Debatt

Nei, kvinner må ikke tilbake til kjøkkenbenken

Hvis et par får tre barn i løpet av ti år, så ville kvinnen, etter Skard og Nylanders logikk, måtte være hjemme i rundt seks av årene, skriver Amanda Schei.

Bilde: Pixabay

Det er ingen motsetning mellom barns beste og likestilling, slik radikalfeministene Torild Skard og Gro Nylander hevder i dag.

I et intervju i Vårt Land i dag – «Vil ha mor lenger hjemme med småbarn» – mener radikalfeministene Torild Skard og Gro Nylander at barnehagepolitikken, i likestillingens navn, har gått for langt. Arbeidslivet bør bli mer fleksibelt «slik at mor kan være lenger hjemme med barn», mener de.

Det underliggende premisset er at far ikke har en like sterk naturlig tilknytning til barnet sitt som mor, og ikke har et selvstendig behov for å tilbringe tid med barnet: «Det er dramatisk å endre morsrollen, og legge mindre vekt på tilknytning mellom mor og barn», sier Skard.

Ifølge Skard og Nylander bør ettåringer heller være med mor enn å gå i barnehagen: «I den alderen må de først og fremst være sammen med dem de er glade i og trygge på – det er i første omgang mor», sier Nylander. Skard mener barnet ikke er psykologisk rustet til å takle en større sosial krets før i sitt tredje leveår.

Vi kan fint ha en debatt om praksisen med å sende ettåringer i barnehagen, og perspektivene til Skard og Nylander er ganske forfriskende.

Men når de mener at mor har en sterkere tilknytning til barnet enn far, er det grunn til å reagere. Skard og Nylander bygger opp om gamle myter om kjønnsroller, som at kvinner er mer omsorgsfulle enn menn. Og hvis mange overtar retorikken deres, kan mytene fort bli en del av den kollektive sannheten vår igjen. Det tjener hverken likestillingen eller barna på.

Seks år hjemme

Skulle vi tatt Skards og Nylanders bekymringer på alvor, hadde man i praksis sendt kvinner tilbake til kjøkkenbenken.

Det er ironisk å tenke på, for Skard og Nylander var i sin tid selv med på å kjempe for utvidet barnehagetilbud. Mye av poenget med barnehager har vært å avlaste mor slik at hun kan ha en egen karriere og være økonomisk selvstendig. Da det nesten ikke fantes barnehager, var barnepass en del av kvinnenes ubetalte arbeid.

Perioden hjemme ville føre til at mor ikke kunne konkurrere på like vilkår.

Hvis et par får tre barn i løpet av ti år, så ville kvinnen, etter Skard og Nylanders logikk, måtte være hjemme i rundt seks av årene. De seks årene ville typisk komme i den mest kritiske perioden av et arbeidsliv, og perioden hjemme ville føre til at mor ikke kunne konkurrere på like vilkår med menn eller barnløse kvinner i samme alder.

At kvinner får barn og bruker mer tid på dem enn menn, er noe av grunnen til at vi i dag har få kvinnelige ledere og professorer. Hjemmet er en av de arenaene hvor menn og kvinner fortsatt ikke er likestilte, og vi må håpe at dagens reformer kan gjøre noe med dette.

Ennå ikke abonnent? Les så mye du vil for kun 49,- i måneden! Bestill her.

Barns beste

Skard og Nylander er redde for at det er skadelig for ettåringer å være i barnehage, og de viser til forskning fra Allan Schore, som advarer om at dersom barn ikke får den rette omsorgen i tidlig alder, kan det slå ut i voldelig atferd, depresjon og sykdom senere.

Men det er ingen motsetning mellom å være i barnehage og å få god omsorg. En nyere norsk studie viser at jo lengre tid barna er i barnehagen, jo mindre aggressive er de. En annen norsk studie viser at foreldrene flest er fornøyde med barnehagetilbudet til ettåringene.

Det er ingen motsetning mellom å være i barnehage og å få god omsorg.

Barnehagen er en av de viktigste arenaene for sosial utjevning og mestring, og barnehagen er det stedet utenfor familien som har mest å si for å sikre god oppvekst hos barn.

Vi har allerede gode barnehager i Norge, og de siste årene har fokuset vært vel så mye på at barnehagen skal holde høy kvalitet, som på at den skal bidra til likestilling. Hvem som helst skal ikke ta seg av, yte omsorg til og overta noe av oppdragelsen for barna.

Løsningen er ikke å sende kvinner tilbake til kjøkkenbenken, men å fortsette å stille høye krav til barnehagene. Det er ingen motsetning mellom barns beste og likestilling.

Les svar fra Gunhild Maria Hugdal: Hva har kjøkkenbenken med saken å gjøre?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden