Spaltist

Når kulturdebatten stilner

Venstredebattanten Stina Oscarson, tidligere sjef for Radioteatern i Sveriges Radio, er støtt ut fra det gode selskap fordi hun har vært villig til å snakke med folk med avvikende meninger, skriver Lars Anders Johansson.

Bilde: Frankie Fouganthin/Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0

For venstreradikale er kulturen ikke et mål i seg selv, men et middel for politiske formål. Derfor er det også så viktig for dem at ensrettingen på kultursidene og i kulturlivet opprettholdes.

En gang i tiden var avisenes kultursider et sted der ideer ble utvekslet og meninger frimodig kunne brytes mot hverandre i en fri og åpen debatt. Det er et bilde som kultursidenes representanter fortsatt dyrker – men som stadig sjeldnere stemmer overens med virkeligheten. Tveritmot har kultursidene i flere tiår snarere fungert som portvoktere og opprettholdere av ensretting i den kulturelle offentligheten.

Men når ensrettingen blir for kvelende, risikerer offentligheten å miste sin tiltrekkingskraft på de intellektuelle. Det nye digitale medielandskapet har muliggjort parallelle offentligheter, og det ser ut som stadig flere i det tidligere kulturetablissementet har gått lei av ensretting og mobbing.

En som har erklært at hun trekker seg tilbake fra offentligheten, i hvert fall for en tid, er dramatikeren og venstredebattanten Stina Oscarson, tidligere sjef for Radioteatern i Sveriges Radio. For transparensens skyld må jeg her nevne at Oscarson og jeg har drevet en podcast sammen. Oscarson kaller seg «samtaleaktivist», og forfekter det i Sverige kontroversielle standpunktet at det finnes et verdi i at meningsmotstandere møtes og samtaler med hverandre.

For denne samtaleaktivismen har hun fått betale en pris: I høst modererte hun en paneldebatt på et bibliotek i Stockholm, der etnonasjonalisten Jonas de Geer skulle delta. De Geer ble syk, men ble i siste stund erstattet i panelet av en representant for den høyreekstremne organisasjonen Nordisk Ungdom.

Over grensen

Samtalen forløp sivilisert, og ingen av de tilstedeværende syntes å reagere på opplegget. Men når den delen av venstresiden som dominerer i kulturinstitusjonene og -redaksjonene fikk høre om hva som hadde utspilt seg, blåste det i etterkant opp til storm i sosiale medier. Hverken de Geer eller hans erstatter burde ha vært invitert til samtale, mente man.

Oscarson hadde tråkket over grensen, og skulle straffes. Hun opplevde at hun etter paneldebatten fikk færre forespørsler og oppdrag i kulturlivet. Til saken hører ogsåat Oscarson allerede tidligere hadde nærmet seg grensen for hva den intolerante venstresiden kunne tolerere. I en samtaleserie hos det sosialdemokratiske studieforbundet ABF i Stockholm hadde hun invitert bedriftslederen og ex-politikeren Bert Karlsson, som på 1990-tallet var partileder for det høyrepopulistiske Ny Demokrati. Det fikk begeret til å renne over for sosialdemokratene, som avbrøt samarbeidet med Oscarson.

Men når noen dører ble stengt, var det andre som åpnet seg. Svenska Dagbladets kulturredaksjon inviterte Oscarson til å skrive en intervjuserie med noen av den svenske debattens mest kontroversielle stemmer. Eller rettere sagt: Med noen debattanter som anses som kontroversielle på de etablerte kultursidene, og som derfor har bygget egne plattformer, hvor de når langt flere lesere enn hva de etablerte kultursidene gjør.

Blant dem som ble intervjuet, var barnebokforfatteren Katerina Janouch, som det først blåste kraftig rundt da hun kritiserte svensk innvandringspolitikk, og som siden har fortsatt ut på den politiske ytterkanten. Etter at hun ble fryst ut av kulturetablissementet, har hun bygget seg opp soom en vellykket, men ikke akkurat salongsfähig synserkarriere i alternative medier.

Hun intervjuet også Chang Frick, en tidligere Sverigedemokrat som nå regner seg som liberalist, og som har bygget opp nyhets- og kommentarnettstedet Nyheter Idag, med en nettrafikk som kan måle seg med de tradisjonelle mediene. Og hun snakket med Yasri Kahn, den muslimske tidligere politikeren som ble kjent for en bredere offentlighet da han med henvisning til sin religion nektet å håndhilse på en kvinnelig journalist.

Meninger vi ikke er vant til å møte

I samtaleserien fremkom standpunkter langt bortenfor det lesere av svenske kultursider er vant til å møte. Symptomatisk nok anså redaksjonen seg tvunget til å legge inn små forklarende hakeparenteser etter enkelte av intervjusvarene, slik at leseren virkelig skulle forstå at avisen ikke stilte seg bak intervjuobjektets meninger. Til tross for dette var intervjuserien et uvanlig uttrykk for en midlertid større takhøyde i svensk kulturdebatt. En retur til det «intelligensblad» som Svenska Dagbladets grunnlegger, den liberale forfatteren og poeten Verner von Heidenstam en gang i tiden tenkte seg at avisen skulle være.

Reaksjonene fra den kulturelle venstresidens portvoktere og vakthunder lot ikke vente på seg. Samtidig som Oscarsons frimodige grep ble hyllet på liberale ledersider, ble de fordømt av venstresidens meningspoliti. Å slippe inn avvikende stemmer på kultursidene ble ansett for å være begynnelsen på en slippery slope. Det ble stilt spørsmål ved Oscarsons motiver. Til slutt gikk hun lei, og erklærte altså at hun forlater den offentlige debatten. Hun vil heller vie seg til teater.

Det er ikke første gang venstresidens mobbing har den tilsiktede effekten. I 2012 meddelte likestillingsdebattanten Pär Ström at han forlot likestillingsdebatten, etter en særlig pågående mobbekampanje i etablerte og sosiale medier. Kampanjen ble kronet av et teaterstykke på et statsstøttet teater i Stockholm, der Ström ble fremstilt som ond, dum og tilbakestående. Teaterstykket dro fulle hus, og ble hyllet på kultursidene. En av få stemmer som hadde debattert mot den feministiske ideologien, stilnet.

Det radikale 70-tallet

Politiseringen og ensrettingen av den kulturelle offentligheten i Sverige er ikke noe nytt fenomen, men det er blitt hardere de siste årene. Dagens venstredominans i kulturdebatten går tilbake til det radikale 1960- og 1970-tallet, og mer spesifikt til Olof Lagercrantz’ tid som sjefredaktør i Dagens Nyheter, da den tidligere liberale avisens kultursider ble omgjort til en plattform for tidens mest radikale kommunister, som usjenert hyllet Maos folkemordskampanjer under Kulturrevolusjonen og Det store spranget. Om denne omdreiningen i Dagens Nyheter og andre kultursider kan man blant annet lese i David Anderssons bok Med skuldkänslan som drivkraft (Timbro 2017).

Etter Dagens Nyheter fulgte andre aviser. I dag er det snarere regelen enn unntaket att en på papiret borgerlig avis lar sin borgerlige lederside utfylles av en venstreorientert kulturside. Kultursiden har nærmest fungert som en ekstra lederside, med tanke på at det politiske materialet har tendert mot å trumfe det rendyrkede kulturmaterialet. Bildet av at det skulle råde en borgerlig dominans i svenske medier fordi det finnes flere borgerlige enn sosialdemokratiske ledersider, er dermed villedende.

Når kulturen ikke er et mål i seg selv

Den politiske slagsiden i svensk kulturdebatt går i sin tur tilbake til det som hele tiden har vært den radikale venstresidens trumfkort mot borgerligheten og de mer pragmatiske delene av sosialdemokratiet: Den som har en aktivistisk agenda kommer alltid til å ha et overtak mot den som tar til orde for et mangfold av røster, toleranse og forsiktighet.

Det var slik en liten, men radikal gruppe venstreaktivister kunne gjennomføre «den långa marschen genom institutionerna», for å bruke den vesttyske studentlederen Rudi Dutschkes ord fra 1968, ved universiteter og kulturinstitusjoner, og det var slik de venstreradikale skribentene og redaktørene kunne trenge ut den heterogene skare av kulturskribenter som tidligere befolket kultursidene.

Fra radikalernes perspektiv er kulturen nemlig ikke et mål i seg selv, men et middel i en politisk kamp. Kulturen skal være den «hammer som former virkeligheten», som Bertolt Brecht har formulert det. Mot en slik hammer har den som streber etter gammeldagse idealer som sannhet, skjønnhet og innsikt ikke mye å stille opp med.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden