Bøker

Narkotikakartellene lever videre

Narkotikavirksomheten i Colombia er like sterk som før, skriver Maja Lie Opdahl.

Photo: Pixabay

NY BOK: Sønnen til Pablo Escobar mener at Colombia først nå er klart for fred. Men det er stadig mange i landet som tjener på narkotikakrigen.

Fortellingen om den ettertraktede kokainsmugleren, Pablo Escobar, har vandret over utallige skjermer etter at Netflix i 2015 lanserte suksess-serien Narcos. Serien forteller om unge Escobar, som i løpet av 80-tallet tjente seg styrtrik på narkotikahandel på bekostning av et svakt colombiansk statsapparat.

Netflix-serien er ikke den eneste gjenskapningen av narkobaronens liv, som til utmattelse har illustrert den surrealistiske historien om ham. Men til tross for sin underholdningsverdi, har Escobar etterlatt seg en tung arv i Colombia, som fortsatt kjemper mot omdømmet som narkotikaparadis.

I boken Min far Pablo Escobar forteller Juan Pablo Escobar, som ble nødt til å endre navnet sitt til Juan Sebastián Marroquín for å leve et normalt liv, det som skal være et korrektiv til de mangfoldige fremstillingene av narkobaronen. Han har en egen tilgang til sannheten og forteller en nøktern versjon av familiens liv i kulissene til den enorme kriminelle virksomheten til Medellín-kartellet.

Boken tar med enkle ord for seg baronens utvikling fra å leve som småkriminell i Medellíns fattigstrøk, til å eie en av verdens største narkotikabedrifter.

Den fenger i all hovedsak på grunn av det den forteller om narkotikahandelen, maktspillet i politikken og de brutale samfunnsnormene narkotikakartellet tvinger folk til å etterkomme: Dilemmaet plomo o plata, et tilbud om bly (ei kule) eller penger (bestikkelse), har stått igjen som en kjent beskrivelse av Pablo Escobars effektive metode for å få det som han vil. I narkokartellenes verden gis det kun to valg; enten er man med el patrón (sjefen), eller så er man imot.

Forlik med fienden

Juan Pablo starter der utallige serier har sluttet, ved enden av Pablo Escobars liv, og leseren får innblikk i de mindre berømte sidene ved den mektige baronen.

Escobar gjorde til slutt et mislykket forsøk på å tre inn i politikken. Boken beskriver en situasjon hvor han og familien er tappet for både rikdom og makt. Han dør, og Medellín-kartellets problemer havner i armene til Pablos familie, som blir nødt til å sjonglere mellom fienders krav og et liv i sikkerhet.

Juan Pablo, som betraktes som en naturlig etterfølger av sin far, overgir seg fullstendig.

Pablos kone må trygle for familiens overlevelse og inngå et forlik med Medellín-kartellets største og mest hevngjerrige fiender, Calí-kartellet.

Juan Pablo, som betraktes som en naturlig etterfølger av sin far, overgir seg fullstendig. Boken forteller at sønnen gjentatte ganger ba faren avslutte de voldelige handlingene og inngå fred, men det forblir et åpent spørsmål om familien ville søkt forsoning uavhengig av narkotikakrigens utfall.

Vi får avkreftet flere myter om forbrytelser som faren urettmessig har fått ansvar for, samtidig som Juan Pablo kaster lys over nye, like grufulle hendelser i disse løgnenes vakuum. Boken gir også et større innblikk i hvordan familien tvinges til å tilbringe lange tider i eksil, også der forholdene er spesielt kummerlige.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

Tjener på å jukse

Til tross for at Juan Pablo gir et godt innblikk i medaljens bakside, klarer han ikke helt å løsrive seg fra det han selv kritiserer som en uverdig fremstilling av narkovirksomhetens gunstige liv.

Boken gir et klart inntrykk av hvordan Pablo Escobar levde godt av å jukse på alle arenaer (enten det handler om fotballkamper, forretninger, nasjonalt lovverk eller politikk). Livet og hverdagen utvikler seg til en konkurranse som spilles med alle midler. Og det tjener Escobar enormt på.

Les også intervju med Juan Pablo: – Krigen mot narkotika skapte faren min.

Selv om det til slutt ender med tap for en av verdens mektigste menn, kan man undre seg om syndene like gjerne kunne ha sikret familien Escobar Henoa et langt og velstående liv, hadde baronen sett seg fornøyd med større diskresjon.

Svært lav tillit

Historien om Pablo Escobar bidrar til en forståelse av hvordan politikk og kriminalitet har vært forenelige størrelser i det colombianske samfunnet. Escobars forsøk på å tre inn i politikken for å få større makt, som i begynnelsen går fint, illustrerer dette.

I dag har situasjonen i landet bedret seg, men fortsatt avsløres korrupsjon og overtredelser. Colombias 53 år lange historie med krig og terror har festet seg i samfunnet og begrenset colombianeres tillit til systemet og myndighetene. Dette skinner blant annet gjennom i rekordlave oppslutninger ved valg.

Langs de bratte åsene i Medellín holdes gjengkriminaliteten i live.

Boken illustrerer også hvordan et svakt styre og ikke minst usikre grenser til naboland har bidratt til å muliggjøre og opprettholde narkotikakrigen i landet.

Escobars vakre hjemby, Medellín, bærer ved første øyekast få spor etter kartellet. Ser man bedre etter, kan man likevel skimte arven. Innenfor usynlige grenser i las comunas (slummene) langs de bratte åsene i Medellín holdes gjengkriminaliteten i live, og det nasjonale politiet utfordres sterkt av lokale baroner.

Fortsatt krig og uro

I følge forfatteren er Colombia først nå modent til å lytte. Det lyder på én side rett.

Colombia har gjennomgått en prosess som har gjort fred og forsoning mer attraktivt, både for myndigheter og geriljagrupper, noe fredsavtalen mellom myndighetene og FARC er et resultat av.

Blant grasrota og i samfunnet ellers er det mange som ønsker at narkotikakrigen for lengst skulle vært avsluttet. Den yngre generasjonen har lite eierskap til konflikten og merker ulempene som følger med stempelet fra krigen og narkotikahandelen.

Likevel tjener mange fortsatt på krig og uro, og narkotikavirksomheten er like sterk som før, noe som ifølge Juan Pablo er et argument for legalisering av narkotika.

Stadig en byrde

Boken og forfatterens verdensturné bidrar også til å opprettholde det stempelet som Colombia, og ikke minst byen Medellín, har fått som følge av Pablo Escobar.

Det er en byrde mange kjenner på. Derfor ties det ofte blant mange colombianere når turister stiller spørsmål om narkotikakongen eller ser etter de få som tjener enkle penger på Escobars berømmelse med overfladiske og kanskje dramatiserte turer til gravstedet og tilholdsstedene hans.

Målet til Juan Pablo er forsoning, fred og at historien aldri skal gjenta seg. I hvilken grad målene oppfylles, er vanskelig å spå, men Colombia står helt klart overfor et historisk vendepunkt som enten kan briste eller bære.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden