Litt dødsangst er fint å ha

I gamle dager var det en del frykt rundt at barn kunne ta skade av voldelige videospill. Video er for lengst historie. Debatten vi derimot ikke har tatt, er hvorfor vi elsker å se vikinger drepe hverandre i Netflix-serier. Den norrøne kulturen med sine dødskulter og forventninger om å komme til Valhall, har inntatt populærkulturen med stor kraft, internasjonalt.

Vikings, for eksempel, bygget rundt Ragnar Lodbrok, en nordisk småkonge som skal ha levd på 700 eller 800-tallet, hans sønner og kvinner. Vi vet ikke engang sikkert hvor han levde, om det var i Norge, Sverige eller Danmark. Vi vet bare at den virkelighetsinspirerte serien går sin seiersgang mens sesongene ruller på.

Irsk-kanadiske Vikings er i praksis en såpeopera fra vikingtiden, drevet ikke bare av jaget etter makt, rikdom og territorier, men dramatiske kjærlighetshistorier. Bokserien Jomsviking av Bjørn Andreas Bull-Hansen, utgitt på Gyldendal, er en lesersuksess, solgt og oversatt til flere land. Også denne med en kjærlighetshistorie som rød tråd gjennom bok etter bok. I både bøker og serier beskrives store slag, henrettelser, ofring av mennesker og groteske avstraffelser. Henrettelser, blodørn der ryggen skjæres opp og lungene løftes ut på ryggen som vinger, var et ærefult ritual å utsettes for om en høvding ble tatt til fange av fiender. Rangar Lodbrok endte sitt liv i en ormegrop etter flere døgn i et bur heist opp i luften.