Debatt

Nå går’n på gummisåler

Selv i norsk språkpolitikk må det være lov til å fremme tanker og synspunkter i en forsiktig form uten at det kalles frekt, skriver Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg.

Bilde: Toyni Tobekk/Flickr, CC BY 2.0

Riksmålsforbundet har ikke tenkt å gå på gummisåler. Derfor vil vi selvsagt iblant lufte tanker om å omdøpe riksmål/bokmål til norsk.

«Riksmålsforbund med ertelyst» og «ertelysten provokasjon» skriver Ivar Staurseth i en kommentar i Minerva til mediesirkuset som TV2 og Aftenposten skapte etter at jeg forsiktig ymtet frempå om at man kanskje kunne omdøpe riksmål/bokmål til norsk. Det gjorde jeg i et par setninger mot slutten i en uendelig lang artikkel til heder av ordbokmannen Tor Guttu.

Det var langt fra noe krav som ble fremmet; jeg konstaterte bare det jeg tror stemmer med virkeligheten: At veldig mange her i landet opplever språket vårt som norsk og nynorsk. Og at det da kanskje kunne være naturlig å kalle riksmål/bokmål for norsk. Et ymt, ikke mer. Ymtet var frekt, syntes Noregs Mållags leiar, Magne Aasbrenn.

Staurseths kommentar etterlater et inntrykk av at han ikke har satt seg særlig inn i sammenhengen jeg skrev i. Det er synd. Trist er det også at bildet han gir av Riksmålsforbundet blir misvisende. Det vil ha se om han tar bryet ved å undersøke hva vi driver med og hva vi hevder. Informasjon om dette er enkelt tilgjengelig på nettet.

Men til det som er viktig:

Vi har to målformer i Norge, samlet utgjør de språket vårt. De er like mye verdt. Språkrådet publiserte i september iår en tilstandsrapport om språksituasjonen. Leser man den, er konklusjonen klar: Språket er i fare. Så kunne de som engasjert kjemper for hver av våre to målformer sammen kjempe mot denne faren, ikke bare furte på vegne av sin egen form. Skitt i det norske språket, leve nynorsken, er det kanskje noe som heter.

Riksmålsforbundet har lenge oppfordret Noregs Mållag til samarbeid for å ta vare på norsk språk. Oppfordringen har falt på stengrunn. Den møtes med at riksmålsfolk og bokmålsfolk skriver dansk, eller i Magne Aasbrenns mer dulgte form: skriver med dansk opphav. Og det språket er det intet godt å si om.

Et godt utgangspunkt kunne være: Ditt språk er like godt som mitt språk, mitt språk er like godt som ditt språk; mitt språk er like mye verdt som ditt språk, ditt språk er like mye verdt som mitt språk.

Kommer Riksmålsforbundet igjen til å lufte tanker som å omdøpe riksmål/bokmål til norsk?

Selvsagt gjør vi det. Selv i norsk språkpolitikk må det være lov til å fremme tanker og synspunkter i en forsiktig form uten at det kalles frekt. Og uten at Magne Aasbrenn inntar stillingen som krenket prinsesse på erten.

Nå går’n på gummisåler, heter det i en av revystjernen Einar Roses viser. Det fremmer hverken debatt eller demokrati å gå med gummisåler, å snike seg frem. Riksmålsforbundet har ikke tenkt å ta i bruk gummisåler. Men vi samarbeider gjerne med Noregs Mållag om å ta vare på vårt felles språk og fremme interessen for det. Med en viss raushet og takhøyde fra begge sider.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden