Mediekritikk

Nei, NTB: Abort blir ikke forbudt i Alabama med det første

Mange frykter at en mer konservativ Høyesterett vil fjerne retten til selvbestemt abort i USA.

Bilde: TitiNicola

En amerikansk delstat kan ikke på egen hånd fjerne retten til selvbestemt abort. Det er også grunn til å tvile på at Høyesterett kommer til å gi dem den retten.

NTB har i dag sendt ut en melding som sier at:

«Den folkevalgte forsamlingen i delstaten Alabama i USA har godkjent en lov som i praksis forbyr abort, med ett unntak – hvis den gravide kvinnens liv er i fare.

Den kontroversielle abortloven ble godkjent torsdag og skal videre til delstatens republikanske guvernør Kay Ivey for endelig godkjenning. Om den passerer, blir den USAs strengeste abortlov.»

Det er en åpenbar mangel i meldingen, nemlig at det ikke nevnes at dette er grunnlovsstridig. Retten til selvbestemt abort ble avklart av Høyesterett i 1973 – Roe v. Wade.

Tvert imot kan de som leser meldingen, slik den er gjengitt av blant annet Aftenposten, Nettavisen og NRK, få inntrykk av at forbudet faktisk trer i kraft dersom guvernøren godkjenner det. Slik er det altså ikke. Det fremkommer også i dekningen til VG og Dagbladet.

Washington Post oppklarer:

“Those who backed the new law said they don’t expect it to take effect, instead intending its passage to be part of a broader strategy by antiabortion activists to persuade the U.S. Supreme Court to reconsider the landmark 1973 Roe v. Wade ruling, which legalized abortion nationwide.”

Kjernen i retten til selvbestemt har ikke vært alvorlig utfordret etter 1973, men det er stadig en kamp om hvordan loven skal praktisere, og mange slike avklaringer har vært oppe i Høyesterett.

Det handler blant annet om hvor tidsgrensen skal gå. I 1992 – Planned Parenthood v Casey ble den tidligere grensen etter andre trimester oppmyket, og erstattet med tidspunktet der fosteret kan overleve utenfor morens kropp, normalt satt til 23 eller 24 uke – altså langt ut over de 12 ukene som gjelder i Norge.

Det handler også om at mange konservative stater legger praktisk hindringer i veien for den som vil ta abort – utover at Kongressen har vedtatt at føderale midler ikke skal brukes til abortinngrep. I 2016 annullerte for eksempel Høyesterett et par slike innskrenkninger i Texas i Whole Woman’s Health v. Hellerstedt.

For tiden er det fremste initiativet, vedtatt i 16 delstater, å forby abort etter at fosteret har tydelige hjerteslag, vanligvis etter omkring seks uker, noe som jo vil kraftig redusere tidsrommet for selvbestemt abort og nærmest avskaffe den. Denne og andre innskrenkninger stilles i bero mens vedtakene jobber seg igjennom det føderale rettssystemet, før man til slutt regner med at Høyesterett igjen skal ta stilling til viktige prinsipper, og kanskje selve Roe v. Wade.

Dersom Høyesterett skulle omgjøre denne retten, vil det ikke innebære et føderalt forbud mot abort, men at delstatene får tilbake myndigheten. Da vil en rekke stater sterkt innskrenke retten til selvbestemt abort, mens andre vil beholde den.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

**

Til slutt en personlig vurdering: Etter at Trump har utnevnt to konservative høyesterettsdommere, har mange spekulert i at retten til fri abort står for fall. Jeg har tidligere skrevet om dette, og de som er interessert kan følge lenkene nedenfor. Min vurdering er at retten til selvbestemt abort ikke er i fare.

Men det er en vurdering, og ingen vet fasiten, siden flere av de fem konservative dommerne ikke har gitt klare indikasjoner. Min vurdering er at Thomas og Alito ganske sikker vil omstøte retten til selvbestemt abort. Når det gjelder de to Trump-utnevnte, Gorsuch og Kavanaugh, er det usikkerhet. Men jeg er rimelig sikker på at høyesterettsjustitiarius Roberts ikke vil omstøte den.

Dermed trenger abortmotstanderne ytterligere en ny konservativ dommer (minst) til erstatning for en av de fire liberale.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden