Ideer

Nasjonenes velstand

Adam Smiths hovedverk har endelig kommet ut på norsk. Åshild Sonstad har gjort en imponerende jobb med oversettelsen.

Adam Smiths hovedverk har endelig kommet ut på norsk. Åshild Sonstad har gjort en imponerende jobb med oversettelsen.

  

Adam Smith, Nasjonenes velstand. Bok III-V.
Oversatt av Åshild Sonstad.
Sonstad Forlag, Trondheim, 2011.

  

Adam Smiths Wealth of Nations fra 1776 er en av samfunnsøkonomiens store klassikere.   Åshild Sonstads ambisiøse prosjekt med å oversette boken til norsk er nå fullført med et nytt bind som dekker Bok III-V. Det dreier seg ikke om en fullstendig oversettelse men om et utvalg — et omfattende utvalg — av de mest sentrale delene av boken.

Sonstad er også i gang med å oversette Smiths andre hovedverk, The Theory of Moral Sentiments. Første del av Moralske følelser kom i 2007, og andre del skal etter planen komme ut i 2013.

Utgangspunktet for moderne samfunnsøkonomi
Adam Smiths økonomiske hovedverk markerer begynnelsen på samfunnsøkonomi som det faget vi kjenner i dag. Det hadde selvfølgelig vært skrevet mye om samfunnsøkonomi før Smiths tid; han begynte ikke på bar bakke. Men Smith var den første som gav faget en struktur som er gjenkjennelig for nåtidens økonomer og moderne lesere. Denne strukturen er blant annet kjennetegnet ved at Smiths analyse har to hovedkomponenter som vi finner igjen i moderne samfunnsøkonomi: En positiv eller deskriptiv, og en normativ.

Den viktigste delen av Smiths positive økonomiske teori er hans teori om prisdannelsen under alternative forutsetninger om markedsstrukturen. Den grunnleggende forutsetningen er at økonomiske aktører motiveres av egeninteresse. Innenfor rammen av en markedsøkonomi med fri etablering vil ressurseierne, både arbeidere og kapitalister, søke til de sektorer av økonomien der de kan få høyest avkastning. Egeninteresse leder dem altså til å bruke sine ressurser der betalingsviljen er størst.

Den merkantilistiske reguleringspolitikken skapte hindre for en slik fri flyt av ressursene, noe som i følge Smith var skadelig for samfunnsinteressen.

Det er ikke uvanlig å høre folk si at frie markeder skaper ulikhet, men dette er en påstand som er lite meningsfylt hvis vi ikke har et alternativt system å sammenligne med.

En viktig innsikt hos Smith er at selv om fri konkurranse er i samfunnets interesse, er den ikke nødvendigvis i den enkelte produsents interesse. Det beste for den enkelte ville være å etablere et monopol, eller i alle fall å inngå en avtale med sine konkurrenter med sikte på å begrense konkurransen. Staten burde derfor se det som sin oppgave — i den grad det er mulig — å beskytte den frie konkurranse både mot staten og markedsaktørene selv.

Fri konkurranse skaper økonomisk vekst, og de ekspanderende markedene genererer i neste omgang mer vekst gjennom å legge grunnlaget for spesialisering og produktivitetsøkning og dermed økt velstand.

Smith selv så på denne sammenhengen som så viktig at han innledet boken med det berømte eksempelet med nålefabrikken der spesialiseringen har ført til at den enkelte arbeider kan produsere flere tusen ganger så mange nåler som han kunne klart dersom han hadde arbeidet på egen hånd.

Hvilket økonomisk system er det beste
Nå til Smiths normative teori: Hvilket økonomiske system er det beste for samfunnet? Hans svar på dette er langt mer nyansert enn hva mange senere kommentatorer, både tilhengere og kritikere, har gitt ham kredit for.

Hans berømte metafor om den usynlige hånd, der den enkelte blir ledet av sin egeninteresse til å fremme samfunnsinteressen, må åpenbart tolkes som et sterkt argument for å la samfunnets ressursbruk styres av frie markeder og ikke av offentlige reguleringer.

Men Smith er samtidig tydelig på at markedsøkonomien trenger staten, både for å legge de nødvendige institusjonelle rammer for markedene og for å sørge for tilgang på fellesgoder, altså goder som er av en slik natur at det ikke er lønnsomt for noen enkelt aktør å frembringe dem, selv om det kan være i høyeste grad lønnsomt ”for a great society.”

Med andre ord må staten skape en ramme for markedsøkonomien som er slik at det oppstår harmoni mellom egeninteressen og samfunnsinteressen.

Men hva er egentlig denne samfunnsinteressen? Her er ikke Smith krystallklar. Enkelte steder synes han å identifisere samfunnsinteressen med nasjonalinntekten — ”the annual revenue of society”. Men han sier også at:

”Forbruk er målet og meningen med all produksjon, og produsentens interesser bør tas hensyn til bare i den grad det er nødvendig for å fremme konsumentens interesser.”

Smith refererer her til konsumenten og produsenten i entallsform — et smart grep som glatter over et vanskelig punkt i argumentasjonen. For er det klart at alle konsumenter, rike som fattige, har de samme interesser?

Svaret er åpenbart nei. Rike godseiere er også konsumenter, men deres egeninteresse ligger i høye kornpriser, mens fattige industriarbeidere er interessert i at prisene skal være lave.

Som god teoretiker valgte han sine forutsetninger etter hvilke problemer han skulle analysere.

Når Smith i dette sitatet skjærer alle konsumenter over en kam, må vi kanskje forestille oss at han refererer til en slags gjennomsnitts- eller representativ konsument. Et økonomisk system som gjør nasjonalinntekten så stor som mulig, vil også være i den gjennomsnittlige eller representative konsuments interesse.

De rike og de fattige
Fokuset på gjennomsnittskonsumenten i denne sammenheng må ikke skygge for det faktum at Smith var langt fra blind for ulikheter i samfunnet og for spørsmål som angår sosial rettferdighet.

Spredt omkring i Wealth of Nations finner vi en rekke kommentarer til forholdet mellom rike og fattige i samfunnet, som levner liten tvil om hvor hans sosiale sympatier ligger. Men han trodde ikke at de fattiges interesser var tjent med det merkantilistiske systemet som var hovedmålet for hans samfunnskritikk, og som bygget på utstrakt bruk av markedsregulering og offentlige privilegier.

Det er ikke uvanlig å høre folk si at frie markeder skaper ulikhet, men dette er en påstand som er lite meningsfylt hvis vi ikke har et alternativt system å sammenligne med. Et system som er bygget på reguleringer og privilegier skaper også ulikheter.

Å innføre markeder og konkurranse i et slikt system vil virke utjevnende i forhold til slike ulikheter, og det kan meget vel være i lavinntektsgruppenes interesser. (John Stuart Mill, som for øvrig hadde adskillig sympati for sosialistiske ideer, kritiserte av denne grunn sosialistene for deres utfall mot markeder og konkurranse.)

Man kan forundre seg over moralfilosofen Smiths understreking av egeninteressen som den positive drivkraften i det økonomiske systemet. Mange har funnet det paradoksalt at forfatteren av The Theory of Moral Sentiments (1759) skulle ha en slik oppfatning, for denne boken understreker menneskets natur som moralsk reflekterende og altruistisk.

Det er imidlertid verdt å merke seg at Smith selv åpenbart ikke så noen slik motsetning mellom de to bøkene, for han utgav to reviderte utgaver av Theory of Moral Sentiments etter at Wealth of Nations hadde utkommet i 1776, og det uten å forandre på det grunnleggende budskap i boken.

Så hvordan kan vi forene de tilsynelatende ulike menneskesynene som kommer til uttrykk i de to bøkene? Jeg for min del vil fremheve to ”løsninger” på dette problemet.

For det første: Egeninteresse er et begrep som ikke har et helt presist og entydig innhold. Det blir ofte tolket svært snevert i retning av det å være ensidig opptatt av personlig inntekt og levestandard. Men det egeninteressebegrep som motiverer ens adferd, kan godt tenkes å være adskillig videre og tilpasset moralske leveregler for samkvem med andre.

Det er ikke urealistisk å tenke seg at en ellers profittmaksimerende bedriftsleder pålegger seg selv en regel om at det er visse transaksjoner som han av moralske grunner ikke engasjerer seg i.

Moderne økonomisk teori gir oss bare ett av flere perspektiver vi kan anlegge både på dagens samfunn og historien.

For det andre: Det som bestemmer vår adferd, varierer med hvilken sosial eller økonomisk arena vi opptrer på, noe som igjen bestemmer vårt handlingsrom. Som næringsdrivende eller forbruker opptrer vi på arenaer der vår mulighet til for eksempel å påvirke inntektsfordelingen i samfunnet eller nasjonens politiske institusjoner er svært begrenset. Som forbruker eller produsent er vi derfor i all hovedsak begrenset til å fremme vår egeninteresse.

Når vi opptrer på andre arenaer, for eksempel som politiske aktører, har vi helt andre muligheter til å påvirke slike forhold, og våre handlinger vil derfor avspeile andre aspekter av våre preferanser og verdier enn de som kommer til uttrykk i markedet. Det er derfor ikke Adam Smiths fullstendige menneskesyn som avspeiles i hans adferdshypoteser i Wealth of Nations. Som god teoretiker valgte han sine forutsetninger etter hvilke problemer han skulle analysere.

Hvorfor skal vi lese Adam Smith i dag?
Det finnes de som mener at Smith har noe å si oss som har gått i glemmeboken hos moderne økonomer, og at lesningen av Wealth of Nations til og med kan hjelpe oss til å løse den internasjonale finanskrisen. Jeg synes for min del at det er å skyte over målet.

Det man først og fremst får igjen for å lese Smith i dag, er en dypere innsikt i samfunnsøkonomiens idéhistorie og dermed et videre og mer reflektert perspektiv på moderne samfunnsøkonomi som et fag som har vært og fremdeles er i stadig utvikling.

At moderne fremstillinger av faget ofte virker snevre sammenlignet med Smiths brede perspektiver på økonomi, filosofi, historie og statsvitenskap, avspeiler det forhold at teorien er blitt mer presis og operasjonell; den er anvendbar på en måte som Smiths versjon ikke var det.

Derfor er det til moderne samfunnsøkonomer og ikke til Smith vi bør gå for råd om hvordan vi kan håndtere vår samtids økonomiske problemer. Ikke desto mindre har vi godt av å bli minnet på at moderne økonomisk teori gir oss bare ett av flere perspektiver vi kan anlegge både på dagens samfunn og historien.

Åshilds Sonstads oversettelse er her som i det første bindet av god kvalitet. Det er selvfølgelig noen spesielle utfordringer ved å oversette en så gammel tekst. Språket bør være lett tilgjengelig for en moderne leser, men samtidig bør teksten minne oss om at det er en gammel bok vi leser. Denne balansen mestrer Sonstad fint — med noen få unntak

Mrenger vi en norsk oversettelse av Wealth of Nations? Det må understrekes at alternativet til å lese oversettelsen ikke bare er å lese den fullstendige versjonen av originalen. På engelsk er det flere bøker med lignende tekstutvalg som det er lett å skaffe seg, og Smiths språk er heller ikke — med litt øvelse – spesielt vanskelig å forstå for en som er vant til å lese moderne engelsk.

Likevel kan jeg tenke meg at mange, spesielt de som ikke så lett kobler Smiths formuleringer til moderne økonomisk terminologi, vil synes at det er lettere å lese ham i norsk språkdrakt, og at oversettelsen derfor vil fylle et behov.

I alle fall er det en imponerende innsats Åshild Sonstad har gjort med dette oversettelsesprosjektet. Når hun også blir ferdig med Moralske følelser, vil vi ha en norsk Smith-utgave som det står stor respekt av.

  • Agnar Sandmo (f. 1938) er professor ved Norges Handelshøgskole

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden