Nyhet

– Nasjonalbiblioteket bedriver historieforfalskning om den russiske revolusjonen

– Arrangementsserien bærer preg av en uvilje mot å fokusere på ofrene for revolusjonen, sier Fredrik Mellem.

Bilde: Wikimedia Commons

Flere er kritiske til Nasjonalbibliotekets arrangementsserie om den russiske «oktoberrevolusjonen». Nasjonalbiblioteket svarer og beklager.

– I beste fall er formuleringen himmelropende naiv, sier historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo, som har totalitære ideologier som spesialområde.

Nasjonalbiblioteket har, i anledning 100-årsmarkeringen for den russiske «oktoberrevolusjonen» i 1917, satt sammen en arrangementsserie (arrangementene er listet her).

Beskrivelsen av det overordnede temaet lyder slik:

«Fred! Jord! Brød!» var blant Vladimir Lenins rungande slagord då han og bolsjevikpartiet la makta og framtida til Russland i hendene på folket i oktober 1917. Tsarveldets fall i februar innleidde den fyrste etappen i den revolusjonære kampen, som skulle bli ei av dei viktigaste hendingane i det 20. hundreåret. Både Russland og den vestlege verda utanfor var prega av krig og hungersnaud, og den russiske revolusjonen fekk stor innverknad langt utanfor landegrensene.»

Dette er arrangementene Nasjonalbiblioteket setter opp:

  • 08. september: Brevet fra tsaren. Den russiske revolusjonen og kongehuset.
  • 14. oktober: Revolusjonære tonar. Erling Sandmo om musikk og revolusjon.
  • 25. oktober: Radikal kjærlighet. Kollontaj og den nye tids seksualmoral.
  • 26. oktober: Revolusjon, kjærlighet og jazz. Nils Petter Molvær.
  • 2. november: Arkivert: Russisk revolusjon. Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo.
  • 6. november: Skjebneåret 1917. Tariq Ali: den russiske revolusjonen i verden. (AVLYST.)
  • 23. november: En ny tid. Gerd-Liv Valla om norsk arbeiderbevegelse etter 1917.
Professor Øystein Sørensen er kritisk til Nasjonalbibliotekets arrangementsserie.

Universitetet i Oslo

Formuleringen professor Sørensen sikter til, er at Lenin og bolsjevikpartiet «la makta og framtida til Russland i hendene på folket i oktober 1917».

– En mer dekkende formulering vil være at Lenin og bolsjevikpartiet grep makten og la den i hendene på seg selv, sier Sørensen, som også stusser over arrangementslisten:

– Når man ser på arrangementene, får man vel ikke akkurat inntrykk av at Nasjonalbiblioteket har lagt opp til et skarpt kritisk søkelys på Oktoberrevolusjonen og følgene av den.

Ofrene for revolusjonen

– Arrangementsserien bærer preg av en uvilje mot å fokusere på ofrene for revolusjonen, sier Fredrik Mellem, som er leder i Oslo Arbeidersamfunn og Ap-politiker.

Mellem skrev nylig om det han kalte «Ytre venstres makabre kakefest», hvor han tok et oppgjør med feiringene av Vladimir Lenins oktoberrevolusjon. I kronikken skrev han at «Oktoberrevolusjonen var intet mindre enn et kriminelt statskupp».

– Når Nasjonalbiblioteket setter opp så mange arrangementer i anledning 100-årsmarkeringen, er det påfallende, og veldig ukledelig, at ikke ett eneste av dem handler om hvor lite edel revolusjonen var og hvilken katastrofe den medførte for mennesker i svært mange land, sier Mellem.

Ap-er Fredrik Mellem mener at Nasjonalbiblioteket videreformidler bolsjevikenes propaganda.

Oslo Arbeiderparti

Nasjonalbiblioteket skriver om Lenin og bolsjevikpartiet at de «la makta og framtida til Russland i hendene på folket i oktober 1917»? Er det en god beskrivelse?

– Det er en helt katastrofal beskrivelse. Akkurat den beskrivelsen av revolusjonen var en del av propagandaen som gjorde at bolsjevikene fikk med seg tilstrekkelig mange mennesker på å gjennomføre statskuppet, sier Mellem.

Tok makten fra folket

– Nasjonalbibliotekets framstilling er historieforfalskende, sier Civita-historiker Bård Larsen, som blant annet har skrevet bøkene Storebror dreper! Om totalitarisme (Civita, 2008) og Idealistene – om venstresidens reise i det autoritære (Civita, 2011).

Larsen refererer til Nasjonalbibliotekets beskrivelsen av at Lenin og bolsjevikpartiet «la makta og framtida til Russland i hendene på folket i oktober 1917».

– Lenin innførte et diktatur. Han forbød all organisasjonsfrihet. Han likviderte resten av venstresiden, både de liberale og frihetlige på venstresiden og konkurrenter blant bolsjevikene.

Det er paradoksalt, mener Larsen, at den første sosialistiske statsmakten forbød folk retten til å organiser seg i frie fagforeninger.

– Bolsjevikenes kupp var en elitistisk maktovertakelse. Den russiske befolkningen ante ikke hva som foregikk. De var bønder, livegne og analfabeter.

– Lenin avblåste det begynnende demokratiet og innførte diktatur og tyranni, sier Civita-historiker Bård Larsen.

Hans Kristian Thorbjørnsen

I stedet for at Lenin la makten i folkets hender, tok han den fra dem, mener Larsen.

– Tsaren hadde allerede abdisert etter «februarrevolusjonen». Man var i ferd med å organisere valg. Lenin avblåste det begynnende demokratiet og innførte diktatur og tyranni. Et kupp av bolsjevikenes slag kunne ikke ha stått fjernere fra folkeviljen, sier Civita-historikeren.

Katastrofe for venstresiden

Nasjonalbibliotekets arrangementsserie er overraskende ubalansert, mener Larsen.

– Ingen av arrangementene forklarer at bolsjevikenes kupp etablerte den første totalitære statsmakten, og panelene ser ut til å bestå av nye og gamle venstreradikale, sier Larsen.

Hvis Nasjonalbiblioteket skulle ha forholdt seg til forskningsfronten, så handler den vel så mye om den russiske revolusjonens virkningshistorie, mener Larsen.

– Effektene av revolusjonen var en lang rekke totalitære og autoritære regimer som skulle koste opp mot 100 millioner mennesker livet, sier Larsen.

– Nasjonalbiblioteket har et ansvar for å formidle en ganske bred tolkning av historien, sier Larsen.

Oktoberkuppet var dessuten en katastrofe for den internasjonale arbeiderbevegelsen og den vestlige venstresiden, som i hvert fall fram til murens fall ble plaget av en kontinuerlig kriging mot totalitære og autoritære kommunistiske ideer, forklarer Larsen.

– Nasjonalbiblioteket skal være nasjonens hukommelse og har et ansvar for å formidle en ganske bred tolkning av historien, mens denne arrangementsserien ser ut som en lekegrind arrangert av Klassekampen eller Manifest, sier Larsen.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Nasjonalbiblioteket beklager

Ida Berntsen, avdelingsdirektør for kulturformidling og informasjon i Nasjonalbiblioteket, har besvart Minervas spørsmål på mail.

– Hvorfor har dere valgt å skrive at «Lenin og bolsjevikpartiet ‘la makta og framtida til Russland i hendene på folket i oktober 1917’»?

– Den formuleringen er en faktisk feil, og det beklager vi. Den gjenspeiler heller ikke seriens tema.

– Det er en feil, og det beklager vi.

– De vi intervjuer, mener Lenin innførte et diktatur. Er NB av en annen mening?

– Det er ikke Nasjonalbibliotekets oppgave å gjøre noen moralsk vurdering av revolusjonen eller Lenin. Dette gjelder for øvrig i all vår formidling av historiske hendelser. Teksten vi har publisert kan gi det inntrykket. Det er en feil, og det beklager vi.

– Hvem er det som har skrevet programteksten?

– Teksten er skrevet i redaksjonen som jeg leder.

– Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre har bakgrunn fra den radikale venstresiden og fortsetter å kalle seg kommunist. I hvilken grad har han vært involvert?

– Aslak Sira Myhre har ikke vært involvert i utformingen av denne teksten. Han har sett igjennom teksten til det arrangementet han skal ha med professor i historie, Erling Sandmo, som omhandler den norske avisdekningen av den russiske revolusjonen.

– Mellem sier at: «Når Nasjonalbiblioteket setter opp så mange arrangementer i anledning 100-årsmarkeringen, er det påfallende, og veldig ukledelig, at ikke ett eneste av dem handler om hvor lite edel revolusjonen var og hvilken katastrofe den medførte for mennesker i svært mange land.» Hvorfor ikke ett arrangement om dette?

– Nasjonalbibliotekets oppgave er blant annet å formidle innholdet i samlingen vår – den norske kulturarven – til et bredt allment publikum gjennom arrangementer, utstillinger og utgivelser. I denne formidlingen bruker vi også historiske nedslagspunkt som ramme. Den russiske revolusjon er en av flere betydelige omveltninger i det tyvende århundre, og British Library hadde blant annet en stor utstilling om den russiske revolusjonen i vår. Nasjonalbiblioteket ser på nedslagspunktene fra revolusjonen, slik de er representert i våre samlinger. Serien er tematiserende, det er ikke en feiring. I det første arrangementet i denne serien knyttet Tor Bomann-Larsen sitt foredrag til den kongelige korrespondansen mellom den norske kongefamilien og tsar Nikolai II, og her ble for øvrig en del av de perspektivene som etterlyses, tatt opp, svarer Berntsen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden