Minerva

Nei til ACER kan føre Norge i skammekroken på neste klimatoppmøte

Nei til ACER kan føre Norge ut i klimakulden.

Bilde: NOAA Satellites

Et nei til ACER vil få konsekvenser for det norske klimamålet for 2030.

– EU kan reagere mot et norsk veto ved å fryse alt samarbeid på energi eller på klima, sier stipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Torbjørg Jevnaker.

– Det norske klimamålet for 2030 er betinget av tilgang på fleksible mekanismer, og det kan vi få innenfor EU-boblen. Dersom den muligheten stenges hvis klimasamarbeidet med EU legges på is, må Norge se seg rundt andre steder etter fleksible mekanismer.

Fleksible mekanismer vil si at Norge bidrar økonomisk til tiltak som kutter utslipp av klimagasser i andre land, og kan godskrive utslippsreduksjonene i eget klimaregnskap.

– Det vil være dårlig for norske næringer som da må forholde seg til et helt annet opplegg enn det europeiske samarbeidet de har lagt opp til, forklarer Jevnaker.

I ytterste konsekvens kan mangel på fleksible mekanismer bety at det norske klimamålet forlates.

– Da vil Norge havne i skammekroken på neste internasjonale klimatoppmøte.

22. mars skal Stortinget ta stilling til forslaget om at Norge skal gå inn i EUs energibyrå ACER ved å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Da vil Norge, som er en del av det indre marked Norge er knyttet til gjennom EØS-avtalen, godta ytterligere krav fra EU om felles reguleringer og ordninger for et tettere energimarked i Europa.

Les også: SV svarer: – ACER er ikke et klima- og miljøsamarbeid».

Positivt for klimaet

Store deler av fagbevegelsen og politiske partier på venstresiden har protestert. De hevder ACER-samarbeidet innebærer å avgi mer suverenitet til EU.

Selv om flere er skeptiske til ACER, har næringslivet og miljøorganisasjoner som klimastiftelsen Zero støttet ACER. De mener felles spilleregler på energiområdet er en forutsetning for vellykket klimapolitikk.

Jevnaker sier at energisamarbeid kan tilrettelegge for et fossilfritt kraftsystem

– Mange mener at markedsintegrasjon vil gjøre det lettere å fase inn fornybar energi, fordi vi da kan trekke på hverandre for å balansere kraftsystemet, sier Jevnaker.

I Norden gjør vi det allerede, forteller hun, for norsk vannkraft har gjort det mulig for Danmark å bytte ut kull med vindkraft.

Torbjørg Jevnaker, stipendiat ved UiO, sier EU kan reagere ved å fryse norsk klima- og energisamarbeid ved nei til ACER. Foto: Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo

Sen debatt

Regjeringspartiene og Miljøpartiet De Grønne har sagt at de vil støtte ACER-forslaget, som behandles i Energi- og miljøkomiteen og Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. De har frist til 20. mars med å avgi sin innstilling, som skal debatteres i Stortinget 22. mars.

Rødt, SV, Senterpartiet og KrF vil si nei. Arbeiderpartiet har vært delt i saken, men onsdag vedtok flertallet i landsstyret å gå inn for å støtte deltagelse i ACER med visse krav om norsk eierskap. Dermed er det flertall i Stortinget.

Enkelte har hevdet at det trengs mer kunnskap om hva deltagelse i ACER vil bety.

Diskusjonen om ACER har imidlertid kommet altfor sent, mener Jevnaker. EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt allerede i 2009, og de er godt i gang med å forhandle om den fjerde pakken. Det er dermed grunn til å tro at vi vil få en fremtidig debatt om Norge skal innlemme fjerde pakke også en gang i fremtiden.

– Med EØS-avtalen ligger vi i Norge et skritt bak hele veien, sier Jevnaker.

Kritikerne argumenterer også for at tettere integrasjon på energiområdet betyr suverenitetsavståelse.

Men det er ikke ACER som vedtar energilovene. EUs utøvende organ, Europakommisjonen, foreslår og iverksetter ny politikk, men alle politiske forslag må gjennom de lovgivende organene Rådet og Europaparlamentet. EU og ACER kan ikke kommandere medlemslandene til å bygge kraftkabler.

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt allerede i 2009, og de er godt i gang med å forhandle om den fjerde pakken.

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt allerede i 2009, og de er godt i gang med å forhandle om den fjerde pakken.

– Det er fortsatt nasjonale myndigheter som vil bestemme hvem som får konsesjon til å bygge. ACER jobber nedenfra og opp, og har ikke lov til å lage generelle og bindende regler.

Men i noen tilfeller, under svært spesielle betingelser, kan ACER fatte vedtak i enkeltsaker, og i tillegg krever tredje energimarkedspakke en uavhengig reguleringsmyndighet. Det er dette flere av kritikerne er skeptiske til.

– Det er ikke ACER, men summen av mange beslutninger fra de sentrale EU-organene, som er hovedutfordringen for norsk suverenitet. Derfor trenger vi en offentlig samtale om hva EU driver med på energisiden. Norge har ønsket å delta på EUs indre marked. Norges energikunder bor i Europa, og da er markedsadgang i norsk interesse.

Artikkelen fortsetter under lenken.

– At SV sier nei til ACER, er helt utrolig. De velger proteksjonisme foran klima

Aldri brukt vetoretten

– Med den tredje pakken tok EU oss igjen, og kanskje suser de forbi med den fjerde pakken.

Norge har tatt imot både den første og den andre energimarkedspakken. Grunnen til at EUs energipolitikk nå skaper så mye debatt, er at det nordiske kraftsamarbeidet i mange år har ligget lengre fremme enn EU.

– Da har det kostet oss lite å ta imot nye spilleregler fra EU.

Hvis Norge skal si nei til ACER, må det gjøres ved å bruke vetoretten vi har gjennom EØS-avtalen. Men Norge har aldri benyttet seg av vetoretten, og konsekvensene er derfor usikre. Jevnaker understreker at det er vanskelig å si hva som vil skje.

– Norge samarbeider med EU både på energi og klima, og et veto kan få konsekvenser for dette samarbeidet. Vi vet imidlertid ikke helt hva som kan skje, all den tid vetoretten aldri er brukt, avslutter Jevnaker.

Oppdatering fredag kl 11.22: Saken er endret noe etter ønske fra Jevnaker: Følgende setninger er fjernet: «Det er flaut om rike Norge havner i skammekroken på neste klimatoppmøte.» Og: «ACER kan gi en bedre klimapolitikk.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden