Politikk

Narkokrigfornekterne

Knapt på noe annet felt nekter norske politikere så iherdig å forholde seg til forskning som på narkofeltet.

Knapt på noe annet felt nekter norske politikere så iherdig å forholde seg til forskning som på narkofeltet.

En global kommisjon har lagt frem en rapport om det globale narkotikaforbudet. Konklusjonen er knusende: Krigen mot narkotika er ansvarlig for enorme lidelser over hele verden, og har få positive og mange negative effekter for rusbekjempelse og rusbrukere.

Med i gruppen bak rapporten er ikke bares Norges egne Thorvald Stoltenberg, men tidligere statsledere fra mange av landene som er verst rammet av den enorme illegale økonomien som settes i gang når norske heroinister kjøper en brukerdose på Plata: Colombias tidligere president, César Gaviria, Mexicos tidligere president, Ernesto Cedillo, og Brasils tidligere president, Fernando Cardoso. I tillegg kommer et stort antall globale ledere som har sett hvordan narkotikakrigene griper inn i vanskelige konflikter over hele kloden: tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, tidligere Høykommisjonær for flyktninger, Louise Arbour, og tidligere generalsekretær i NATO og EUs tidligere ”utenriksminister”, Javier Solana.

Norske politikere vil ikke forholde seg til forskning
Svaret fra politikerne her på berget har vært nedslående forutsigbart: Nyvalgt leder i KrF, Knut Arild Hareide, sier til VG at ”en legalisering vil gi flere rusmisbrukere, øke forbruket av narkotika og føre enda flere inn i narkohelvete”. Høyres Bent Høie følger opp: ”Strengt forbud gir resultatet at svært få i ungdomskullet eksponeres for illegale stoffer.”

Per Sandberg i FrP går hakket lenger: Han mener bare det å diskutere legalisering vil føre til eksplosjon i eksperimentering med narkotika, og tar til orde for strengere straffer. Hallgeir Langeland sier til NRK at legalisering er som å tisse i buksa, og at alt vil bli mye verre ved legalisering.

Norske politikere later som dette kunnskapsgrunnlaget ikke eksisterer. De gjentar og gjentar at legalisering vil føre til økt bruk. Påstanden kan ikke belegges.

Hvordan skal man karakterisere norske politikeres reaksjoner? To ting er slående:

For det første er de uendelige repetisjonene av at legalisering vil føre til eksplosjon i bruk fullstendig uten hold i forskning og erfaring. Påstanden høres kanskje plausibel ut, men den er rett og slett feil. Minerva har gjennomgått forskningen på dette flere ganger. Jan Arild Snoen har skrevet om heroinutdeling, som har hatt positive effekter i flere land, og ikke minst, bidratt til en markant nedgang i nyrekruttering til heroin. I mine artikler om temaet har jeg referert forskning som viser liten sammenheng mellom grad av legalisering og bruk av cannabis. Alt dette i en situasjon der det i grunnen bare er en sterk, klar og entydig sammenheng mellom forbud og lavt konsum, vurdert mot alle alternative reguleringer, som er i nærheten av å rettferdiggjøre dagens politikk. Dette er årsaken til at både The Lancet og British Medical Journal på lederplass har tatt til orde for å bort fra dagens forbudsregime.

Norske politikere later som dette kunnskapsgrunnlaget ikke eksisterer. De gjentar og gjentar at legalisering vil føre til økt bruk. Påstanden kan ikke belegges. Norske journalister gjør ikke jobben sin: De konfronterer ikke politikere som uttaler seg i strid med et bredt anerkjent kunnskapsgrunnlag. Når Knut Arild Hareide sier at legalisering vil føre flere unge ”inn i narkohelvetet”, skal selvsagt oppfølgingsspørsmålet være: ”Knut Arild Hareide, hva bygger du den uttalelsen på? Forskning og erfaringer fra Sveits og andre steder antyder at heroinutdeling vil bidra til en sterk reduksjon i nyrekruttering?”

På de fleste felt gjør vi det. Hvis en politiker fra FrP sier at CO2 overhodet ikke påvirker klimaet på kloden, vil vedkommende bli utfordret av journalister — og latterliggjort av andre politikere. Men på narkotikafeltet kan politikere uttale seg uten å møte motbør. En av årsakene er selvsagt at det knapt nok finnes noen opposisjon på Stortinget. Som Langeland sier, Stortinget er ganske samstemt om dette. Så får heller Annan, Cardoso, Cedilla, Gaviria, Solana, Stoltenberg, BMJ og Lancet og det internasjonale forskerfellesskapet styre med sitt.

Blant dem som har uttalt seg finnes rett nok to svært hederlige unntak, Thor Erik Forsberg fra Arbeiderpartiet; og Høyres og Minervas Torbjørn Røe Isaksen. Kanskje kan de to være begynnelsen på politisk endring. For å si at forbudsregimet virker, er som å si at klimaendringer ikke finnes.

Narkotikaforbudet har alvorlige konsekvenser
For det andre er det knapt nok noen av politikerne som uttaler seg om dette — Forsberg og Røe Isaksen unntatt — som forholder seg til det andre alvorlige ankepunktet i rapporten: Nemlig de ekstremt alvorlige konsekvensene narkotikaforbudet har, gjennom kriminaliteten den skaper: Taliban i Afghanistan; Mexico og Colombia; mafiaer og organisert kriminalitet; en dramatisk stor andel av politiressurser over hele den vestlige verden. 12 000 mennesker døde i narkotikakrigene i Mexico i fjor. Stadig flere sivile ofre havner i skuddlinjen. Taliban mottar rundt halvparten av sine penger fra opiumhandelen. En tredjedel av innsatte i Vestens fengsler sitter til enhver tid inne for narkotikakriminalitet.

Hvordan er det mulig at politikerne ikke avkreves å forholde seg til disse sentrale punktene i rapporten? Hvis spørsmålet er hvordan man stiller seg til at Bangladesh risikerer å havne under vann, er det akseptabelt at norske politikere svarer at vi kan leve med litt varmere klima i Norge?

Vi vil ikke få en skikkelig politisk debatt i Norge før en narkotikaopposisjon på Stortinget krever det, eller før journalister begynner å gjøre jobben sin.

Resultatet blir en fullstendig ”god dag mann økseskaft”-situasjon. En gruppe av verdens ledende statsmenn, basert på grundig forskning, legger frem en rapport som sier at forbud gjør lite eller ingenting for å begrense konsumet av narkotika, og bidrar svært sterkt til organisert kriminalitet, terror, borgerkrigslignende tilstander, korrupsjon og død. Det er spørsmålet vi skal forholde oss til. Norske politikere svarer som om forskning ikke fantes og som om spørsmålet var om de kunne synse uten belegg om brukstrender i Norge. Fordi journalister og opposisjon tillater det.

Vi vil ikke få en skikkelig politisk debatt i Norge før en narkotikaopposisjon på Stortinget krever det, eller før journalister begynner å gjøre jobben sin. Kommisjonens rapport har gitt dem den beste sjansen de har hatt. Griper de ikke den, er det fristende å si at de kan de dra til narkohelvete, hvor de kan fortsette kosepraten med Knut Arild Hareide.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden