Negativ klimastreik

Skolestreik er skulk og ikke streik, og helt uten virkning på klimapolitikken. Det rammer kun elever og medelever.

Publisert   Sist oppdatert

Den svenske tenåringen Greta Thunberg er blitt en internasjonal miljøstjerne etter sin berømte «Skolstrejk för klimatet». Dette har spredt seg til flere land, og Fredrik Eidesen og Mina Klasson i Grønn Ungdom i Rogaland støtter skolestreik som virkemiddel.

«Mediene svikter sitt samfunnsoppdrag når de velger å fokusere så lite på skolestreik for klimaet (her til lands)», skriver de i Aftenposten.

Jeg skal derfor gjøre en forskjell, som det heter på dårlig norsk, og skrive om skolestreik her i avisen (og hopper dermed etter kollega Pål Mykkeltveit, som skrev om det for en uke siden).

Hvem går skolestreiker utover?

Først: Eidesen og Klasson skal ha ros for at de midtveis i egen tekst forstår at det er skulking, ikke streik, det  er snakk om. For det er altså skulk og ikke streik: Streik er et virkemiddel i arbeidslivet som partene har omforente normer for. Arbeidstagere har ingen rett til å bare ringe til arbeidsplassen og si at nå gidder jeg ikke jobbe, for det er noe jeg er misfornøyd med i samfunnet.

Hadde det i det minste vært klimaet på skolen de streiket for! Hadde min skole hatt farlig muggsopp i veggene, kunne jeg sikkert funnet på å si fra til media og skulke de timene.  Eller hadde det nå i hvert fall vært slik at skolen var en vesentlig kilde til utslipp av CO2.

Men den viktigste grunnen til at dette ikke er snakk om streik, er at streik er et virkemiddel for å presse noen til å endre adferd. Skulk er et virkemiddel for å føle seg kul. Hvordan vet vi det? Jo, hvis arbeidstagere tas ut i streik, er det noe som går utover arbeidsgiver. Produksjonen stopper opp. Salget skrumper inn. Kapitalistens profitt forsvinner.

Men hvem går en elevstreik utover? Plager den rektor og andre lærere? Hvis jeg hadde vært lærer og forberedt et opplegg i integralregning, uten at noen møtte opp, ville jeg fått min lønn som vanlig. Jeg kunne tilbragt mye tid med kaffe på lærerværelset, og jeg kunne ført ureglementert fravær på hele hurven. Siden vi nå har noe som heter fraværsgrense, kunne jeg dessuten more meg med å inngå veddemål med samfunnsfagslæreren om de kom tilbake før de mistet karakteren eller ikke

Streikende NAV-brukere?

For i utgangspunktet går en skolestreik først og fremst utover elevene som lar være å motta en velferdstjeneste. Hadde vi ikke vært så urimelig imøtekommende overfor ungdom, ville vi sammenlignet dem med sosialhjelpsmottagere som «streiket for klimaet» og takket nei til utbetalingene.

Dernest går det utover medelevene. For hvis vi går tilbake til vår matematikklærer, ville han nok forsøkt å hjelpe de streikende litt ekstra når de kom tilbake, og dermed ville han også få mindre tid til de svakeste (om man fortsatt kan man si det), som er langt unna aktivisme og velskrevne kronikker.

Høyt elevfravær er altså ikke som høyt fravær på en pølsefabrikk, som går utover pølsene. Det går kun utover elevene, også de som møtte opp og er klar for ny økt, men opplever at tid må brukes på å repetere stoff for dem som var borte.

Hvis denne skolestreiken begrenser seg til én dag, gjør det ikke all verden for den enkelte elev. I alle fall ikke de flinke, de som gjerne fører an i sånne saker. Men på makronivå, for å snakke som en økonom, er elevfraværet likevel stort. Det er mange lærere som den dagen ikke får gjort jobben optimalt. Og et eller sted der ute er det da – dette forstår man helt uten integralregning, med ganske alminnelig statistikk – en uskyldig elev ekstra som stryker i matte. En som akkurat lå helt i grenseland.

Andre elevstreiker: For økt lærerlønn?

Klimastreikerne er kanskje motivert av andre politiske aksjoner vi kaller streik – for eksempel sultestreik. Men de fleste sultestreikende gjør det i en konkret protest mot en berørt part: en fange som sultestreiker mot forholdene i fengselet, for eksempel. Kanskje rammer det bare den sultestreikende selv – men det rammer også omdømmet til fengselet og myndighetene.

Og hvilke andre saker skal elever skolestreike for? Lavere skaft? Strengere innvandring? Er det greit å skulke skolen for å øke eller senke formuesskatten? Elevstreik for høyere lærerlønninger?