Kultur

Når publikum klapper for keiserens nye klær

Bilde: Erik Berg / Den Norske Opera & Ballett

I Carte Blanches oppsetning «Get Lost» blir publikum frarøvet opplevelsen av det prisbelønte ensemblets fulle talent.

Carte Blanche: Get Lost

 
  • Pieter Ampe
  • Scene 2, Den Norske Opera & Ballett
  • Spilles 8-11 februar

Carte Blanche har lenge utfordret og provosert med sin samtidsdans. Kompaniet ble etablert i Bergen i 1989 og turnerer årlig i Norge så vel som internasjonalt. Ensemblet består av dansere fra hele verden, og er kjent for det eksperimentelle ved forestillingene sine.

Koreograf og danser Pieter Ampe står bak forestillingen som i disse dager spilles på operaens Scene 2. Scene 2 ligger skjult bortenfor den store prangende trappen i foajeen. Den intime scenen og den uformelle stemningen representerer en annen side av Operaen enn hovedscenen. 

Minner om skolerevy

Men har Ampe i Get Lost likevel fått litt for fritt spillerom?

«What do you want» åpner danserne forestillingen med å spørre. De mottar latter fra salen etter å ha besvart sitt eget spørsmål med «food».

I starten oppleves stykket litt som å se en skolerevyoppsetning på en annen skole enn ens egen – vitsene er interne og begeistringen forhåndsbestemt.

Jeg vet ikke om Get Lost er ment å skulle være morsom, eller om jeg bare ikke skjønner humoren. Men i starten oppleves stykket litt som å se en skolerevyoppsetning på en annen skole enn ens egen – vitsene er interne og begeistringen forhåndsbestemt.

Ingen trygg grunn

Ampe har tidligere turnert verden med flere suksessforestillinger, men Get Lost er hans første oppsetning som koreograf for en større gruppe dansere. Sammen med scenedesigner Jelle Clarisse, kostymedesigner Moni Wespi, videodesigner Miwa Matreyek og musikkansvarlig Jakob Ampe forsøker han å fortape publikum i menneskets stadig søken etter svar.

Ifølge programmet handler Get Lost om å gå seg vill, men også om å finne tilbake igjen til trygg grunn. Problemet er at lyden, lyset og bevegelsene mangler nok gjenkjennelige elementer til at det finnes noen trygg grunn å returnere til.

Foto: Erik Berg / Den Norske Opera & Ballett.

Riktignok har Ampe tatt noen gode grep ved at danserne i løpet av stykket plutselig stopper opp for å synge shanty-en Leave Her, Jonny, en flerstemt versjon av That Lucky Old Sun, og en italiensk folkesang. Men disse oppbrytende elementene er dessverre ikke nok til å gi publikum et stort nok pusterom. Helheten i stykket blir etter hvert kjedelig gjentagende.

Udefinert politisk innhold

Scenerommet i Get Lost består av moderne trekonstruksjoner hengende fra taket i fargerik hyssing. Musikk benyttes sporadisk heller enn som det bærende elementet som driver forestillingen fremover. En videomontasje fyller scenen med psykedeliske bilder like de du finner i et kaleidoskop. Stripper du forestillingen for alt dette, består Get Lost utelukkende av soloer, duetter og fellespartier med dansere som forsøker å klatre på hverandre.

Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett.

Teatersjef for Carte Blanche, Hooman Sharifi, har de siste årene ledet kompaniet gjennom oppsetninger preget av politisk innhold med et uttalt mål om å «forandre verden».

Les også: Anmeldelse av Carte Blanches While they are floating på Dansens Hus.

Før Get Lost får vi utdelt et medfølgende hefte på 140 sider som består av poetiske sitater og er ment som en form for fordypningsmateriale. Heftet er likevel så omfattende at man fort kan velge å distansere seg fra det. Det forvirrer opplevelsen og fremstår heller som et sært ekstraelement som ikke lar innholdet på scenen snakke for seg.

Hvis det er et politisk budskap her, når det ikke uten videre frem til publikummeren.

Dans for bevegelsens skyld

Helt siden Sharifis første oppsetning i 2014 Shadows Remain Silent, har Carte Blanche blitt kritisert for å distansere seg fra den klassiske forestillingen om hva dans er. Get Lost er ikke noe unntak. Dans kan uttrykkes på forskjellige måter, og helt grunnleggende er dans kanskje ikke annet enn bevegelse for bevegelsen skyld.

Likevel er det noe i meg som gjerne skulle sett mer enn klatring, gynging og spytting for å definere innholdet i Get Lost som danseteknisk verdi Den norske Opera.

Det er tydelig at Ampe i Get Lost er opptatt av bevegelse fremfor dans. Men som publikummer sitter jeg igjen med en følelse av at jeg er blitt frarøvet anledningen til å se ensemblets fulle talent. Av å ha overvært en naken oppsetning der publikum klapper for keiserens nye klær.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden