugsmentaliteten har også faglige og estetiske sider, forteller han.

– Det har alltid pågått en faglig diskusjon i foreningen om hva kunst er og skal være. Vi kan nok ikke se helt bort fra at estetiske verdier også har vært knyttet til kjønnsspørsmål.

Få kvinnelige studenter

Men for å rekruttere flere kvinner må det også finnes kvinnelige komponister å rekruttere.

På henvendelse fra Minerva kan Kjetil Bjørgan, kommunikasjonssjef ved Norges Musikkhøgskole, fortelle at bare seks av de 25 som studerer komposisjon, er kvinner.

Det er 24 prosent. Bedre enn NKFs medlemstall, men knapt noe å skryte av. Dessuten: Alle de seks kvinnene er studenter på bachelorprogrammet. Blant de ni masterstudentene er det ingen kvinner.

Tidligere har professorene ved Musikkhøgskolen også bare vært menn.

Først i 2016 og 2017 ansatte Musikkhøgskolen kvinnelige professorer, henholdsvis gjesteprofessor Kaija Saariaho og professor Natasha Barrett.

Musikkhøgskolens Kjetil Bjørgan presiserer at institusjonen selv synes kvinneandelen er for lav. For å friste flere kvinner til å søke seg inn på komposisjon har de startet Jenteprosjektet Komposisjon, et komposisjonskurs for jenter fra 16 år og oppover.

Prosjektet er ledet av komponist og pedagog Rune Rebne. Han var i syv år ansvarlig for jenteprosjektet i Norges Skiforbund Hopp, som startet med 23 hoppere og nå har knyttet til seg over 1000 jentehoppere.

Skeptiske til plass på bakgrunn av kjønn

Minerva erfarer fra samtaler med flere i komponistmiljøet at reaksjonene på jenteprosjektet og de ulike likestillingstiltakene er delte:

Noen er begeistret og mener at tiltakene er nødvendige, mens andre er mer skeptiske: både mot å bli tilbudt plass på et kurs bare på bakgrunn av kjønn, eller at menn ikke skal få de samme mulighetene.

Utdaterte orkestre

Men hva med andre kreative yrkesgrupper hvor det kreves stor individuell eksponering, for eksempel forfattere: Hvorfor ser vi ikke en like stor kjønnsskjevhet der?

Igjen er vi tilbake til konkurransen, tror psykolog Bøe Lindgren:

– Det er færre komponister enn forfattere. Derfor er det nok flere om beinet og tøffere konkurranse, noe som gjør det mindre attraktivt for kvinner.

Karlstrøm, styreleder i NKF, tror årsaken til at det er bedre kjønnsbalanse blant forfattere, er at bokbransjen i større grad lever av å gi ut nye bøker.

– Litteraturen er ikke dominert av institusjoner som utgir klassikere igjen og igjen, slik tilfellet er med den klassiske musikken.

Komponist Rebecka Ahvenniemi utdyper:

– Orkestrene har stor definisjonsmakt i henhold til kunstmusikktradisjonen. Når de fremfører mest repertoar fra den romantiske perioden, hvor komponistrollen primært var definert av menn og samtidig ble omtalt som noe universelt, blir det vanskeligere for kvinner og minoriteter å nærme seg feltet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden