Naive ytringsfrihetsrealister

Å diskutere alt åpent, uten å sensurere eller mobbe meningsmotstandere, er som regel bedre enn å eskalere motsetningene. De som vil ty til sosialt press eller forbud må forstå kostnaden og risikoen.

Publisert

Å diskutere alt åpent, uten å sensurere eller mobbe meningsmotstandere, er som regel bedre enn å eskalere motsetningene. De som vil ty til sosialt press eller forbud må forstå kostnaden og risikoen.

Nick Cohen hevder i You Can’t Read This Book at ytringsfriheten fikk seg en varig knekk i den vestlige verden etter drapstruslene mot Salman Rushdie. Alle trodde at ytringsfriheten hadde vunnet en endelig seier, og at vi nå kunne lene oss tilbake og høste fruktene, men da den ble angrepet fra en uventet vinkel, viste det seg at vi ikke lenger husket hva vi trengte den til.

Siden mener Cohen det har gått nedover. Litt som millionærarvinger som ikke helt forstår hvor pengene deres kommer fra, ser mange i dag på ytringsfriheten som en "god ting" som må balanseres opp mot andre "gode ting", i Rushdies tilfelle å beskytte utsatte minoriteter mot hets. Alt med måte.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her