Myten om generasjon prestasjon

Jeg begynte en stund å tro på fortellingen om at ungdom har det verre enn før, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

Publisert   Sist oppdatert

Fortellingen om at ungdommen utsettes for utilbørlige krav og press, på både skolen og fritiden, har de siste årene blitt en allment akseptert sannhet her til lands. Fra flere steder, det være seg Aftenpostens Si;D-spalte eller Kongens nyttårstale, gjentas mantraet om at ungdommen driver rovdrift på seg selv, om at vi må ta et oppgjør med perfeksjonisme og om at vi uansett er gode nok. Det kan ikke være en «flink pike» igjen i landet som ikke har kjent grundig etter om hun er i ferd med å stresse seg syk.

Ikke sjelden får jeg inntrykk av at hyllesten av middelmådighet som gjerne etterfølger fordømmelsen av prestasjonsjaget, kan ha minst like negative konsekvenser. I vår var jeg i en konfirmasjonsgudstjeneste der hele forsamlingen stemte i en låt som målbar det heller tvilsomme budskapet om at man ikke burde anstrenge seg for å lykkes. Noen velmenende eksperter ser ut til å være av den oppfatning at man ikke trenger å utnytte evnene sine, men at man heller skal la være å realisere seg selv.

Reelt i USA

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her